La gutter få lekeslåss

Jeg er overbevist om at lekeslåssing er en viktig faktor i utvikling av empatiforståelse hos gutter, og det er en plattform som neglisjeres i barnehager som resultat av ansattes uvillighet til å ta ansvar for å legge til rette for slik type lek. Empati, som er evnen til å følelsesmessig se og oppleve fra en annens perspektiv, forutsetter en tolkning av egne erfaringer samtidig som en ikke tolker den andres uttrykk for følelser som sine egne.

Å lære dette krever muligheten for å prøve og feile, teste og finne grenser, og å kjenne på det med hele kroppen. Lekeslåssing, eller boltrelek som er rette begrep å bruke, er nettopp en lek hvor kroppen tas i bruk som metode for kommunikasjon. Den skjer naturlig som annen lek og forekommer oftest utendørs og mellom gutter hvor de tester ut vennskap, språk og kroppslig styrke. Dessverre er ikke voksne godt nok til stede under denne type lek, og derav oppstår skiftet mellom boltrelek til alvorlig slåssing, og boltreleken ender opp ansett som aggressiv og uønsket.

Aggresjon er likevel nøkkelordet, og det er på tide vi som pedagoger forstår at aggresjon må integreres, ikke undertrykkes. Spesielt hos gutter som uheldigvis oftere blir assosiert med aggresjon, vold og impulsivitet. Jenter er aggressive de også, men atferdsmessig tar ikke jenter i bruk aggresjon på lik linje med gutter. Dette er grunnen til at jeg setter søkelyset på boltrelek ute blant gutter, og ikke jenter.

Les også: Seksåringene må få leke mer

Det er gjort observasjonsundersøkelser som viser at de voksne er fraværende i barnas kroppslige lek på utelekeplassen i 75 prosent av observasjonene. Det er derfor ikke rart at denne form for lek blir oversett, neglisjert som læringsplattform, assosiert fra aggresjon til vold og dermed tabu å ta opp. Nettopp fordi vi voksne ikke tar ansvar. På avstand ses boltrelek fort veldig voldelig ut. Kroppsbevegelser ute av kontroll medfører undervurdert treffkraft og kan ende opp i tårer, gråt og neseblod. At det observeres på avstand, er imidlertid nettopp indikasjon på feilslått tilnærming.

Psykolog, barnekulturviter og familieterapeut Margareta Öhman poengterer denne forskjellen mellom boltrelek og alvorlig slåssing. Det er forskjell på en dytt med åpne håndflater og et slag med lukket knyttneve. Det er forskjell på blikkontakt med høy lyd, og ubehagelig stillhet med avvikende blikk. Skiftet skjer fort, og det er her vi voksne må gripe inn, ikke med kjeft og avverging, men med forklaring og veiledning. Slik kan vi sette ord på nyansene ved empati så barna får muligheten til å se sammenheng mellom hendelse og utfall.

I boltrelek foregår det like mye en kroppslig dialog som testing av kroppslig styrke. Barna tar avstand og løper mot hverandre, dytter, holder hverandre nede og utfører kroppskontakt på hender, armer, skuldre og rygg hvor smerteterskelen er høyere enn for eksempel ved halsen og hodet. Kroppslig dialog er når vi tar i bruk kroppen for å formidle vekten av det vi sier med eller uten ord. Er vi voksne til stede, kan barna få mulighet til å forstå sammenhengen mellom regulering av styrke og konsekvens. Litt dytting opprettholder leken, mens et for hardt slag avbryter leken.

Dette er viktig å få frem, da barn i alderen fire til seks år som deltar i slik type lek også er i et stadium i språkutviklingen hvor de begynner å ta i bruk abstrakter, skal vi tro Jean Piagets arbeid med atferd og moralsk utvikling. Gjennom repetisjon kan barnet sakte, men sikkert trekke trådene mellom empati som abstrakt tema og fysisk aktivitet som basis for sosial kompetanse ved å sakte, men sikkert integrere aggresjon fremfor å undertrykke den. Forklart på en annen måte: Når undersøkelser viser at 70 prosent av det vi ønsker å formidle kommuniseres ved kroppsspråk, er det en fordel å beherske kroppen. Desto tidligere vi lærer, jo bedre.

Det er ikke for ingenting at barnehager har blitt en del av Utdanningsdirektoratet. Desto tidligere barn lærer seg språk, desto bedre forutsetninger har de for å gjøre det bra på skolen. I 2014 kom psykisk helse på banen, og barnehager har nå verktøy som «grønne og røde tanker» for å bygge opp om psykisk helse ved å øke bevisstheten rundt forskjellige følelser. På lik linje med språk og psykisk helse, er det viktig å anerkjenne boltreleken som en ekstra ressurs i å lære om empati.

Vi trenger ikke annet verktøy enn et holdningsskifte hos oss ansatte, hvor vi tar hendene ut av lommene, beveger oss og forstår at barn lærer best på deres premisser og gjennom deres former for lek. Innenfor trygge rammer kan gutter utvide bevisstheten rundt kroppsspråk, styrke og selvbeherskelse, og dermed integrere empati i væremåten sin som bedre forutsetning for å takle større situasjoner senere i livet som helt klart vil påvirke emosjonelt sterkere enn en uheldig knyttneve i nesen av en venn.

Vi slutter nemlig aldri å leke, men leken blir mer verbal og kroppslig subtil med tiden, og de klare trygge rammene fulgt opp av voksne blir erstattet av et samfunn som forventer at du tar konsekvensene av handlingene dine. Derfor er det en fordel å ha hatt mulighet til å teste ut egne og andres grenser i kontrollerte omgivelser slik at en på sikt forstår omfanget av å ta ansvar for egne handlinger. Som onkel Ben fra Spider-Man sa: «Med stor styrke følger stort ansvar».