Uten økte økonomiske rammer ved barnehagelærerutdanningen blir det mindre tid til de viktige øvelsene om hvordan vi møter barn i vanskelige livssituasjoner og barn med særlige behov, skriver leder for Pedagogstudentene, Frank Bræin. Illustrasjon: Tone Lileng
– Satsingen på barnehagelærer-utdanninga har latt vente på seg altfor lenge
Barnehagelærerutdanninga er avhengig av bedre økonomiske rammer for å kunne forberede studentene på den komplekse og sammensatte barnehagehverdagen.
Utdanningsløpet vårt starter allerede i barnehagen. Vi er nødt til å se hele utdanningssystemet i sammenheng, og løfte frem hele profesjonsfellesskapet.
I dag gjøres det mange grep for å løfte barnehagene i Norge, og det gjennomføres stadig mer forskning på hva som hever kvaliteten i barnehagen. Pedagogstudentene pleier ofte å si at en barnehage aldri blir bedre enn sine ansatte. Når vi snakker om kvalitet i barnehagene, må vi ikke glemme lærerne og hvor de kommer fra: Barnehagelærerutdanninga!
Pedagogstudentene mener satsingen på barnehagelærerutdanninga har latt vente på seg altfor lenge. Ett av de viktigste grepene vi kan gjøre er å øke utdanningas økonomiske rammer.
Uten nok midler til å drive god utdanning, sitter vi igjen med studenter som får beskjed om at timer kuttes, som ikke blir godt nok fulgt opp, eller som møter et praksisstudium som beror på flaks eller uflaks.
Utdanninga kan ikke handle om flaks eller uflaks, når barna som skal gå i barnehagen er avhengige av gode barnehagelærere. Studentene trenger ikke mindre tid til undervisning, snarere tvert imot. Disse utfordringene er også noe underviserne og de studieprogramansvarlige selv rapporterer om.
Barnehagelærerutdanninga er avhengig av bedre økonomiske rammer for å kunne forberede studentene på den komplekse og sammensatte barnehagehverdagen. Med mer tid til å gi studentene kunnskap om hvordan vi som kommende lærere skal møte både leken og alvoret i barnehagen. Er det noe både studenter og undervisere savner, er det tid.
Men tid koster penger. Uten økte økonomiske rammer blir det mindre tid til de viktige øvelsene om hvordan vi møter barn i vanskelige livssituasjoner og barn med særlige behov, mindre tid til å øve og reflektere kritisk over de profesjonsetiske dilemmaene vi kommer til å stå i, mindre tid til de sårt trengte timene i pedagogikk.
Mindre tid til å øve på relasjoner. Mindre tid til de praktiske og estetiske fagene. Mindre tid til å reflektere sammen.
Følgeforskning av barnehagelærerutdanninga og regjeringas egen ekspertgruppe som har sett på barnehagelærerrollen er tydelige på at utdanninga trenger økte økonomiske rammer for å tilby det barnehagene trenger.
Hvis lærerne i landets barnehager skal være gode, må utdanninga deres være tilsvarende god. Derfor kan vi kanskje utfordre vår egen påstand om at løpet starter i barnehagen.
Kanskje starter det allerede med utdanninga av framtidas lærere?
