Ny regjeringsplattform:
Slik blir den nye barnehage- og skolepolitikken

Onsdag presenterte Arbeiderpartiet og Senterpartiet den nye regjeringsplattformen som de har kalt Hurdalsplattformen.

– For Arbeiderpartiet er dette er en plattform vi er svært godt tilfreds med, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da han åpnet pressekonferansen på Hurdalsjøen hotell onsdag.

Sammen med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum presenterte Norges neste statsminister den nye regjeringsplattformen.

Begge skrøt av samarbeidet i forhandlingsdelegasjonen – og resultatet.

– Vi skal få ned forskjellene, ikke bare sosialt, men også geografisk, sa Slagsvold Vedum.

Mer praktisk skole

Sju sider av Hurdalsplattformen er viet utdanningsfeltet.

– Vi har en satsing på kunnskap og praktisk læring. Det kommer til å merkes med en gang, sa Gahr Støre og ramset opp punkter fra den nye plattformen: Endrede opptakskrav til lærerutdanningen, reversering av avskiltingsvedtaket og en mer praktisk skole.

– Vi har også store ambisjoner for et yrkesfagløft. Fagarbeideren er gullet i det norske arbeidslivet og vi må kvalifisere flere for fagarbeiderjobben, sa Støre.

– Og vi skal gjennomføre en reform for desentralisert utdanning. Vi må bruke både teknologi og vilje til å gjøre utdanning, særlig innen yrkesrettede fag, tilgjengelig flere steder i landet på nye måter. Det er en stor utviklingsreform, fortsatte han.

Dette vil den nye regjeringen gjøre på utdanningsfeltet:

Barnehage

– Redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003. Gratis barnehage fra og med tredje barn som går i barnehagen samtidig.

– Styrke pedagognormen med krav om minst 50 prosent barnehagelærere. Øke andel fagarbeidere med mål om 25 prosent.

– Vil forbedre bemanningsnormen gjennom å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna og gjennomgå finansiering av normen.

– Styrke kompetanseutvikling for barnehageansatte. Flere skal kunne ta fagbrev på jobb.

– Styrke satsing på barnehage i områder med integrerings-, språk og levekårsutfordringer. Gjennomgå og forbedre de behovsprøvde moderasjonsordningene.

– Ikke innføre plikt til kartlegging av språkferdigheter før skolestart.

– Stramme inn regelverket for finansiering av private barnehager. Blant annet regulere kjøp og salg av barnehager strengere og vurdere innføring av meldeplikt og kommunal forkjøpsrett.

– Gi kommunene større mulighet til å styre finansering og krav til private barnehager.

– Innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

Skole

– «Avskiltingen» av lærere utdannet før 2014 blir omgjort. Utover dette består kompetansekravene.

– Erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og som styrker profesjonsfellesskapet i skolen.

– Det skal gjennomføres en opptrappingsplan i skolehelsetjenesten og offentlig psykisk helsehjelp skal bli gratis for pasienter til og med 25 år.

– Styrke tidlig innsats i skolen, blant annet legge til rette for flere spesialpedagoger.

– Bedre overgang fra barnehage til skole med mer aktiv og lekbasert pedagogikk det første skoleåret.

– Sette ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) i skolen med mål om å redusere omfanget av tester og prøver. Ta initiativ til at kommuner skal gjennomgå rapporterings- og dokumentasjonskrav regelmessig.

– Endre nasjonale prøver i dialog med partene. Pågående arbeid med nye progresjonsprøver blir satt på pause.

– Stramme inn privatskoleloven ved å fjerne profilskoler og yrkesfagopplærings som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd. Styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler.

– Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030.

– Styrke elevenes rett til lære- og hjelpemidler tilpasset funksjonsnivå, og sikre alle læremidler på egen målform.

– Lovfeste retten til nynorskelever i språkdelte områder til å fortsette i egne nynorskklasser på ungdomstrinnet.

– Styrke kravet til kvaliteten og omfanget av svømmeundervisning i skolen.

– Sikre alle elever tilgang til skolebibliotek.

– Videreføre lovkravet om leirskole i ny opplæringslov.

– Arbeide for at alle barn og unge skal ha mulighet til å få undervisning på kulturskolen.

– Vektlegge praktiske ferdigheter tydeligere i alle fag, i kompetansemål, i vurderings- og eksamensformer, og i etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.

– Elever i ungdomsskolen skal sikres et tilbud om å velge arbeidslivsfag og minst ett praktisk rettet valgfag. Gi elever mulighet til å velge flere praktiske og estetiske fag.

