Tomme skolegårder, slik som her på Buksnes skole i Lofoten, bør være unntaket. Rødt nivå bør ikke vare i mer enn 14 dager, slår en ekspertgruppe fast.

Smitten øker blant tenåringer – ekspertutvalg skeptisk til å stenge skolene

Koronasmitten øker nå mest hos 13-19-åringene. Men i en ny rapport advarer regjeringens ekspertutvalg om konsekvensene ved strengere tiltak på skolene.

«For at tilbudene til barn og unge skal kunne opprettholdes på et så normalt nivå som mulig, må resten av samfunnet tåle strengere smitteverntiltak. Målet er å holde smitten så mye nede i samfunnet generelt at vi kan skjerme barn og unge», skriver utvalget i rapporten, som legges fram torsdag.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) er fornøyd med rådet hun får.

Ekspertgruppens anbefalinger om koronatiltak i skoler og barnehager

En ekspertgruppe har på vegne av regjeringen vurdert konsekvensene av koronatiltak på norske skoler og barnehager. De kommer med følgende råd:

* At det ikke innføres tiltak på rødt nivå i barnehage og skole før det er forsøkt tiltak på andre samfunnsområder for å redusere smitte, og at man har forsikret seg om at rådene på gult nivå etterleves.

* At det utvikles klare kriterier for overgang fra gult til rødt nivå i smittevernveilederen og tidsbegrensning av rødt tiltaksnivå.

* En grense på 14 dager for opptrapping til rødt tiltaksnivå. Det bør bare være anledning til å forlenge rødt tiltaksnivå etter en ny vurdering.

* At stengning begrenses til få dager der det er nødvendig for å få oversikt i en utbruddssituasjon.

* At deler av ekstramidlene som tilføres kommunene i forbindelse med koronautbruddet, bør øremerkes barnehager og skoler for å kompensere for kostnader som følge av smitteverntiltak.

* At skolehelsetjenesten brukes aktivt i å sikre etterlevelse av smittevern i skoler.

* At beslutninger om smitteverntiltak av lokale helsemyndigheter skal skje i samråd med lokale utdanningsmyndigheter. Dette bør fremgå av covid-19 forskriften.

* At covid-19-forskriften § 12b tredje ledd gir en tydeligere anvisning på i hvilke tilfeller skole- og barnehageeier kan begrense tilbudet. Det bør for eksempel ikke være adgang til å begrense tilbudet ut ifra en økonomisk begrunnelse.

* Å innføre krav om at barnehage- og skoleeier skriftlig dokumenterer begrunnelsen for å begrense tilbudet etter covid-19-forskriftens § 12b tredje ledd.

* At skole- og barnehageeiere skal varsle fylkesmannen om begrensninger og tiltak i barnehage- og skoletilbudet etter covid-19-forskriftens 12b tredje ledd som varer lenger enn to dager.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

– Terskelen for å stenge ned eller stramme inn på tiltaksnivåene i norske barnehager og skoler skal være høy. Jeg er glad for at ekspertgruppen er så tydelig på dette, sier hun.

Gruppen advarer om konsekvensene ved å stenge skolene, men også ved å heve beredskapsnivået til rødt, noe som innebærer strenge begrensninger i skole- og barnehagehverdagen.

Øker mest

Utvalget, som ledes av direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet, har fått med seg utviklingen som FHI onsdag varslet om i sin siste ukesrapport. Tallene viser at koronasmitten går opp i alle aldersgrupper, men at økningen er størst blant tenåringene.

Gruppen 13–19 år har nå det høysete antall meldte tilfeller i forhold til befolkningstallet.

– Økende smittetall i aldersgruppen 13–19 år utfordrer ambisjonen om lav tiltaksbyrde for barn og unge. I situasjoner med økende smitte er det avgjørende viktig med gode vurderinger som avveier hensynet til det beste for barn og unge og hensynet til smittevern, heter det i rapporten.

Ekspertgruppen påpeker at det er mange eksempler på at sosiale arrangementer i privat regi utenfor skolen fører til smitte hos barn og unge – noe som igjen fører til at skolene og barnehagene strammer inn.

– De negative konsekvensene av reduserte tilbud rettet mot barn og unge er alvorlige og godt dokumentert. Derfor er det viktig at barn og unge skånes for de strengeste tiltakene og kan være mest mulig i barnehage og skole, sier Nilssen.

