Norske barn på barnehagetoppen
Nesten alle norske toåringer går i barnehage. Norge bruker dermed en større andel av felleskassa på barnehagetilbud enn noe annet land i OECD.
– Vi satser på god kvalitet i barnehagene fordi vi vet at tidlig innsats er viktig, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Ifølge rapporten Education at a glance, bruker Norge 2 prosent av BNP på barnehager. Sverige følger hakk i hæl, med 1,9 prosent.
Få OECD-land har så stor andel av barn i barnehage som Norge, viser rapporten, som ble lagt fram torsdag. Vi skiller oss spesielt ut ved at nesten alle toåringer er barnehagebarn, og bare Danmark har høyere dekningsgrad for de yngste.
Men Norge har høy barnehagedeltakelse på alle alderstrinn. For treåringer har kun Frankrike, Israel og Spania høyere deltakelse.
– Den høye ressursbruken per barn må ses i sammenheng med den høye andelen ett- og toåringer som går i barnehage her i landet, heter det i rapporten.
Education at a glance er en årlig rapport fra OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som gjør det mulig å sammenligne utdanning i de 35 medlemslandene. Både ressursbruk, deltakelse og resultater av utdanning blir målt.
Barn som har gått minst ett år i barnehage, gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage, sier resultater fra den forrige internasjonale PISA-undersøkelsen. Også hvis man tar hensyn til barnas bakgrunn.
– Vi må sørge for at alle barn får like muligheter til å lære og utvikle seg, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor mye utdanning foreldrene deres har. Det kan vi bidra til gjennom gode barnehager, sier Røe Isaksen.
Satsingen på barnehager gjenspeiles også i bemanningen. Norge har høyere bemanning enn gjennomsnittet, med fem barn per ansatt og elleve barn per barnehagelærere. Tilsvarende for OECD-snittet er elleve barn per ansatt og fjorten per lærer.
Dessuten skiller Norge seg ut med en høy andel private barnehager. I OECD-området er det vanligst med offentlig tilbud til de eldste barna, mens de yngste går i privat barnehage.
Unge som dropper ut av videregående opplæring er et annet stort tema i rapporten. I Norge har andelen økt siden 2005, og vi ligger verre an en våre nordiske naboer, med unntak av Sverige.
I aldersgruppen 25 til 34 år var andelen som mangler videregående skole 19 prosent i fjor. Snittet for OECD er 17 prosent.
– At ikke flere fullfører videregående opplæring er alvorlig, og vi må se dette i sammenheng med tidlig innsats i barnehage og skole. I dag går altfor mange norske elever ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok, sier kunnskapsministeren.
Mens 95 prosent av 16-åringene er i utdanning, gjelder det bare snaut 60 prosent av 19-åringene. (©NTB)