Handal: – Telefonen min er på. KS vet hva som skal til.

– Jeg er skuffet og overrasket. Vi kjemper for de uunnværlige gruppene. Jeg hadde i det lengste håpet at KS skulle ta sykepleiermangelen og utfordringene vi har med å skaffe nok lærere på alvor, sier Steffen Handal.

Ni timer er gått siden han reiste seg fra bordet hos Riksmekleren og streiken i offentlig sektor var et faktum. Nå har han lagt fra seg hatten som forhandlingsleder i Unio og tatt på seg rollen som streikegeneral for 7.000 lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og biblioteker.

Men Handal understreker at telefonen hans er på dersom KS ønsker at de skal gå tilbake i jobb igjen:

– KS vet hva som skal til, sier han.

Les også: Unio tar ut sine medlemmer i Oslo i streik fra fredag

– Nødvendig å si nei

Det som skal til er et lønnsoppgjør som er høyere enn rammen for frontfaget. De endte med 2,7 prosent i år.

Bakgrunnen for kravet skyldes oppgjøres i høst. Da var rammen fra frontfagene på 1,7 prosent, noe som også ble resultatet for ansatte i kommunal sektor. Privat sektor derimot, viste seg å sprenge rammen fra frontfagene og endte på 2,2 prosent, noe som provoserte fagforeningene i offentlig sektor.

Tallene fra fjoråret viste også at lærerne var de store lønnstaperne i 2020 med en lønnsvekst på kun 1,2 prosent. Noe av den lave lønnsveksten kan forklares med større bruk av vikarer og lærere uten godkjent utdanning under pandemien, noe som drar gjennomsnittslønna ned. Men selv om disse trekkes fra, endte lønnsveksten for undervisningsansatte likevel på lave 1,5 prosent.

Steffen Handal forteller at partene fortsatt sto langt fra hverandre da meklingen ble avsluttet i morgentimene torsdag.

– Avstanden var fortsatt stor. KS kom oss ikke i møte. Da var det nødvendig å si nei, sier Handal.

– LO, Akademikerne - foruten Lektorlaget og YS kom alle til enighet. Nå står Unio alene i streik. Hvordan ser du på mulighetene for å klare å få noe mer?

– Vi har tatt stilling til det tilbudet som kom, og det var det nødvendig å si nei til. Nå skal vi konsentrere oss om streiken. Og så får vi se om KS er villige til å faktisk gjøre noe med utfordringene som er i offentlig sektor.

– Lønnstilbudet som lå i skissen fra mekler var altfor dårlig

Stor streikevilje

Flere medier har meldt om stor streikevilje blant lærerne. Leder i Utdanningsforbundet i Ålesund uttalte til NTB torsdag morgen at den ikke har vært så stor på mange år. Det samme sier Handal at han merker.

– Jeg har møtt med de ansvarlige for konfliktberedskap i Unio i dag, og de forteller at folk er klare. De er glade for at vi ikke aksepterte tilbudet fra KS, sier han.

– Jeg kjenner også på en enorm støtte blant medlemmene i Utdanningsforbundet. Jeg har fått ekstremt mange henvendelser i løpet av formiddagen i dag.

– I høst valgte sentralstyret i Utdanningsforbundet å akseptere meklingsresultatet i KS, selv om mange medlemmer også den gangen ropte høyt om streik. Har du kjent på et press om å gå ut i streik denne gangen?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har visst hvor vi har medlemmene våre denne våren og det var helt åpenbart at tilbudet fra KS ikke var godt nok. Det visste KS også.

– Etter lønnsoppgjøret i 2019 ble det satt ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lønnsutviklingen for lærere siden 2004. Rapporten derfra viste at lærerne har hatt en svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen og fylkeskommunen. Har dere oppnådd noe som helst med den rapporten?

– Det har hatt mye å si for virkelighetsforståelsen, men tydeligvis lite å si for KS når det kommer til å gjøre noe med problemet. Jeg er rett og slett overrasket over at ikke den rapporten, at ikke mangelen på sykepleiere og utfordringene man har med å rekruttere og beholde lærere bekymrer dem i større grad. Vi har en arbeidsgiver som er mer opptatt av forhandlingsteknikk enn av å løse de store problemene som er i offentlig sektor.

Les også: Streikeviljen større enn på mange år

– Lærermangelen rammer barn og unge

Da sentralstyret valgte ikke å gå til streik i høst var hensynet til barn og unge i pandemien en viktig årsak.

– Selv om lærere og ledere i barnehager og skoler over hele landet har gjort sitt ytterste for å gi barn og unge god opplæring i krevende tider, har pandemien dessverre svekket tilbudet deres. Det blir vanskelig å gjennomføre en streik uten å ramme dem enda hardere nå, sa Handal til Utdanningsnytt den gangen.

Så hvorfor en streik i pandemien nå?

– Hensynet til barn og elever veiet tungt for da Unio sa nei. En streik vil ramme dem, men det gjør også lærermangelen. 15 prosent av elevene i grunnskolen undervises av ukvalifiserte. I videregående er tallet 20 prosent. Det er alvorlig, sier forbundslederen og legger til:

– Vi er forberedt på å gjennomføre en forsvarlig streik. Det tas det også hensyn til i streikeuttaket.

– I morges avlyste kunnskapsministeren muntlig eksamen. Men standpunktkarakter må fortsatt settes. Hvordan løser man det?

– Det er for tidlig å si hvordan streiken vil berøre elevene ennå, og hvilke løsninger vi har på den typen utfordringer. Men alle elever har rett på et vitnemål. Og det kan jeg garantere at de også får i år.