Lærere i skoler og barnehager står i en ekstrem arbeidssituasjon
Debatt: Hvis barnehagebarn og skoleelever skal ha det bra, må også lærerne ha det bra.
Lærere i skoler og barnehager har stått i en ekstrem arbeidssituasjon siden mars i år i forbindelse med koronapandemien.
Lærerne har strukket seg langt for å opprettholde god kvalitet i opplærings- og omsorgstilbudet i en krevende situasjon. Vi har svært mange slitne lærere nå, og det bekymrer oss!
Les dette: Guri, vi føler oss glemt
Barnehagelærerne har et krevende smittevern å forholde seg til med få ressurser og ingen endring i kravene myndighetene stiller til barnehagene. Kravene til barnehagene har økt samtidig som de ansatte ikke kan samarbeide like lett som før om å løse nye og gamle oppgaver. Terskelen for å holde seg hjemme er lavere, og mange opplever at flere oppgaver skal løses med færre hender.
Undervisningen på skolene foregikk digitalt over lengre tid før sommerferien. Det ble utført et imponerende stykke arbeid. Verken bruk av eget utstyr, som mobiltelefon og internettabonnement, eller merarbeid har blitt kompensert. I dag foregår undervisning både tradisjonelt i klasserommene og noe av undervisningen foregår også digitalt, parallelt med klasseromsundervisningen. Lærere skal undervise elever som er på skolen. Samtidig har de et ansvar for å ha et undervisningsopplegg til de elevene som er hjemme. Dette blir, mildt sagt, en krevende øvelse.
Mange opplever at flere oppgaver skal løses med færre hender.
Skolene og barnehagene drives etter gult nivå i Lillestrøm kommune. Samtidig betegnes smittesituasjonen i kommunen som «blodrød.» Dette henger ikke sammen. Mange lærere opplever nå arbeidshverdagen som utrygg og uforutsigbar. Lærerne har håndsprit, såpe og vann til å beskytte seg mot smitte. En- og tometersreglene er nærmest umulig å forholde seg til i det daglige arbeidet med barn og ungdom. Mange lærere opplever at de har svært lite eller ingen beskyttelse når de er på jobb. De er nå engstelige for smittesituasjonen og etterspør bedre beskyttelse.
Sammenlignet med andre yrkesgrupper som er i nær kontakt med andre mennesker, er det flere som har bedre beskyttelse enn lærere i skoler og barnehager. De fleste som betjener kundemottak i dag, sitter beskyttet bak pleksiglass. For eksempel på bilverksted og i butikker. Fysioterapeuter bruker munnbind. Eksemplene er mange. Hovedhensikten er ikke å sette ulike grupper opp mot hverandre, men å sette ord på noe av den bekymringen lærere i barnehager og skoler opplever nå under koronapandemien.
Barn og elevers lek, læring og utvikling påvirkes av omgivelsene de befinner seg i. Lærerne i skoler og barnehager har ansvaret for å skape et godt leke- og læringsmiljø. Hvordan skal slitne, utrygge lærere med stort fokus på smitte og smittevern, få ro til å gjøre den viktige jobben dette innebærer? For at barna i barnehagen og elevene på skolen skal ha det bra, så må lærerne også ha det bra.
I dag opplever vi at de fleste sektorer avhjelpes økonomisk av regjeringen, i form av ulike støtteordninger. I hvilken grad opplever lærere i skoler og barnehager at de også er omfattet av disse ordningene? Sannsynligvis i veldig liten grad. De ansatte i utdanningssektoren har et svært viktig ansvar for at samfunnshjulene skal fortsette å rulle. Likevel opplever vi at økonomien i skoler og barnehager er under stort press. Det er et politisk mål at skoler og barnehager skal holdes åpne, men i hvilken grad tilføres det midler for å sikre dette?
Utdanningsforbundet Lillestrøm er svært bekymret og mener noe må gjøres for å avhjelpe situasjonen. Vi ber om at Utdanningsforbundets ledelse arbeider for at lærere i barnehager og på skoler får bedre beskyttelse enn de har i dag. Vi ber også om at det vurderes å iverksette særskilte tiltak i kommuner der det er ekstra høyt smittetrykk, for å sikre lærerne en tryggere arbeidsdag. Det må nasjonale tiltak til for å løse lokale utfordringer. Det er ikke et helsefremmende arbeidsmiljø i alle landets skoler og barnehager i dag!