Vi er forpliktet til å gi barn et godt og trygt forhold til kroppen
Jeg er helt enig i at foresatte må snakke med barn om kropp og grenser, men vi som jobber i barnehager, må også gjøre det.
Hei Halvard, og takk for ditt innlegg! I debatter er det ofte slik at man blir ilagt meninger man ikke har.
Jeg blir ikke provosert over at barnehageansatte ber barn om å kle på seg, det mener jeg at man kan gjøre i flere sammenhenger for å påse at barna ikke kompromitterer seg. Jeg er ikke tilhenger av at barn skal være nakne hele tiden, men at barnehager kan finne ut når det kan være naturlig for barn å være nakne, for eksempel i vannlek.
Det jeg etterspør, er de faglige argumentene for at det forebygger overgrep at barn aldri skal få leke utforskende leker eller aldri får være nakne i naturlige situasjoner, som for eksempel vannlek eller en varm sommerdag i en vannspreder.
Ja, det er greit å gripe inn i leken når den går for langt, for eksempel hvis noen barn er ufrivillig med på en lek. Det er helt klart de ansattes ansvar å sikre at ingen barn er med på en lek de ikke vil eller ønsker, spesielt de seksuelle lekene som doktorlek og «se på tissen til hverandre-lek». Slik lærer barn om egne og andres grenser som vi er forpliktet til å lære barn ifølge rammeplanen.
Men hvis en gjensidig og frivillig lek blir stoppet og forbudt, får barn en opplevelse av at det er skamfullt å være naken eller leke en utforskende lek, og det gir ikke barn et trygt og godt forhold til kroppen, som vi også er forpliktet til å gi barn.
Jeg er helt enig i at foresatte må snakke med barn om kropp og grenser, men vi som jobber i barnehager, må også gjøre det. Rammeplanen sier tydelig at vi skal sørge for at «barn blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser.»
