Regjeringen jobber med å utarbeide et nytt regelverk for finansiering av private barnehager. Illustrasjonsfoto: Eva Groven.
Private barnehager fikk nesten en milliard mer til pensjon enn de bruker
Rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt, viser en ny undersøkelse.
Rapporten fra Telemarksforskning viser at private barnehager fikk nesten 1 milliard kroner mer til pensjonsutgifter i 2017 enn det de faktisk benyttet.
– Private barnehager er viktig for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud til barna, og har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning. Men vi ser at det er behov for et nytt og tilpasset regelverk, for å sikre at offentlig tilskudd til barnehager kommer barna til gode, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.
– Rom for å redusere tilskuddet
Ifølge rapporten var det totale pensjonstilskuddet til private barnehager på 2,2 milliarder kroner i 2017. De faktiske kostnadene er imidlertid 949 millioner kroner lavere enn dette. De private barnehagene får altså nesten dobbelt så mye tilskudd til pensjon for sine ansatte enn de bruker.
Noe av denne overkompensasjonen skyldes at de private barnehagene har lavere bemanning enn de kommunale.
Sanner mener rapporten viser at det er rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter uten at det går utover pensjonsordningene til ansatte i private barnehager.
– Utviklingen i barnehagesektoren har gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Jeg har derfor satt i gang en helhetlig gjennomgang av reguleringen av private barnehager. Det er behov for å se på både regelverket for finansiering, regler for bruk av offentlige tilskudd og tilsynet med barnehagene, sier han.
Kan spare flere hundre millioner kroner
Rapporten fra Telemarksforsking er en del av regjeringens pågående arbeid med å revidere regelverket for finansiering av private barnehager. Arbeidet ble satt i gang etter at to rapporter i fjor viste store fortjenester i barnehagemarkedet.
Den nye rapporten beregner konsekvensene av å justere regelverket for pensjonstilskudd og finner følgende:
- Å redusere pensjonspåslaget til 11 prosent gir en innsparing på 266 millioner kroner.
- Å redusere pensjonspåslaget til 9 prosent gir en innsparing på 477 millioner kroner.
- Å gi tilskudd basert på faktiske kostnader gir innsparing på 686 millioner kroner.
Disse endringene vil imidlertid føre til økte administrasjonskostnader. Hvis prosentsatsen reduseres, vil flere barnehager kunne søke om å få kompensert for høyere pensjonskostnader. Det gir merarbeid for kommunene å behandle disse søknadene. Å basere tilskuddene på faktiske kostnader vil sannsynligvis kreve en betydelig økning i administrasjonskostnader, ifølge rapporten.
Ifølge rapporten vil det uansett gi store besparelser å senke prosentsatsen.
PBL har gått hardt ut mot rapporten og føringene den legger for gjennomgangen av finansieringssystemet. De karakteriserer enkelte av beregningene som misvisende.
Mer til de små?
Rapporten fra Telemarksforsking viser også at det er dyrere å drive små barnehager, noe som gjør at kunnskapsministeren også vurderer om satsene for tilskudd bør være tilpasset barnehagens størrelse.
I finansieringssystemet for private skoler er det tatt høyde for at det er dyrere å drive skoler med få elever. Private skoler får derfor et betydelig høyere tilskudd for de 47 første elevene ved en skole. Det gjør det lettere å drive små skoler. I rapporten ser de hvordan en tilsvarende modell kan fungere i barnehagesektoren.
Rapporten ser på en modell hvor barnehagene får høyere tilskudd for de første 25 barna, deretter redusert tilskudd for hvert barn utover 25. Med en slik modell vil 61 prosent av barnehagene få høyere tilskudd totalt sett, og dette vil selvsagt gjelde de små barnehagene.
En slik endring vil ha lite å si for de totale kostnadene ettersom det kun innebærer en økning på 0,4 prosent, ifølge rapporten.
- 167 små barnehager vil få mer enn 30 prosent økning i tilskuddet.
- 96 barnehager vil få redusert tilskuddet med mer enn ti prosent.
- For 12 kommuner vil en slik modell medføre innsparinger på over en million kroner. For de fleste kommuner vil imidlertid en slik endring ha lite økonomiske konsekvenser.
– Mange små barnehager gir tilbakemelding om at det er vanskelig å drive forsvarlig når de likebehandles med store barnehagekjeder. Vi vil derfor se på om tilskudd i større grad kan fordeles på en måte som ivaretar de små barnehagene bedre. Det er viktig for mangfoldet, sier Jan Tore Sanner.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til ny regulering av private barnehager før sommeren. Planen er å komme med et nytt lovforslag i løpet av 2019.
(Redaksjonen og NTB)
