Rettelse 13.01: Utdanningsnytt skrev at det var 11 personer som testet positivt. Det korrekte tallet er 12 - ni elever og tre ansatte. Vi beklager feilen.
– I Oslo har helsemyndighetene før juleferien testet ansatte og elever ved fem grunnskoler og én videregående skole fordelt på bydeler med høyest smittetrykk. Der fant vi at ni elever og tre ansatte testet positivt, forteller byråd for kunnskap og oppvekst Inga Marte Thorkildsen.
Ved de seks skolene er det til sammen 3500 elever og ansatte.
Av dem som ble testet var det 0,3 prosent som testet positivt.
Samtidig fortsetter det å strømme på med bekymringsmeldinger, også direkte til skolebyråden.
– Det er selvsagt et paradoks at regjeringen og vi i byrådet går ut og forlanger at befolkningen skal holde seg mest mulig hjemme samtidig som vi ber barnehagelærere og lærere og andre ansatte i skoler og barnehager om å gå på jobb der de møter mange elever og kolleger hver eneste dag. Jeg skjønner de ansatte godt, og jeg er opptatt av å trygge dem mest mulig, sier Thorkildsen.
Hun presiserer at det nettopp er for å holde barnehager og skoler mest mulig åpne at det er innført så strenge regler i andre deler av samfunnet.
– Vi ønsker å skjerme barna mest mulig. Og vi vet at mer hjemmeskole, spesielt for barn på barnetrinnet, har store konsekvenser. Rødt nivå innebærer mer hjemmeskole, spesielt i en by som vår med fulle skoler og klasserom, sier hun.
Sjekket skjult smitte
– I sosiale medier ser vi at mange lærere og barnehagelærere nå er bekymret for økt smitte og for egen helse. Hva har du å si til dem?
– Jeg har forståelse for den bekymringen og vi vurderer fra dag til dag hva vi skal gjøre. Her er ingen ting avgjort en gang for alle, og vi er tett på smittevernmyndighetene hele veien. Både FHI og Helsedirektoratet mener at Oslo gjør rett i å fortsette å se an situasjonen litt til før vi eventuelt går til rødt nivå i barnehager og på barnetrinnet. I tillegg er det nettopp for å følge ekstra godt med at helsemyndighetene i Oslo gikk inn og testet samtlige elever og lærere på flere skoler i de mest utsatte bydelene i Oslo for å sjekke hvordan det sto til, uavhengig av om folk meldte seg til testing. På den måten har man kunnet avdekke om det forekommer skjult smitte, blant annet fra barn med få eller ingen symptomer, sier byråden.
Konklusjonen så langt er at det er lite smitte blant barn. Hos lærere er det ikke mer skjult smitte enn blant andre yrkesgrupper som må være aktive utenfor hjemmet, for eksempel politi, helsearbeidere, barnevernansatte.
Thorkildsen forteller at hun mottar mange bekymringsmeldinger fra barnehagelærere og lærere, også direkte til henne, og hun sier at hun tar dem på største alvor.
Opptatt av utsatte barn
– Regjeringen har besluttet at både ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet skal ha rødt nivå fram til 18. januar. Hvorfor ikke rødt nivå også i grunnskolene og i barnehagene?
– Vi har vært tydelige på at vi lener oss tungt på vurderingene fra FHI og Helsedirektoratet, som altså støtter at vi avventer noe. Ekspertgruppa som har gitt anbefalinger om hvordan vi skal ivareta utsatte barn advarer mot å ta lett på de negative sidene ved tiltak rettet mot barn. Barneombudet er også svært tydelig på at vi må vurdere forholdsmessighet og nødvendighet av tiltakene. FHI har hele tiden sagt at rødt nivå skal ta utgangspunkt i den reelle smittesituasjonen og ikke brukes som forebyggende tiltak. Foreløpig har de altså ikke vurdert det slik at vi bør innføre rødt nivå for barnehager og barnetrinn. Men vi følger som sagt veldig nøye med. Derfor var det også så viktig for oss å få resultatene fra de skolekartleggingene som helsemyndighetene nå har foretatt, sier Thorkildsen.
Hun legger til at mer hjemmeskole, spesielt på barnetrinnet, kan ha store og alvorlige konsekvenser som man er blitt mer og mer klar over ettersom forskerne legger fram sine rapporter. Dette kan også få store samfunnsmessige konsekvenser på sikt, med økt frafall og mer utenforskap, flere psykiske problemer og større sosial ulikhet. De tiltakene Oslo nå har, skal i første omgang gjelde fram til 21. januar.
Lener seg på helsefaglige råd
– Selv om smittetrykket var lavt da hele skoler ble testet før jul, så sprer det seg nå en frykt for at det muterte viruset fra Storbritannia og Sør–Afrika skal spre seg også i Norge. Det muterte viruset ser dessuten ut til å spre seg lettest blant barn i alderen 0 til 19 år. Hva tenker du om det?
– At det er veldig viktig med et tett samarbeid med smittevernmyndighetene. Vi lener oss tungt på deres vurderinger hele veien. Situasjonen i Storbritannia og i Danmark tilsier at det er viktigere enn noen gang at hele befolkningen nå overholder smittevernreglene, slik at man slipper rødt nivå, eller i verste fall, nedstenging av skoler, slik de to landene nå har måttet gjøre, sier hun.
