Rammeplanen har aldri vært så tydelig i sin omtale av samisk språk og kultur

Nasjonalt satses det på høyere kvalitet i barnehagene. Sametinget satser på å styrke kvaliteten i samiske barnehager. Viktigheten av et godt barnehagetilbud blir med dette understreket. Vi ser det blant annet gjennom ny norm for voksentetthet i barnehagene, språkkrav til barnehagelærere, kompetansestrategi og en ny rammeplan for barnehager.

Den samiske barnehagesektoren står ovenfor store utfordringer. Den samiske barnehagesektoren skal både tilfredsstille nasjonale myndighetenes krav og samtidig oppfylle det samiske samfunnets forventninger og krav til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Sametinget har jobbet med et samisk barnehagetilbud over en lengre periode nå. Med målrettet innsats mot nasjonale myndigheter har innholdet i et samisk barnehagetilbud blitt styrket i den nye rammeplanen. Den nye rammeplanen nevner samisk språk og kultur helt tydelig og eksplisitt, og er gjennomgående i rammeplanen.

Rammeplanen, som forskrift til barnehageloven, har aldri vært så tydelig i sin omtale av samisk språk og kultur og representerer med det et steg framover for samiske barn i barnehagene.

Den nye rammeplanen setter krav til barnehageansatte og eiere, og etter at samisk innhold er styrket og tydeliggjort i rammeplanen så følger Sametinget dette opp med et barnehageprosjekt. Resultatene i prosjektet kan være bidrag til implementering av ny rammeplan. Barnehageprosjektet skal være et verktøy for å definere hva en samisk barnehage er, hva samisk barneoppdragelse er, hvordan skal man jobbe etter sterke språkmodeller og hva som er samiske verdier og normer og ikke minst hvordan jobbe med samisk kultur i barnehagene. Det er et ambisiøst prosjekt hvor vi skal svare på hva en samisk barnehage er.

Sametinget anser det som en seier når flere og flere barn får et samisk tilbud i barnehagene. Derfor er det viktig at et samisk barnehagetilbud over hele Norge er voksende og det dannes flere barnehager med et samisk tilbud som gir barn tilgang til samisk språk og kultur.

Som bakgrunn for et ønske om utvidet barnehagetilbud viser tall at mangelen på samisktalende barnehagelærere er stor, og presset på ansatte er stort når samiskspråklige miljø er små og majoritetsspråk tar overhånd. Dette gjør at ambisjoner som blir satt gjennom rammeplanen og økt krav til voksentetthet ikke er i korrelasjon med faktiske tall på antall samiskspråklige barnehagelærere. Det trengs altså en målrettet satsning på rekruttering.

En nøkkel i dette arbeidet er arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanninger som blant annet blir tilbudt på Same Allaskåvllå/Samisk Høgskole. En slik utdanning hvor studenter følger et deltidsstudie mens de er i jobb i barnehage. Videre er det behov for tilleggsutdanninger i barnehagepedagogikk, samisk språk og samisk tradisjonell kunnskap. Men dette forutsetter at det settes av ressurser til samisk kompetanseutvikling. Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen har i sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet rapport nr.5.2017 foreslått ovenfor Same Allaskåvlla/Samisk Høgskole om at de etablerer et kompetansesenter for lærerutdanningene. Jeg ser fram til å fremme en sak om rekruttering til Sametingets plenum i løpet av perioden.

Språkutvalget sier i sin rapport NOU 2016: Vájmogiella at samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre, bevaring og vitalisering av samiske språk. Det er i barnehagene vi legger grunnlaget for samisk språk og kultur. Og fra Sametingets side har vi tatt på alvor budskapet som følger NOU 2016:18 Hjertespråket: Det er nå eller aldri for de samiske språkene. Jeg ser fram til følge opp barnehagene i gjennom barnehageprosjektene, og jobbe målrettet mot rekruttering til barnehagelærerutdanninger.