Bomskudd fra Høyre om språkkartlegging
Debatt: Et pålegg om kartlegging av alle barn, også de barna som ikke har behov for ekstra oppfølging, er både unødvendig og vil kunne virke mot sin hensikt.
De fleste er enige om at det er veldig viktig at flest mulig barn kan norsk når de begynner på skolen. Spørsmålet er hvordan vi skal gå fram. La oss begynne med å snakke sant om utfordringene.
Høyres ordførerkandidat, Saida Begum, ender ofte med å snakke ned barnehagepersonalets arbeid. Med så liten tillit til fagpersonene som i dag står på gulvet og gjør jobben, er det ikke rart at hun og Høyre nok en gang bommer i valg av virkemidler for å sikre alle barn best mulige forutsetninger til å klare skolen.
Forrige gang Høyre styrte hovedstaden, påla de barnehagene å kartlegge alle treåringer, uavhengig av hva dyktige fagfolk mente det var behov for, og de påla alle barnehagene å bruke TRAS. Denne valgkampen vil de ikke lenger pålegge bruk av TRAS, men barnehagene skal like fullt pålegges å kartlegge alle barn, uavhengig av hva barnehagene selv mener er klokt. Jeg vil gjerne minne om at det ligger et krav i rammeplanen for barnehagene at de ansatte skal følge med på barnas språk, og fange opp og støtte de barna som ekstra språkoppfølging. Med andre ord, barnehagene i Oslo språkkartlegger allerede i dag de barna som har behov for det, slik at de får ekstra språkoppfølging. Dette hopper Høyre bukk over, fordi de mangler tillit til personalet.
Et pålegg om kartlegging av alle barn, også de barna som ikke har behov for ekstra oppfølging, er både unødvendig og vil kunne virke mot sin hensikt. Som forsker ved Oslo Met Rolf Bjarne Fasting påpeker, fører ikke kartlegging i seg selv til bedre språkopplæring. I tillegg vil det ta verdifull tid vekk fra samspill med barna, byråkratisere barnehagenes arbeid og spre en følelse av mistillit fra kommunens ledelse til personalet som står i arbeid til knes: «Hvorfor lytter de ikke til oss?»
Og det er det vi må – lytte! I tillegg til behovet for flere faglærte ansatte, og spesielt pedagoger, har vi nå verdifulle tilbakemeldinger om hvordan bildet ser ut. Vi vet for eksempel ut fra erfaringer i Oslo at mange av barna som kommer på skolen med mangelfulle språkkunnskaper, særlig kjennetegnes av tre forhold:
1. Sen barnehagestart
2. Høyt fravær
3. Hyppige skifter av barnehage
Dermed hjelper det ikke å bare fokusere på det som skjer når barna er i barnehagen. Vi må ha et mye mer helhetlig blikk på disse barnas og familienes situasjon. I fire år har vi jobbet hardt for å nå målet om 3000 nye barnehageplasser, økt pedagogtetthet og flere fagarbeidere, samt heve norskkunnskapene til medarbeiderne våre gjennom språkkrav og norskopplæring. I tillegg har vi målretta styrket bemanningen i de mest utsatte barnehagene.
Nå er det nødvendig med et like stort fokus på hva som hindrer familiene i å bruke barnehagene, og hva som gjør at tilstedeværelsen ikke er mer stabil. Jeg mener vi trenger en helhetlig tilnærming, et tydeligere levekårsperspektiv og en annen bruk av hele tjenesteapparatet i kommunen. Her er min arbeidsliste:
- Flere ansatte i barnehagene. Vi må fortsette å ansette og utdanne flere barnehagepedagoger og fagarbeidere, og flytte spesialpedagoger fra kontorvirksomhet til direkte arbeid med barna, i et tverrfaglig miljø.
- Fortsette å jobbe for å fjerne kontantstøtten, som holder barn unna barnehage.
- Økt bruk av hjemmebesøk. Vi må ikke vente og se, men sikre at alle familier har kunnskaper om hvorfor barnehage er så viktig og at mange har rett til et gratistilbud – en kunnskap mange ikke har i dag. Vi har blant annet innført hjemmebesøksprogrammet «Nye familier» til førstegangsforeldre og de som får barn i Norge for første gang, i alle bydelene i Oslo.
- Tett samarbeid mellom alle kommunale instanser. Det er et felles ansvar å gi barn best mulig start! Kommunen må tidlig på banen og hjelpe utsatte familier som strever med bosituasjon, helse og økonomi. Derfor har vi satt i gang opprettelsen av «Oslohjelpa» i alle bydeler. Oslohjelpa skal være tverrfaglig og lavterskel, der familier får rask, nyttig og helhetlig hjelp ut ifra behov, uten masse byråkrati, henvisninger og ventetid.
Det er på tide å heie mer på medarbeiderne våre – og gi dem tid, handlingsrom og nødvendig støtte til å gjøre jobben. Stå på!