Vi anerkjenner behovet for å arbeide kontinuerlig med sosial utjevning og mobilitet i barnehagesektoren

Ekspertgruppens formål har vært å fremskaffe en oversikt over kunnskapen om, og vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. I rapportens innledning uttaler de at deres mål har vært å foreslå tiltak som har til hensikt å påvirke barnas trivsel og helse, og deres faglige og sosioemosjonelle ferdigheter. Rapporten blir lest med stor bekymring av fagmiljøet pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Østfold. 

Våre innvendinger retter seg både til utvalgets sammensetning, som i liten grad består av personer med barnehagefaglig kompetanse, deres forslag til tiltak, deres manglende anerkjennelse av barnehagens tradisjoner og av barnehagelærerutdanningen.

Rapportens situasjonsbeskrivelse og kunnskapsoppsummering 

Ekspertgruppen har valgt en meget tynn situasjonsbeskrivelse av både barn, barnehage og barnehagelærerutdanning. Barnehagens historie i et sosialpedagogisk perspektiv behandles bare på overflaten og det ses bort fra barnehagens forankringer både i pedagogikk, psykologi, sosiologi og filosofi. 

Den særnorske modellen med røtter i både barneasylene og den Frøbelske tilnærmingen er fullstendig oversett, og dermed ender ekspertgruppen opp med å foreslå tiltak som ikke anerkjenner barnehagens innhold og grunnleggende verdier. Å lese en rapport som presenterer fokus mot barn - voksne interaksjoner som en form for nyvinning, kan ikke leses som annet enn en grundig ignoranse overfor barnehagens mangeårige vekt på omsorg, lek, læring og danning. 

Barnehagelærere og personalet i barnehagen har anerkjennelse, intersubjektivitet og samspill som nøkkelbegrep for profesjonsutøvelse. Et blikk mot generelle læringsutbyttebeskrivelser i barnehagelærerutdanningen viser at innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning) er av de grunnleggende kunnskapene en barnehagelærer skal besitte etter endt utdanning.

Ekspertgruppen overser også anerkjente norske kunnskapsoversikter som foreligger. Når ekspertgruppen henviser til Norske studier med fokus på forbedring av kvaliteten mellom ansatte og barn, mangler det referanser til flere forskningsprosjekt gjennomført i norsk sammenheng. Det er underlig at ekspertgruppen overser studier av norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen, og isteden beveger seg over til land med utdanningskontekst der barnehagen har en annen rolle. 

Ekspertgruppen henter inn materiale fra anglosaksiske studier der førskolebarnet er markert med individuelle læringsutbyttebeskrivelser. Dette fremkommer tydelig i det Nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (Kunnskapsdepartementet, 2017), der den norske utdanningskonteksten ikke plasserer barn under grunnskolealder som kandidater i utdanningssystem med markerte læringsutbyttebeskrivelser. 

Skjevheten i henvisningene blir spesielt tydelig når det gis eksempel på god barnehagekvalitet basert på den engelske EPPSE-studien (Siraj-Blatchford mfl., 2011; Taggart, 2019) om barnehagekvalitet, eller den eldre studien HighScope Perry Preschool Study (Schweinhart mfl., 2005).

Rapportens anbefalinger om tiltak 

Vi stiller oss bak forslaget om at pedagog- og personaltetthet i barnehagen må styrkes. Dette har hele profesjonen etterspurt over lang tid, og må prioriteres. Økt pedagog- og personaltetthet må bety at personalets faglighet, kompetanse og kjennskap til den spesifikke konteksten må verdsettes, noe vi ser få eksempler på i rapporten. 

Det oppstår derimot en logisk brist i å anbefale flere barnehagelærere inn i barnehagen, når ekspertgruppen samtidig underkjenner barnehagelærerutdanningens betydning for profesjonens kunnskapsgrunnlag. Vi ser at Ekspertgruppen skriver at barnehagelærerens kunnskap og faglige skjønn er nødvendig og må verdsettes og fremmes, men vi finner at dette i liten grad gjenspeiles i forslag til tiltak. 

