Mener barnehager og skoler svikter i likestillingsarbeidet

– Vi tenker nok at vi gir gutter og jenter like muligheter, men underveis i oppveksten, opp mot det tidspunktet de skal velge utdanningsløp utsettes gutter og jenter for drypp av forventninger og vurderinger som påvirker hvilket valg de tar, sier leder for UngIDag-utvalget, Loveleen Rihel Brenna.

Torsdag la hun frem utvalgets rapport hos Kulturdepartementet, og overrakte den ferske NOU-en til kulturminister Trine Skei Grande. I sin innledning rettet hun blant annet kritikk mot likestillingsarbeidet som gjøres i barnehager og skoler.

– De unge utsettes for forventninger og press om hvordan de skal være, til alle døgnets tider. Barnehager og skoler bør i større grad representere en motkultur mot trange kjønnsnormer og kjønnsstereotypier, sa Brenna.

Ungdom kritiserer skolen

UngIDag-utvalget ble nedsatt i mai 2018 for å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter. De ble også bedt om å foreslå tiltak som vil bidra til økt likestilling på individ- og samfunnsnivå. Underveis i arbeidet har de møtt med fagmiljøer og organisasjoner, samt ungdommer ved Kvadraturen og Vågsbygd videregående skoler i Kristiansand, Sotra videregående i Fjell kommune og elever i Trondheim.

De har også snakket med ungdom på Raven Romsås Ungdomsklubb i Oslo. Ungdommene har også vært representert i utvalget, med en elev, en lærling og to studenter.

Ifølge Brenna retter ungdommene selv kritikk mot skolen.

– Ungdommene forteller om kjønnede forventninger. De kritiserer faget utdanningsvalg, rådgivere og veiledere, sier Brenna og viser til eksempler om jenter som ønsker seg elektro, men får vite at de "er bedre enn det". Og ungdom som stiller seg uforstående til hvordan en veileder synes å vite noe om hvorvidt de er praktisk anlagt, sier hun.

Utredningen konkluderer med at kjønnsnormer bidrar til å begrense individers mulighetsrom alt i tidlig alder. "Mulighetsrommet for hva jenter kan gjøre og være, er fremdeles ganske forskjellig fra mulighetsrommet for hva gutter kan gjøre og være", heter det i rapporten.

Forskjellsbehandling

Utvalget mener de ser tydelig en forskjellsbehandling allerede fra barnehagealder, og at kjønnsstereotypier videreføres i barnehage og skole som "strenge krav til jenter" og "trange rammer for gutter".

– Til tross for at barnehagen har tydelige målformuleringer om å bryte kjønnsstereotypier og bidra til økt likestilling, viser utredningen at sektoren fremdeles har en vei å gå når det gjelder omfang og systematikk i dette arbeidet, sier Brenna under pressekonferansen.

Hun nevnte små eksempler som at gutter oftere blir snakket til under måltider i barnehagen, og får mer hjelp til å kle på seg enn jenter. Mens jenter får ros når de rydder og ordner opp.

Utvalget etterlyser mer kunnskap, opplæring og undervisning om kjønn, kropp og seksualitet i barnehage og skole. De mener skolen i for liten grad lykkes med å utfordre kjønnsstereotypier og tradisjonelle forventninger. "Mye tyder på at likestilling er lavest prioritert av alle skolens målområder", heter det i rapporten.

Kompetanseløft og lovregulering

Utvalget peker på en ekstra sterk kjønnssegregering i yrkesfag på videregående skole.

– Elever forteller oss om virkelig tøffe opplevelser. En jente vi snakket med, som hadde valgt "utradisjonelt", opplevde at ingen snakket med henne. Hun opplevde at medelever klådde på henne. Etterhvert begynte hun å tro på det de sa til henne også: At hun ikke dugde, fortalte Brenna på pressekonferansen.

Hun viste også til hvordan barn og unge blir påvirket gjennom forbrukskulturen og digitale medier. Et av tiltakene UngIDag-utvalget foreslår er en strengere regulering av markedsføringsloven.

De foreslår også et eget sekretariat i Utdanningsdirektoratet som skal sørge for at likestillingsperspektivet kommer med i alt arbeid i direktoratet og i hele utdanningsløpet. De vil ha et kompetanseløft om kjønn, kropp og seksualitet i barnehager og skoler, og foreslår tydeligere kompetansemål i læreplanene.

– Seksualitetsundervisning bør inkluderes i temaet folkehelse og livsmestring, sier Brenna.

– Læreplanene legges frem den 18. november. Kommer rapporten litt for sent?

– Nei, vi har gitt våre innspill i høringsrunden til direktoratet, blant annet om at seksualitetsundervisningen ikke bare må handle om reproduksjon, men om kjønn.

Forventer et sukk

Brenna tror noe av årsaken til at likestillingsarbeidet ikke står sterkere i utdanningsinstitusjonene blant annet skyldes at forskningen har vært rettet mot voksenlivet.

– Man har ikke jobbet systematisk og helhetlig nok. Forskningen har dreid seg mye om å telle menn og kvinner i yrkesgrupper, uten at man har sett på hvordan likestilling kommer til uttrykk i klasserommene. Vi ønsker et større fokus på normkritisk pedagogikk i barnehager og skoler, i lærerutdanningene og skolelederutdanningene, sier hun.

– Hvordan tror du lærere i barnehager og skoler vil ta i mot rapporten?

– Jeg tror det blir et sukk. At det oppfattes som enda et pålegg, enda noe mer som ikke handler om utdanning. Men dette handler så absolutt om utdanning, og om likestilling og likeverd. Jeg håper lærere vil lese rapporten og observere sin egen omgang med barna og elevene. Hvordan de snakker til dem, hvordan de reagerer på deres atferd og hvilke forventninger de stiller til jenter og gutter.

Utvalgsrapporten skal nå ut på høring og Brenna oppfordrer skoler og barnehager til å komme med sine innspill.

– Vi vil gjerne høre fra dem, sier hun.

– Tragisk

Kulturminister Trine Skei Grande sier hun mener det er tragisk at Norge har et så kjønnssegregert arbeidsmarked.

– Det betyr at vi går glipp av mange talenter, når vi bare velger fra halvparten av befolkningen.

Hun lover at de skal vurdere alle tiltakene utvalget foreslår.

– Skal vi lykkes med likestillingsarbeidet må vi ha en bevissthet rundt det i samfunnet og i hele utdanningsløpet.