Realfag som en del av barnehagen

Forslag til aktiviteter finner du nederst i artikkelen.

I høst la regjeringen frem en ny realfagstrategi. Målet å få kommunene til å forbedre barn- og unges ferdigheter og kunnskap i realfag. Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 realfagskommuner som samlet får 20 millioner kroner til satsingen. Oslo er en av kommunene, og det er styrer Kathy Dayvary i Espira Torshovdalen barnehage i Oslo fornøyd med.

– I barnehagens rammeplaner er natur, miljø og teknikk samt antall, rom og form to av sju fagområder. Det blir lett nedprioritert i forhold til musikk og kreativitet. Det burde ikke være noen forskjell, sier styrer Kathy Dayvary. Hun tror realfag ofte blir nedprioritert fordi barnehagene mangler materialer, og ikke alltid vet hva de kan gjøre.

Usikre på realfag

– Jeg tror mange ansatte i barnehagene er usikre på realfag og hva de kan. Vi er nysgjerrige og undrer oss sammen med barna, men vet ikke alltid svaret på barnas spørsmål, sier styreren. Samtidig ser hun at det er lett for at barnehagene tar for seg naturperspektivet, som å samle blader og studere insekter og blomster.

– De andre sidene av realfag som for eksempel kjemi og fysikk forsvinner ofte. Ved overgangen fra barnehage til skole vil skolene gjerne at barna skal ha forståelse for tall og bokstaver. De spør ikke om barna kan noe om hvorfor en fjær flyter og en stein synker, illustrerer Dayvary. Hun forteller at det var lite briller og labjakker på barnehagelærerutdanningen.

– Vi hadde noen forsøk, men det var rettet mot naturen, sier styreren.

For sent på ungdomsskolen

– Satsingen på realfag gjør at vi blir presset til å jobbe mer systematisk med realfag, sier styreren. Hun håper pengene også kommer barnehagene til gode.

– Interessen for realfag må legges i barnehagen. På ungdomsskolen er det for sent, mener hun.

Da hun ble ansatt som styrer i fjor ønsket hun seg et skap fra Forskerfabrikken som inneholder utstyr til å gjøre eksperimenter og aktiviteter, som kan fremme barnas interesse for realfag. Alle ansatte har deltatt på kurs hos Forskerfabrikken. I tillegg har de gått på Espira- akademiet. De holder fagseminarer for ansatte i landets Espira-barnehager.

– Å jobbe med realfag i barnehagen handler om å skape undring og nysgjerrighet, og å legge grunnlaget for barnas interesse for realfag, påpeker Dayvary. Kursene gir de ansatte ideer til hva de kan lære bort og gjør dem tryggere, ifølge styreren. Dessuten synes de det er gøy.

Hun påpeker at andre barnehager ikke må ha et forskerskap for å gjøre aktiviteter.

Gått på kurs: Hvorfor har insekter seks bein når vi har to? Hvorfor kan flua fly når mauren ikke kan? Det er ikke alltid like lett å svare på spørsmålene til nysgjerrige barn. I Espira Torshovdalen barnehage har styrer Kathy Dayvary (t.v.), pedagogisk leder Merete Melnes og alle ansatte vært på kurs for å lære om eksperimenter og aktiviteter som kan fremme barnas interesse for realfag.

Trenger ikke masse utstyr

En enkel aktivitet alle kan gjøre er å blande olje og vann og se hvordan de skiller seg.

– Har du en artsbok trenger du ikke mer for å undersøke insekter, sier Dayvary. Du kan kjøpe billige forstørrelsesglass på Nille og brukte mikroskop på finn.no. Barna synes det er spennende med insektglass med forstørrelsesglass, eller pipetter som du får kjøpt på apoteket Espira er opptatt av de ansattes kompetanse. I alle barnehagene har de fagkort om alle barnehagens sju fagområder med forslag til aktiviteter de ansatte kan gjøre med barna.

– Det viktigste er at barnehagene husker at realfag er en av sju fag, som de jobber med hele tiden. Ikke slipp et fag for å jobbe med et annet. Gjør det til en del av hverdagen og ikke noe som du gjør en periode, råder Dayvary.

Hun er fullt klar over at satsingen vil sette i liv debatten om barnehagen skal være et sted for lek, eller forberedelse til skolen.

– Jeg ønsker en kombinasjon. Fra barnet er så lite at det kan gripe er det nysgjerrig og undrer seg. Det er dette vi skal bygge på. Finner barnet en bille og en ansatt går inn og henter et forstørrelsesglass for å studere insektet, så tenker ikke barnet på at det er tvungen læring. Aktivitetene skal være gøy og spennende, understreker Dayvary.