– Innføre rentekompensasjonsordning for å investering i utstyr og arealer som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisningsmetoder.

– Gradvis innføre et daglig skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen. Skolene skal ha frihet til å organisere dette selv.

– Forebygge mobbing og læringsmiljøutfordringer blant annet ved å gjennomføre et kompetanseutviklingsprogram for ansatte i skolen og krav om beredskapsteam mot mobbing.

– Gjennomgå kapittel 9A i opplæringsloven i dialog med partene i skolen.

SFO

– Gradvis innføre gratis SFO for førsteklassinger.

– Styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i SFO.

Videregående

– Sikre læreplass for alle ungdommer kvalifisert etter Vg2, blant annet gjennom å styrke rammevilkårene til lærebedrifter og stille strengere krav til bruk av lærlinger ved offentlige innkjøp og anbud.

– Bedre dagens fraværsreglement til noe mindre rigid og byråkratisk.

– La fylkeskommunene avgjøre modell for opptak til videregående skole i eget fylke.

– Gjennomføre et utstyrsløft i for yrkesfagene.

– Innføre en særskilt grunnfinansiering av kulturarvskoler.

– Ta i bruk flere alternative opplæringsarenaer. Utvide bruken av praksisbrevordningen til å gjelde alle skoler med yrkesfag.

– Etablere et nasjonalt senter for yrkesfag.

– Vurdere behovet for å styrke utstyrsstipendet og borteboerstipendet i videregående opplæring.

Lærerutdanningen

– Inntakskravet på fire i matematikk til lærerutdanningen blir fjernet. Dette skal erstattes av nye krav til opptak.

– Gjøre lærerutdanningen mer praksisnær og -relevant og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovene i små skoler.

– Gjøre siste året av lærerutdanningen mer yrkesrettet, mer mer praksis.

– Gi flere lærere tilbud om etter- og viderutdanning i praktiske og estetiske fag. Styrke plassen til disse fagene i lærerutdanningene.

– Den nye regjeringen har et mål om å rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket ved å utvikle et eget program for dette. Det skal også settes i gang en ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.

Fagskolene

– Gjennomføre opptrappingsplan med tusen nye fagskoleplasser årlig over fem år.

– Styrke finanseringen av fagskolene, blant annet med mål om å redusere egenbetalingen. Sikre hele landet relevante utdanningstilbud av god kvalitet.

– Gi fagskolelærere bedre muligheter til å utvikle sin pedagogiske kompetanse.

– Opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene.

– Starte opp flere bransjeprogrammer og etter- og videreutdanningstilbud som tar i bruk kapasiteten og kompetansen i fagskolene.

Høyere utdanning

– Tydeligere nasjonale krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær for å styrke et desentralisert tilbud.

– Gjennomgå finansieringssystemet, blant annet med mål om å ivareta en desentralisert struktur.

– Øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler. Bidra til å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner.

– Gjennomgå sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning.

– Utrede lovfesting av om nedleggelse av studiesteder og avvikling av profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan gjøres av styret ved institusjonen alene, men må behandles politisk i Stortinget.

– Legge fram stortingsmelding om profesjonsutdanningene.

– Lansere reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssentre som i hovedsak er eid av fylkene eller har samarbeidsavtaler med eksisterende institusjoner.

– Gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sykepleie- og lærerutdanning.

– Høyskoletilbudet på Nesna blir gjenopprettet etter å ha blitt nedlagt i 2019.

– Trappe opp tallet på nye studieplasser med opptrappingsplan for områder med særlig stort kompetansebehov som for eksempel læreryrket.

– Sette i gang avbyråkratisering i høyere utdanning. Gjennomgå oppgavene til direktoratene, overføre myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementet.

Her finner du hele Hurdalsplattformen.

Må skaffe flertall i Stortinget

Den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir en mindretallsregjering, noe som betyr at de må skaffe støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomført politikken.

Sannsynligvis vil de i størst grad søke støtte fra SV, som allerede har varslet kamp om flere av punktene i Hurdalsplattformen.

DN: Brenna blir kunnskapsminister

Ifølge Dagens Næringsliv er det Arbeiderpartiets Tonje Brenna som blir presentert som ny kunnskapsminister i morgen. Hun er i dag fylkesrådsleder i Viken, og har tidligere blant annet vært generalsekretær i AUF.

Ifølge samme avis får Senterpartiet posten som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen, men avisen har ikke fått bekreftet hvem det blir.

Saken oppdateres.