Driver barnehage i India etter norsk modell

En av eierne av barnehagen Papagoya Education Pvt Ltd er Helen Issar. Hun er i Norge på studiebesøk og skal også delta på konferansen "The Nordic Way – a conference that explores and presents Nordic approaches to Early Childhood Education and Care policies and pedagogie", de neste dagene.

Brukte Google til å oversette

I India har de kurs på seks måneder for dem som skal jobbe i barnehage.

– Vi må lære dem opp. De har ikke den kunnskapen en norsk barnehagelærer har, sier Helen Issar.

Ved bruk av Google oversatte hun de norske rammeplanene.

– Det ble nok litt unøyaktige. Nå har vi fått dem på engelsk.

– Hvorfor valgte du å starte en barnehage i India bygd på norske rammeplaner og tradisjoner?

– Jeg bodde i Norge i fire år. Venner hadde barn i norske barnehager, og de var så fornøyde med hvordan dere driver barnehager.

– Er du utdannet barnehagelærer?

– Nei, jeg er ikke det. Det er ikke min medeier heller, så vi har fått hjelp fra Norge. Tonsenhagen barnehage i Oslo har hjulpet oss, og vi har hatt besøk fra dem. Det har vært veldig nyttig og lærerikt.

– Har dere uteområder sånn som her i Norge?

– Ja det har vi, men kanskje ikke like flotte som de som er her, sier Helen Issar.

Sammen med en delegasjon med folk fra sju nasjoner, er hun på besøk hos Gydas vei barnehage på Majorstuen i Oslo. Barnehagen drives etter prinsippene i Reggio Emilia-pedagogikken.

Nyttig lærdom

Styrer i Gydas vei barnehage, Åse Bakke, forteller de tilreisende gjestene hvordan hun driver sin barnehage. Denne barnehagen har 61 barn fordelt på fire avdelinger. Av de 17 ansatte er halvparten utdannet barnehagelærere.

Caroline Strøm Pedersen er en av pedagogene som er ansatt i barnehagen. Hun forteller om hvordan hun jobber.

– Vi lar barna utforske selv. Som når vi jobber med is og vann. Vi har frosset ned blokker med is og puttet hyssing inni noen av blokkene. Noen av barna ble opptatt av hvordan de skulle få ut hyssingen, andre smakte på isen. Én begynte å stable isblokkene. Vi lar situasjonen være åpen og lar dem lære og forske på ulike måter, forteller Pedersen.

Hun hadde tatt bilder og viste de ulike situasjonene der de hadde jobbet med is og vann. Det å tømme kaldt vann og is, fikk barna til å undre seg over lyden som oppstår.

– Vi laget også små isbiter og puttet dem i lunket vann. Et barn ble meget forundret over at de forsvant så fort og undret seg over hva som skjedde.

Denne barnehagen jobber også med prosjektet «urbant landbruk». I den forbindelse sår de og dyrker en del, de komposterer og lærer seg å fremstille jord.

– Mye av det jeg lærer og ser her i dag, kan jeg ta med meg tilbake til India, blant annet prosjektet med is. Veldig enkelt, men både morsomt og lærerikt, sier Issar.

I likhet med de andre besøkende tar hun bilder av mange av rommene i barnehagen som er tilpasset de ulike prosjektene de jobber med.

Hvorfor menn i barnehage?

Monique Collé fra Luxemburg undrer seg over at det er menn som jobber og tar seg av barna i barnehagen.

– Det tror jeg ikke finnes i Luxemburg i det hele tatt. Er det lov? Er det noe dere ønsker? spør hun.

– Ja, det er noe vi ønsker. Det er bra for barn å ha rollemodeller av begge kjønn. I vår barnehage har vi fem menn, men vi skulle gjerne hatt flere, svarer styrer Bakke.

– Interessant. Jeg lurer på om det hadde vært mulig hos oss, sier Collé, som også skal delta på konferanse de neste dagene.

Sammen  med Utdanningsforbundet inviterer kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til konferansen "The Nordic Way – a conference that explores and presents Nordic approaches to Early Childhood Education and Care policies and pedagogies."

300 deltakere fra i alt 45 nasjoner deltar på konferansen som blir arrangert 26. og 27. mars i Oslo.