Små forskere

– Hva tror dere skjer når vi blander den røde fargen med den grønne? Pedagogisk leder og barnehagelærer Merete Melnes sitter rundt et bord sammen med fire barn i Espira Torshovdalen barnehage. Ved hjelp av melk, konditorfarge og Zalo lager de fargemønstre og studerer hva som skjer når ulike farger blander seg.

– Åh, se det ble lilla, sier Harry Karlsson (5) med et stort smil. Sammen med Vilde Gotaas Havik (5), Sigurd Myren Auglænd (4) og Melvin Vilhelm Engfeldt (4) tilsetter han flere dråper konditorfarge i H-melken. Med laboratoriefrakk og vernebriller ser de ut som små forskere. Men her er det snakk om realfag, språkstimulering og sansetrening på et brett: De teller dråpene. De snakker om hva som skjer med fargene og kjenner på melken.

– Dette er kjempegøy, smiler Vilde Gotaas Havik (5).

Både lek og læring

Pedagogisk leder Merete Melnes sier det er gøy også for de voksne å gjennomføre eksperimenter.

– Du trenger ikke være superflink i realfag for å gjøre dem. Og når de ansatte lærer aktiviteter de selv synes er artige, er sjansene for at de ønsker å lære dem videre til barna større sier Melnes.

– Jeg tror utfordringen er at dersom du ikke er så trygg og sikker på realfag, så blir du usikker på hvordan du skal formidle det til barna, sier Melnes om hvorfor mange kvier seg for temaet. Hun synes leken skal være sentral i barnehagen, men er opptatt av at det finnes aktiviteter som knytter lek og læring sammen.

– Vi skal ikke være redde for å bruke realfag i barnehagen. Så lenge det er lekinspirert er det positivt, sier Melnes. Både hun og styreren er opptatt av at aktivitetene ikke skal ta for lang tid, maks 20 til 30 minutter.

– Det skal ikke være skole, under-streker Dayvary.　

Blir ikke læringsmål som i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at mer realfag i barnehagen ikke betyr at måleinstrumenter er på vei inn i barnehagen.

Fri lek skal fremdeles ha en stor plass i barnehagen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om den nye realfagstrategien, som han la fram i høst.

– Det vil komme en ny rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver, men det betyr ikke at det kommer læringsmål som i skolen, eller måleinstrumenter. Men vi skal være tydelige på hva som er god realfagsopplæring gjennom lek, sier kunnskapsministeren til Første steg. Barnehagelærere vil få tilbud om realfaglig skolering og kurs.

– Jeg har møtt barnehagelærere som synes realfag er litt skummelt. Hvis vi bidrar med å vise hva barnehager som har jobbet med realfag får til, vil mye av skepsisen bli borte, mener Røe Isaksen.

– Noen frykter barnehagen blir en forlengelse av skolen til fordel for fri lek. Vil det skje?

– Fri lek er helt avgjørende og skal ha en stor plass i barnehagen. Det kan være lesestund, realfaglige eksperimenter eller å gå i skogen for å samle kongler og telle dem, påpeker kunnskapsministeren.

I fjor fikk 22,7 prosent av elever som gikk ut av ungdomsskolen karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matte. Hele 42 prosent av 10.-klassingene som kom opp i skriftlig matteeksamen fikk 1 eller 2 i år.

– Matematikk står i en særstilling blant de norske skolefagene når det gjelder dårlige resultater. Hovedmålet med den nye realfagstrategien er at flere barn og unge skal mestre matte og naturfag, sier kunnskapsministeren.

Forslag til aktiviteter

1. Mønstre i melk: Hell melk på en asjett eller i en langpanne. Drypp i konditorfarge og barna ser mønstre og farger. Heller du i en dråpe såpe i melken oppstår det bevegelser – og melken blir et levende maleri. En fin arena for å snakke om farger og former.

2. Dinosaurer i is: Fyll en ballong med vann og putt oppi en dinosaurfigur. Frys den ned. Fjern ballongen. Hvordan kan du få isen til å smelte raskest? Ved å bruke salt, kaldt eller varmt vann?

3. Bøker på egg– la 4 egg stå på høykant på bruskorker. Hvormange bøker kan du legge på før det knuser? Tell bøker sammen med barna. Rekorden er 80 bøker.

4. Kompostering i flaske (bildet): Skjær toppen av en brusflaske og putt inn organisk avfall, som planteavfall sammen med plast, glass ogmetall. Tape igjen og følg forråtnelsesprosessen over et år. Det organiske blir til jord, mens resten råtner ikke. Kilde: Forskerfabrikken.no

• Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 3 – 2015
  Hele utgaven leser du elektronisk her