Inngripende

Ekspertene kommer med en rekke råd til regjeringen og lokale myndigheter i rapporten.

Blant annet anbefaler de at rødt nivå i skoler og barnehager ikke innføres før man har prøvd med tiltak andre steder i samfunnet for å redusere smitten. For øvrig ber de om at de strengeste tiltakene ikke varer i mer enn 14 dager om gangen, og at man bare stenger ned noen få dager i tilfeller hvor man trenger å få oversikt over et utbrudd.

– Det er viktig å erkjenne at rødt tiltaksnivå i seg selv er så inngripende at det ikke er mulig for skolene å gi et likeverdig tilbud som ivaretar alle barn og unge i henhold til rammene i regelverket, heter det i rapporten.

Ny runde

Ekspertgruppen ble opprinnelig satt ned da regjeringen stengte ned skolene og barnehagene i vår, for å vurdere konsekvensene av dette. De anbefalte å åpne opp igjen, noe regjeringen også gjorde.

I takt med at smittetallene begynte å øke i høst, «gjenopplivet» regjeringen dette utvalget og ba medlemmene om å vurdere hvordan smitteverntiltakene har påvirket skoler og barnehager og komme med eventuelle forslag til nye tiltak.

Foruten Nilssen i Utdanningsdirektoratet består gruppen av direktør Mari Trommald i Bufdir, overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet og avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet.

I den siste rapporten viser de til at barn ikke ser ut til å være sentrale smittedrivere for covid-19, men at risikoen for å bli smittet eller smitte andre øker med alderen.

– Dataene tilsier at de fleste barn og unge smittes innen familien, og at flest tilfeller meldes fra områder med mer utbredt smitte, slår utvalget fast.

(©NTB)

Slik er grønt, gult og rødt nivå

Regjeringen har innført en trafikklysmodell for smitteverntiltakene i skoler og barnehager. Dette er tiltakene på de forskjellige nivåene:

Grønt nivå:

Normal skole- og barnehagehverdag.

Gult nivå:

* Barnehager: Hele avdelinger regnes som en kohort. Faste ansatte per kohort. Unngå trengsel og tilstreb avstand mellom kohortene. Dele inn uteområder.

* Barneskoler: Hele klasser regnes som en kohort. Ansatte kan veksle mellom kohorter/klasser. Unngå trengsel og store samlinger. Tilstreb egne områder i skolegården

* Ungdomsskoler: Hele klasser regnes som en kohort. Ansatte kan veksle mellom kohorter/klasser, men holde avstand til elever hvis mulig. Unngå trengsel og store samlinger. Holde avstand i pauser/friminutt.

* VGS: Hele klasser kan ha undervisning sammen. Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Ansatte kan veksle mellom klasser, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig. Utenfor klasserommet oppfordres elever og ansatte til å holde en meters avstand i alle situasjoner. Unngå trengsel og store samlinger.

Rødt nivå:

* Barnehager: Dele inn barna i mindre kohorter. Faste ansatte per kohort. Unngå trengsel og store samlinger. Sikre avstand mellom kohorter som ikke samarbeider. Dele inn uteområder for å holde avstand mellom kohorter. Vurdere alternerende oppmøtetider for barn.

* Barneskoler: Dele klasser inn i mindre kohorter. Faste lærere til hver kohort så langt det er mulig. Tilstreb avstand mellom elever/ansatte. Unngå trengsel og store samlinger. Ha egne områder i skolegården for ulike klasser/kohorter i pauser/friminutt for å minske kontakt mellom ulike kohorter. Vurdere alternerende oppmøtetider for elever.

* Ungdomsskoler: Dele klasser inn i mindre kohorter. Kohortene bør ha faste klasserom. Ansatte bør komme til klasserommet. Tilstreb en meters avstand mellom elever/ansatte. Unngå trengsel og store samlinger. Holde avstand i pauser/friminutt og unngå kontakt mellom ulike kohorter. Vurdere alternerende oppmøtetider for elever.

* VGS: Dele inn elever i mindre grupper. Minst en meters avstand mellom elever/ansatte i alle situasjoner. Unngå trengsel og store samlinger. Vurdere alternerende oppmøtetider for elever.

Powered by Labrador CMS