Guri Melby er på sporet av likeverdig finansiering av barnehagesektoren

Barnehagesektoren har gjennom flere år vært under lupen. Politikere og foresatte til barn i dagens barnehager lurer på hva offentlige midler og foreldrebetaling går til. Penger som bevilges til private barnehager, kommer ikke nødvendigvis barna til gode. Stortinget har derfor gjentatte ganger bedt om nye utredninger i takt med at det avdekkes stadig nye problemstillinger når det gjelder kommersiell barnehagedrift.

Eksempler på dette er barnehagedrift og eiendommer som blir skilt i ulike selskaper, økte husleier, utbredt bruk av internfakturering, innsparinger i vikarbruk, ansettelse av medarbeidere med lav ansiennitet og at ansattes lønns og arbeidsvilkår er under press og så videre. Vi har også eksempler på kommuner med svært lave tilskudd og at det knapt brukes penger på vedlikehold, utvikling, materiell og leker. Effektivisering og kostnadsreduksjoner har blitt det eneste virkemidlet i en anstrengt kommuneøkonomi.

Resultatet er en stadig strengere regulering av sektoren hvor målet er lavere overskudd og utbyttemulighet, kombinert med lavere tilskudd til private barnehager og dermed mindre press på kommunens økonomi.

Vi støtter statsråd Melby langt på vei i å se nødvendigheten av å regulere sektoren. Når det gjelder dagens debatt og regulering av pensjonspåslaget og endringer i kapitaltilskuddet, er vi enig i at barnehagene ikke skal få dekket mer enn det de har i kostnader. Derfor mener vi at det ville vært mer treffsikkert og langt enklere om kostnadsdekningsprinsippet ble lagt til grunn. Da vil den enkelte barnehage få dekket sine reelle pensjonskostnader istedenfor et flatt pensjonspåslag uavhengig av pensjonsløsning og ansiennitet i ansattegruppa.

Kapitaltilskuddet er også vedtatt regulert i tilskuddet for 2021. Dette innebærer at de fleste barnehager vil få en lavere sats enn før. Barnehagers behov for oppgraderinger, vedlikehold og investeringer er svært forskjellige. Eldre barnehager har et prekært og nødvendig behov for å holde tritt med nye lovkrav og forskrifter, samtidig som de skal være konkurransedyktige for neste generasjon barn. Dette er kostnadskrevende. Når deler av inntektsgrunnlaget for private barnehager faller bort, er vedlikehold og investeringer ofte noe som må utsettes. Det er kjent at kommuner bruker lite penger på generelt vedlikehold av bygg og utelekeplasser, noe som innebærer at eldre private barnehager får mindre til slike formål i det ordinære driftstilskuddet. Dermed er kapitaltilskuddet en viktig del av de ideelles barnehagers totale økonomi.

Til tross for enighet om at sektoren har behov for nye reguleringer, deler vi bekymringene om at flere av de ideelle barnehagene ender opp med å selge. Vi er oppriktig bekymret for at de kommersielle kjedene skal få totalt monopol på privat barnehagedrift i Norge. Alle piler peker den veien.

For å finne gode løsninger på dagens utfordringer er det nødvendig at Stortinget tar inn over seg hvordan ideelle og profittfrie barnehager lider av innstramminger som er ment å skulle treffe kommersielle spekulanter. Dette må Stortinget finne en løsning på.

Et forslag er å få på plass et finansieringssystem som er langt enklere og treffer riktigere. Dagens finansieringssystem er lagt opp til effektivisering og besparelse på barnas bekostning. Hadde finansieringssystemet basert seg på et grunntilskudd med lokale variasjoner, bygd på prinsippet om nasjonal sats for tilskudd, kan bidra til å sikre at barn i barnehagene får mer likeverdige vilkår enn med dagens finansieringssystem. Det vil også sikre gode pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte inn i fremtiden.

Et helt sentralt tiltak for å sikre riktige tilskudd er å pålegge alle kommuner en uavhengig kontroll av kommunens beregninger før tilskuddssats vedtas. Det ville redusere behovet for klager og gi større etterprøvbarhet.

Vi inviterer stortingspolitikere med hjerte for barnehagen til dialog for å finne nye innovative løsninger på dagens barnehagestruktur og finansiering. I ideelle barnehager går hele tilskuddet og foreldrebetalingen til drift, utvikling, og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Ressursgruppa for ideelle barnehager
v/Bente Seierstad, Royne Berget, Eva Heum og Rune Hoff Johannessen