1. januar 2021 innføres mobbeloven, som skal sikre barn et trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. For å oppnå dette skal barnehagen forebygge ulike former for krenkelser som for eksempel mobbing, utestengelse, trakassering, diskriminering og vold. Barnehagen får en aktivitetsplikt med flere delplikter for å følge opp barn som opplever at de ikke har det trygt og godt i barnehagen.
Det innføres også en skjerpet aktivitetsplikt. Den innebærer at hvis ansatte mistenker eller har kjennskap til at noen i personalet krenker et barn, skal vedkommende straks melde fra til styrer. Styrer må straks gripe fatt i dette og også melde saken videre til eier. At styrer skal involveres, er rimelig, men at hendelsen umiddelbart skal meldes til eier, kan oppleves som riset bak speilet.
Den skjerpede aktivitetsplikten kan medføre frykt og usikkerhet i personalgruppa, mer enn å bidra til et trygt og godt miljø for barna.
Ansatte er gjerne klar over når de krenker barn
Det hender at voksne i barnehagen krenker barn, og det må tas på alvor. Faren er at innføringen av den skjerpede aktivitetsplikten kan skape en fryktkultur, der ansatte blir redde for å gjøre feil. De kan dermed bli mer opptatt av sin egen atferd og frykten for å bli mistenkt for å krenke et barn, enn av å være genuint til stede for barna.
For barnehager med tilstrekkelig bemanning og stabilt personale vil en skjerpet aktivitetsplikt kanskje ikke bli en stor utfordring. Men når hverdagen blir hektisk, og når vikarene ikke kjenner barna, kan det oppstå stressede situasjoner som gjør at selv erfarne og dyktige ansatte kan komme til å krenke barn. Iallfall oppfattet nesten femti ansatte i fire ulike barnehager det slik. For en tid tilbake deltok de i gruppeintervju om hvordan de forholdt seg til konflikter mellom barna, eller mellom barna og de ansatte i barnehagen (Skoglund, 2018; Skoglund & Åmot, 2020).
Personalet møtte som regel konflikter ved å lytte til barna, prøve å ta deres perspektiver og støtte deres forhandlinger. Likevel var det flere som tok opp at de ikke alltid klarte å møte det enkelte barnet med respekt og handle slik de selv ønsket.
Det var særlig i situasjoner der skuldrene var opp under ørene, og det kokte rundt en, at irritasjon, utålmodighet, ja til og med sinne kunne ta overhånd. Slike hendelser oppstod også når barna viste motstand eller var i konflikt med andre barn. Hvis et barn etter gjentatte beskjeder om å ikke slå eller plage andre barn bare fortsatte, kunne personalet selv ty til håndgripeligheter. Å ta barn bort med makt, irettesette et barn i andres påsyn, bli sinte eller kjefte, var handlinger de ønsket ugjort.
De ansatte hadde tydelig behov for å fortelle og dele med hverandre, også erfaringer av å mislykkes. Det kom fram at de ikke alltid klarte å leve opp til det de selv mente var en riktig måte å møte barna på, med åpenhet og forståelse for barnas opplevelse av situasjonen. De ønsket å sette ord på hendelser de selv følte som personlige nederlag, noe de sjelden ellers snakket om i kollegafellesskapet. Personalet ønsket muligheter for å endre egen praksis og finne nye måter å håndtere utfordrende situasjoner med barna på.
Kollegakulturer kan bli blinde på egen praksis
I enhver barnehage kan ansatte stå i fare for å bli blinde for egen praksis. Det er heller ikke alltid mulig å fastslå objektivt om det foregår en krenkelse. Det kan være situasjoner der en ansatt velger å overhøre et barn eller ignorere det. En skjerpet aktivitetsplikt kan i verste fall føre til at det som går under radaren, ikke blir så viktig. Det viktigste kan bli at ingen ser når jeg snakker for hardt til et barn eller velger å ikke reagere på barnets gråt.
Les også: Ny mobbelov i barnehagene trer i kraft ved nyttår
En skjerpet aktivitetsplikt kan i verste fall føre til at det som går under radaren, ikke blir så viktig.
Ytringer som er en del av et akseptabelt samspill, skal ifølge den nye loven ikke regnes som krenkelser. Hva som er akseptabelt samspill, kommer an på kulturen i barnehagen, hva som anses som krenkelse og hva som ikke anses å være det. For eksempel det å bli plassert på «tenkebenken» for å tenke seg om hvis en har gjort noe galt, like mange minutter som antall år barnet har fylt. To minutter på benken for to-åringen, fem minutter for femåringen. Det finnes tidligere ansatte som har sluttet å jobbe i barnehagen fordi en slik strategi ble opplevd som sterkt krenkende.
