Foto: Erik M. Sundt.
Lønnsvinnere 2022: Ledere og sivilingeniører
Lønnstapere 2022: Skole- og barnehageansatte
Ansatte i privat sektor hadde nesten dobbelt så høy lønnsvekst som ansatte i kommunene i 2022. Mye skyldes lærerstreiken, men resultatet er uansett at ansatte i det private næringslivet fortsetter å dra ifra.
Denne uka kom Statistisk sentralbyrå med tall for hvordan
lønnsveksten var for forskjellige yrkesgrupper i 2022. Tallene er tunge å
svelge for ansatte i kommunal sektor som i stadig større grad fortsetter å
sakke akterut.
Ansatte i privat sektor hadde en lønnsvekst på 5,1 prosent i
fjor, mens de kommuneansatte sitter igjen med en lønnsvekst på 2,8 prosent.
Ingen av gruppene slo prisveksten på 5,8 prosent, noe som
innebærer en reallønnsnedgang i både offentlig og privat sektor. Men for de
kommuneansatte er gapet langt større enn for ansatte i det private
næringslivet.
I
undervisningssektoren økte lønnen kun med 2,3 prosent, som er klart lavere enn
de andre områdene.
– Årsaken er
lærerstreiken i fjor, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i september.
Mange av de som jobber innenfor utdanning har derfor ikke fått årlig
lønnsøkning ennå, sier seksjonssjef i SSB, Tonje Køber.
13. februar begynner Rikslønnsnemnda arbeidet som skal avgjøre fjorårets oppgjør for lærerne.
Skole- og barnehage på bunn
SSB-tallene viser utviklingen i en gjennomsnittlig månedslønn fra november 2021 til november 2022. For alle grupper samlet økte snittlønnen
med 4,6 prosent. Det er den høyeste lønnsveksten på mange år.
Men det er i stor grad private sektor som gjør at lønnsveksten er så høy.
Det gjenspeiler seg også klart i topp- og bunnlistene for lønnsvekst
i fjor. På toppen troner ledere og sivilingeniører innen olje- og gassnæringen.
Bunnlisten er på sin side fylt med ansatte i skoler og barnehager.
Privat sektor drar ifra
De siste årene har det vært en opphetet debatt om hvordan frontfagsmodellene
fungerer, selve hjertet i den norske modellen for lønnsoppgjørene. Frontfagsmodellen innebærer at det er partene i det konkurranseutsatte næringslivet, i praksis industrien, som forhandler først. Resultatet av dette oppgjøret legger
føringer for alle andre lønnsoppgjør.
Denne frontfagsrammen blir forhandlet fram på våren og er i praksis et anslag for hva partene tror kommer til å bli resultatet av oppgjøret i industrien. Men mesteparten av lønnsoppgjørene i industrien foregår på høsten. Det betyr at anslaget kan bomme, noe det har gjort de tre siste årene.
Lønnsveksten i industrien og store deler av resten av privat sektor har endt opp betydelig høyere enn anslaget. Samtidig har lønnsoppgjørene i offentlig sektor, som foregår på våren, måttet forholde seg til anslaget som er frontfagsrammen.
Resultatet er at lønningene i privat sektor drar ifra lønningene i offentlig sektor. Dette har skapt stor frustrasjon på arbeidstakersiden i offentlig sektor og har ført til en debatt om frontfagsmodellen fungerer slik den bør.
Les også: UDF-lederen forbereder seg på harde tak i lønnsoppgjøret: – Streikeviljen er enorm
Sprengte rammen igjen
I 2022 var frontfagsrammen på 3,7 prosent. Nå viser tallene fra SSB at store deler av privat næringsliv igjen har endt opp med langt høyere lønnsvekst.
– SSB-tallene som ble offentliggjort i dag tyder på at privat sektor heller ikke i år forholdt seg til den anslått frontfagsrammen. Samtidig vet vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft i et presset arbeidsmarked, og det er et stort problem for velferdsstaten Norge, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
Tallgrunnlaget som brukes i lønnsoppgjøret kommer senere i februar fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Disse beregnes på en litt annen måte enn SSB-tallene, men tendensene vil være de samme.
– I dag taper offentlig sektor kampen om høyt utdannet arbeidskraft fordi lønna er for lav og belastningen er for stor, sier Lied.
Hun peker på at flere ansatte i offentlig sektor nå slutter, eller vurderer å slutte, i jobbene sine.
– Slik kan vi ikke ha det, sier Lied, som etterlyser at både arbeidsgiversiden og politikerne tar ansvar og gjør noe med situasjonen.
Nestleder i Skolenes landsforbund, Jon Oddvar Holthe, sier SSB-tallene tyder på at kommunesektoren må få en høyere lønnsramme i 2023.
– Vi tåler ikke enda et oppgjør der vi i kommunesektoren
sakker akterut i forhold til andre sektorer, sier han.