Barnehagelærerutdanningene er knapt nevnt, og når den nevnes er det for å skissere tiltak som underbygger Ekspertgruppens forslag til tiltak, f.eks. å inkludere lekbasert læring i undervisning eller at pedagogiske ledere skal få veiledning av en mentor fra PPT knyttet til CLASS- dimensjonene. Tiltaksforslagene avslører ekspertgruppens mangel på oversikt over barnehagelærerutdanningen og dens innhold.

Ekspertgruppen overser også det pågående arbeidet med NOU 2022:13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, som blant annet bygger på økt tillit til profesjonsutøverenes dømmekraft og profesjonsutvikling i lærende profesjonsfellesskap. Derimot forespeiler de universelle program for kompetanseutvikling ledet av eksterne aktører. 

Dette opplever vi som et kontekstdistansert og smalt perspektiv på læring og kompetanseutvikling. Det pågår allerede kompetanseutviklingstiltak i barnehagesektoren som vies svært liten oppmerksomhet i Ekspertgruppens forslag. Kunnskapsdepartementets nasjonale satsing på Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekomp) er et eksempel på dette. Satsningen legger vekt på partnerskap mellom UH-sektor og personalet i barnehage, men ekspertgruppen betrakter Rekomp utelukkende som en økonomisk ressurs for tiltaksforslagene i rapporten. 

Ekspertgruppen ser også bort fra barnehagelæreres veiledningskompetanse, som både er utviklet gjennom barnehagelærerutdanning og nasjonale satsinger på veilederutdanning for barnehagelærere (Kompetanse for fremtidens barnehage).

Rammeplan for barnehagelærerutdanning legger til rette for å forberede barnehagelæreren til å balansere leken og tilrettelagte, strukturerte læringsaktiviteter. Her kommer den fagdidaktiske kunnskapen og den brede pedagogiske kunnskapen til nytte, og krever kontinuerlig arbeid med å vurdere balansen i møte med den unike barnegruppen og de unike barna som lever sine liv i barnehagen. 

Ekspertgruppens forslag til tiltak om lekbasert læring og veiledet lek preges av en investeringstankegang som behandler lek som et instrument for å oppnå samfunnsøkonomiske mål og fremtidige gevinster. Lek og barndommens egenverdi opererer ikke med forbehold om at den er nyttig.

Når ekspertutvalget ønsker å ta vekk barns valgfrihet til å delta i veiledet lek, bryter det radikalt med norsk barnehagetradisjon og med barns rett til medvirkning nedfelt i barnehageloven. Ekspertgruppen har muligens oversett den enorme satsingen som er lagt ned for å imøtekomme og inkorporere barnekonvensjonen. FNs barnekonvensjon vies oppmerksomhet i forbindelse med GDPR, men vernet om barns rett til medvirkning blir ikke tilstrekkelig behandlet gitt at gruppen også foreslår obligatoriske tiltak for barn under skolealder. 

Dette er et radikalt forslag rettet mot de yngste medborgerne i Norge som bør behandles med særlig varsomhet. I lys av FNs-barnekonvensjon kan ikke voksenstyrte aktiviteter betegnes som lek, da leken alltid skal være barneinitierte og på barns premisser.

Avsluttende kommentarer

Vi mener at ekspertgruppen har oversett flere sentrale aspekt som må inkluderes i en rapport som søker å foreslå omfattende tiltak barnehage sektoren. Ikke minst, som er viktig å inkludere når barn blir direkte berørt av de politiske tiltakene som følger. I denne rapporten er barnekonvensjonen og barndommens egenverdi utelatt. Det samme gjelder samiske perspektiver, som er totalt fraværende.

Det er oppsiktsvekkende at ekspertgruppen ikke anser barnehagelærerutdanningene som avgjørende i en stadig pågående profesjonsutvikling. På mange måter strider Ekspertgruppen med tillitsreformen som skal prege utvikling av velferdsstaten, herunder aktører i utdanningssektoren. 

Ekspertgruppens tiltak preges av standardiserte løsninger på et komplekst problem. Strategidokumentet Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 er regjeringens føringer for å øke den faglige tilliten i sektoren. Ved å verne om profesjonell dømmekraft og profesjonelle læringsfellesskap kan barnehagen rustes til å stå i nye sosialøkonomiske utfordringer som vil vise seg i fremtiden.