Krenkelser fra ansatte skal meldes til styrer, som må melde videre til eier. Saken skal følges opp og undersøkes nærmere. Styrer skal i samråd med eier finne ut om det er grunnlag for en personalsak, eller om den skal legges bort. Dersom saken frafalles, skal den ansattes belastninger og utfordringer ved påstanden og mistanken minimeres. Hva gjør det med den som likevel har fått mistanken rettet mot seg? Hva gjør det med den som meldte ifra? Hva skjer med arbeidsmiljøet?
Den skjerpede aktivitetsplikten fører til mange spørsmål og mange ulike tolkningsmuligheter. Den kan stå i fare for å ikke bli håndhevet, også der den burde komme til sin rett. Faren for at kollegaer velger å dekke hverandre på barnas bekostning forsvinner ikke nødvendigvis med en skjerpet aktivitetsplikt.
Bør ikke fungere som riset bak speilet
Vi mener at den skjerpede aktivitetsplikten ikke bare kan innføres. Det må skje på bakgrunn av en grundig og kontinuerlig drøfting blant personalet.
Hvordan møter vi barna i vår barnehage? Hva innebærer det å være respektfull og anerkjennende, selv i situasjoner der barn ikke samarbeider? Hva kan vi gjøre som personalgruppe når det er mangel på ansatte, stressnivået stiger og svetten renner?
En måte er å skape kultur for å dele –suksess, men også tabbehistorier. Det bør være rom for og åpenhet i personalgruppa til å erkjenne at jeg ble sint, eller gikk over streken, og til å skvære opp direkte med barnet.
Styrer og pedagogiske ledere har et ansvar for både å veilede personalet, inkludert vikarer, og for å rette et kritisk blikk på egen kultur. Faren for at en personalgruppe kan kjøre seg fast i mindre heldige samspillsmønstre med barna og for at det kan oppstå blinde flekker når en betrakter egen praksis, er reell. Derfor er det nødvendig med dialog, kanskje også med veiledere utenfra, som kan tilføre nye perspektiver på barnehagens praksis, og som kan bidra til endring.
Styrer og pedagogiske ledere kan også oppleve det vanskelig å veilede personalet, samtidig som styrer skal håndheve den skjerpede aktivitetsplikten, og riset bak speilet tas fram.
Det kan hindre at personalet i trygg åpenhet kan løfte et kritisk blikk på egen væremåte og praksis, og selv kunne ta opp hendelser med barna som de ikke føler at de lykkes med. Det krever rom for refleksjon og veiledning, uten at styrer allerede ved mistanke eller kjennskap til at en ansatt har krenket et barn, alltid skal melde ifra til eier.
Sett fokus på tilbakemeldingskulturen
Loven om et trygt og godt psykososialt miljø for alle barn i barnehagen er kommet for å bli. Det er nok også den skjerpede aktivitetsplikten. Hvordan styrer og personalet skal forholde seg til den, bør tas opp og jobbes systematisk med i den enkelte barnehage.
Samtidig bør det settes fokus på tilbakemeldingskulturen til hverandre. Hva slags støtte, veiledning og kunnskap skal til for å utvikle det profesjonelle skjønnet hos den enkelte og i personalgruppa? Å utvikle det profesjonelle skjønnet krever mulighet for konstruktive tilbakemeldinger i en trygg og endringsvillig kollegakultur. Da forblir forhåpentligvis ikke egne personlige nederlag en privat praksis som en ikke våger å snakke om.
Behovet for å melde kollegaer vil trolig bli minimalt. Å prioritere at veiledning og tilbakemelding blir selvfølgelige deler av en endringsvillig kollegakultur, vil være den viktigste strategien for å nå målet med den nye loven; å sikre at alle barn får et trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen.
Referanser
Skoglund, Ruth Ingrid & Åmot, Ingvild (2020): When Anger Arises in the Interaction with Children in Kindergarten – The staff’s reaction to Children’s Resistance. Scandinavian Journal of Educational Research, 12(3).p.1-12. DOI: 10.1080/00313831.2020.1739138
Skoglund, Ruth Ingrid (2019). When «words do not work»: Intervening in children’s conflicts in kindergarten. The Journal of International Research in Early Childhood, 9(1), p. 23-38.