Thorkildsen mener samtidig at det bør gjøres mer for å unngå smitte over landegrensene.
– I sosiale medier er det mange lærere som stiller spørsmål knyttet til om det å beskytte de sårbare barna går på bekostning av lærernes trygghet og helse. Hva sier du til det?
– Barnehagelærere og lærere skal selvsagt føle seg trygge på jobb, og det er nettopp derfor vi nå overvåker smittesituasjonen så nøye, og innfører enda strengere tiltak utenfor barnehager og skoler. Vi vurderer fortløpende om vi skal gå til rødt nivå i barnehager og på barnetrinnet, og ansatte må være forberedt på at det kan skje endringer i tiltakene raskt. Det er barnehagelærere og lærere og deres ledere nå fullstendig klar over og jeg vil berømme dem for den forståelsen de har vist og viser og den enorme innsatsen som hver dag legges ned for å opprettholde et best mulig tilbud til barna, sier Thorkildsen.
Hun viser til den ferske forskningen som viser at barn generelt er ekstra sårbare under pandemien. Mange betaler en høy pris. Derfor mener hun innsatsen som legges ned fra ansatte i barnehager og skoler hver eneste dag betyr mer enn noen gang før.
Samarbeider med tillitsvalgte
– Er det andre tiltak enn rødt, gult og grønt nivå som er aktuelle?
– I samarbeid med de tillitsvalgte har vi gått ut med råd om mest mulig bruk av hjemmekontor, også for lærere, med tanke på for– og etterarbeid og møtevirksomhet. Det samme gjelder barnehagene, så langt det går. Vi har også gitt beskjed til bydelene om at de må vurdere kortere åpningstider i barnehagene, noe hele 10 av 15 bydeler har lagt seg på. Jeg ser det som viktig å samarbeide med tillitsvalgte og vernetjenesten. Vi har hyppige møter, blant annet hadde vi møte 7. januar med Utdanningsforbundet om hvordan vi kan lette på arbeidsbyrden hos de ansatte.
– Tiltakene betyr helt sikkert en god del praktiske utordringer med tanke på organisering av skolehverdagen. Hva mener du om det?
– Det er noe vi er fullstendig klar over. Men siden beskjeden fra FHI fortsatt er at viruset smitter mest blant voksne, så er det viktig at færrest mulig av de ansatte samles. Møter bør derfor i størst mulig grad gjennomføres digitalt, sier hun.
– Både helsemyndighetene og Barneombudet advarer mot stenging av skoler og barnehager, spesielt med tanke på vold og overgrep mot barn. Er det en vanskelig avveining opp mot smittesituasjonen?
– Selvsagt er det en vanskelig balansegang. Flere forskningsstudier fra Norge og andre land tyder på at de barna som er mest utsatte under en nedstengning er barn som er utsatt for mishandling i hjemmet og som ikke blir fanget opp. Barn med lærevansker og funksjonshemninger har vist seg å være særlig utsatt, det samme gjelder barn i levekårsutsatte familier, det viser også nyere forskning fra Norge. Tall tyder også på at forekomsten av vold og overgrep har økt under pandemien, sier byråden.
– Mange barnehagelærer og lærere har ønsket seg lengre fram i vaksinekøen for at det skal være mulig å holde barnehager og skoler åpne. Hva tenker du om det?
– Dette er en avgjørelse helsemyndighetene må ta, men jeg forventer at de tar hensyn til eventuell ny forskning dersom den viser at for eksempel lærere er mer utsatt enn andre, sier hun.
Frykt for vold og overgrep
I Norge har man så langt lite systematisk kunnskap om forekomsten av mishandling og overgrep under covid–19–pandemien. Men Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er blant dem som har gjort forskning på norske ungdommer under pandemien. En ny rapport viser at rundt 15 prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen, fortalte om minst én form for vold eller overgrep i de ukene skolene var stengt.
Den mest hyppige forekomne formen for vold var psykisk vold, etterfulgt av seksuelle overgrep på nett, vitne til vold i hjemmet, fysisk vold og seksuelle overgrep av en voksen. Undersøkelsen er gjort blant et representativt utvalg på 3.575 ungdommer i alderen 13–16 år ved 30 ulike skoler.
– Siden Oslo er en by med store levekårsutfordringer i noen bydeler og høy grad av barnefattigdom, så har vi ekstra utfordringer knyttet opp mot dette, sier Thorkildsen.
Rapporten viser at jenter var mer utsatt for nesten alle former for vold og overgrep sammenlignet med guttene. Ungdom i lavinntektsfamilier og der foreldrene hadde psykososiale vansker, var mer utsatt for alle former for vold og overgrep under skolestengingen, sammenlignet med ungdom uten slike belastninger i familien.
– Undersøkelsen viste også at nesten en tredel av ungdom med noe grad av selvrapportert funksjonsnedsettelse eller ADHD/ADD forteller om volds– og overgrepserfaringer mens skolene var stengt. Dette er dobbelt så stor andel sammenlignet med ungdom uten funksjonsnedsettelser. Det er selvsagt noe som bekymrer oss og som vi må følge opp videre, sier Thorkildsen.
