I romjulen er det færre barn i barnehagen. Å stenge disse få dagene kan være et godt tiltak, men man må ha en løsning for barna som har foreldre som jobber i samfunnskritiske yrker.
Foto: Utdanning
– Å stenge barnehagene i romjula kan være et godt tiltak, sier statsråden
I romjula er det langt færre barn i barnehagen. Å ha romjulsstengte barnehager kan være et godt tiltak, mener kunnskapsminister Guri Melby.
NB! Artikkelen er oppdatert lørdag kl 1735 med at det ikke kommer en ny smitteveileder i midten av november, men en rapport som skal se på smittevernrådene. Red.
Å stenge barnehagene i romjula vil trolig gi mindre belastning på familier enn ellers i året, og det vil kanskje begrense smitten, er et innspill Utdanningsnytt har fått fra en barnehagelærer.
Vi viderebringer innspillet til kunnskapsministeren.
– Hva tenker du om dette forslaget?
– Dette er noe som barnehagene i dialog med foreldre og kommune må avgjøre. Jeg mener det kan være et godt tiltak, sier Melby.
Men hun minner om at det er noen som er avhengige av barnehagen.
– Foreldre som er i samfunnskritiske yrker, for eksempel. Skal barnehagen stenges, må det finnes en løsning for disse familiene, sier hun.
Tidlig julefri
– Er det et alternativ at skoleåret avsluttes en uke tidligere i år, slik at lærerne også kan vite at de er smittefrie før de møter familie i julen?
– Det er en beslutning som tas av skoleeier. Vi bestemmer rammene, som antall timer og dager for skoleåret, men det er fullt mulig for skoleeier å justere skoleruta, sier Melby.
Les: Dette skjer når man går fra gult til rødt
I dag ble det kjent at videregående skoler går til rødt nivå og at det blir hjemmeundervisning for videregåendeelever i Finnmark, Troms og i Viken.
– Er det aktuelt å komme med noen nasjonale retningslinjer nå?
– Ja, vi har reaktivert ekspertgruppen som i vår vurderte åpningen av samfunnet etter det første utbruddet av pandemien. De skal se på den kunnskapen vi har i Norge og det som finnes av informasjon i andre land, og ta en gjennomgang av smittevernveilederen for barnehage og skole.
– Hva er tidsaspektet på dette?
– De skal jobbe raskt. I midten av november kommer de med en rapport som gjennomgår smittevernrådene og konsekvensene av dem. En del av dette blir blant annet å snakke med lærerforeningene, for eksempel Utdanningsforbundet, sier Melby.
Det viser seg at lærere i liten grad er en utsatt yrkesgruppe.
– Likevel er så mange lærere bekymret. Hauses frykten opp?
– Jeg har virkelig forståelse for usikkerheten som lærere føler. De har en hverdag som er kaotisk og uoversiktlig, og de får ikke den avstanden de vil ha. For oss er det viktig å vise til statistikk som viser at lærere i liten grad er en utsatt yrkesgruppe. Kanskje det kan bidra til å berolige, sier Melby.
De sårbare
Lokale myndigheter innfører nå strenge tiltak og sender elever i videregående hjem fra skolene, først i Viken og i dag ble det kjent at Finnmark og Troms følger etter. Men i oktober var det bare fire videregående skoler som hadde flere enn tre smittede.
– Hvorfor så strenge tiltak?
– Det er viktig at vi stenger uten å ramme grunnleggende samfunnstjenester. Med økt smittetrykk er sjansen for at du møter noen med viruset større enn før, så selv om det er lite smitte på skolene risikerer man ved gult nivå at mange havner i karantene hvis noen blir syk. Vi må veie fordeler og ulemper mot hverandre. Vi gir anbefalinger, men det er kommuneoverlegen som fatter vedtaket, sier hun.
Melby mener det nå er lurt at skoleeier og skoleledelse tar en gjennomgang av gult nivå og ber dem se om det kan gjøres innstramminger. En overgang til rødt nivå, innebærer det at flere elever kan bli sendt hjem for digital undervisning. Ungdomsskolene blir vurdert og det kommer retningslinjer om to uker.
– Ansvaret for hva som skal skje på hver enkelt skole, ligger hos skoleeier. Det kan tenkes eier lar det være opp til skoleleder, men det skal ikke være den enkelte lærers ansvar.
– Skoleledere og skoleeiere har virkelig en jobb å gjøre når de skal prioritere. Hva skal veie tyngst?
– Ingenting skal gå på bekostning av spesialundervisning. Prioriteringen bør ligge hos barna som er sårbare fra før. For mange gikk nedstengningen i vår bra. Mange har foreldre som følger opp og mange elever blomstret. Slik er det ikke for alle, sier Melby.
Hun sier at noen elever trolig bør få muligheten til et mer fysisk oppmøte enn andre.
– Det er viktig at 16-åringen som akkurat har begynt på videregående ikke blir sittende på hybelen eller gutterommet uten oppfølging, sier hun.