Norge ligger øverst blant OECD-landene når det gjelder offentlig satsing på barneahager, ifølge rapporten Education at a glance. Ill. foto: Birgit Røe Mathisen
Norske barn på barnehagetoppen
Nesten alle norske toåringer går i barnehage. Norge bruker dermed en større andel av felleskassa på barnehagetilbud enn noe annet land i OECD.
– Vi satser på god kvalitet i barnehagene fordi vi vet at tidlig innsats er viktig, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
* En norsk femåring vil i gjennomsnitt bruke 18 år på utdanning innen fylte 40 år. Lengst forventet tid på utdanning i OECD har femåringer i Danmark og Finland (20 år).
* Norge er blant landene som bruker den høyeste andelen av BNP på barnehage og grunnutdanning, mens vi ligger på OECD-snittet for høyere utdanning.
* I Norge forventes 38 prosent av befolkningen å ta minst én bachelorgrad og 16 prosent minst én mastergrad. Dette er så vidt over gjennomsnittet.
* Flere norske kvinner enn menn tar høyere utdanning. Unntatt er doktorgradsnivå hvor menn er i flertall. 63 prosent av førstegangs bachelorkandidater i Norge i 2014 var kvinner.
* Norge er blant de fem OECD-landene med høyest deltakelse i høyere utdanning for personer mellom 30 og 64 år.
* Ni av ti voksne nordmenn (25-64 år) som deltar i videregående opplæring, gjør det på fulltid, mens nesten alle voksne elever ved fagskolene studerer på deltid (98 prosent).
* Andelen unge i Norge som forventes å fullføre videregående opplæring gikk ned fra 90 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013, og økte til 84 prosent i 2014.
* Andelen unge i Norge som forventes å fullføre en yrkesfaglig videregående utdanning gikk ned fra 40 prosent i 2005 til 37 prosent i 2014.
* Nesten én av tre nordmenn mellom 25 og 34 år uten fullført videregående opplæring, er verken i arbeid eller utdanning. (©NTB)
Ifølge rapporten Education at a glance, bruker Norge 2 prosent av BNP på barnehager. Sverige følger hakk i hæl, med 1,9 prosent.
Få OECD-land har så stor andel av barn i barnehage som Norge, viser rapporten, som ble lagt fram torsdag. Vi skiller oss spesielt ut ved at nesten alle toåringer er barnehagebarn, og bare Danmark har høyere dekningsgrad for de yngste.
Men Norge har høy barnehagedeltakelse på alle alderstrinn. For treåringer har kun Frankrike, Israel og Spania høyere deltakelse.
– Den høye ressursbruken per barn må ses i sammenheng med den høye andelen ett- og toåringer som går i barnehage her i landet, heter det i rapporten.
Flere ansatte per barn
Education at a glance er en årlig rapport fra OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som gjør det mulig å sammenligne utdanning i de 35 medlemslandene. Både ressursbruk, deltakelse og resultater av utdanning blir målt.
Barn som har gått minst ett år i barnehage, gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage, sier resultater fra den forrige internasjonale PISA-undersøkelsen. Også hvis man tar hensyn til barnas bakgrunn.
– Vi må sørge for at alle barn får like muligheter til å lære og utvikle seg, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor mye utdanning foreldrene deres har. Det kan vi bidra til gjennom gode barnehager, sier Røe Isaksen.
Satsingen på barnehager gjenspeiles også i bemanningen. Norge har høyere bemanning enn gjennomsnittet, med fem barn per ansatt og elleve barn per barnehagelærere. Tilsvarende for OECD-snittet er elleve barn per ansatt og fjorten per lærer.
Dessuten skiller Norge seg ut med en høy andel private barnehager. I OECD-området er det vanligst med offentlig tilbud til de eldste barna, mens de yngste går i privat barnehage.
Høy andel i Norge dropper ut
Unge som dropper ut av videregående opplæring er et annet stort tema i rapporten. I Norge har andelen økt siden 2005, og vi ligger verre an en våre nordiske naboer, med unntak av Sverige.
I aldersgruppen 25 til 34 år var andelen som mangler videregående skole 19 prosent i fjor. Snittet for OECD er 17 prosent.
– At ikke flere fullfører videregående opplæring er alvorlig, og vi må se dette i sammenheng med tidlig innsats i barnehage og skole. I dag går altfor mange norske elever ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok, sier kunnskapsministeren.
Mens 95 prosent av 16-åringene er i utdanning, gjelder det bare snaut 60 prosent av 19-åringene. (©NTB)
