SV frykter at tillitsreformen drar ut i tid
SV-leder Audun Lysbakken mener tiden er overmoden for å få iverksatt tillitsreformen i utdanningssektoren. Han kritiserer Venstre og Kristelig Folkeparti for manglende støtte.
Da Stortinget i oktober behandlet stortingsmeldingen om framtidas skole «Fag – fordypning – forståelse», etterlyste SV-lederen fortgang i det videre arbeidet med en tillitsreform i utdanningssektoren.
– Venstre og Kristelig Folkeparti sier de vil avvente det videre arbeidet med en tillitsreform til regjeringen har vurdert om det skal være en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet. Denne vurderingen vil først foreligge våren 2017. På den måten har vi mistet en historisk sjanse til å få gjennomført tillitsreformen nå. Jeg frykter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer til å bruke dette som et argument for å skyve tillitsreformen ytterligere ut i tid. Under stortingsdebatten ga han uttrykk for at han i tillegg vil vente til læreplanarbeidet er utført, sier Lysbakken.
– PISA-testene har jo også gitt oss verdifull informasjon
SV-lederen viser til at et bredt flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har støttet gjennomføringen av en tillitsreform i skolen i en skriftlig merknad.
– Dersom vi mener alvor med å endre skolepolitikken med mer vekt på dybdelæring, et bredt kunnskapssyn, samt å gjenreise den profesjonelle læreren, så må dette vise seg i handling. Derfor er jeg veldig skuffet over at Kristelig Folkeparti og Venstre har gått med på å vente til våren 2017 for å få kunnskapsministerens vurdering. Med et så bredt flertall i Stortinget, burde vi allerede vært i gang med dette viktige arbeidet, sier Lysbakken.
– SV går nå ut med en skriftlig oppfordring til sine lokallag om å prøve å framskynde arbeidet med tillitsreformen lokalt i kommunene. Hvorfor gjør dere det?
– Vi har på ingen måte gitt opp å få til en nasjonal tillitsreform i utdanningssektoren, men i mellomtiden mener SV at kommunene kan begynne arbeidet lokalt. Det er ikke noe i veien for at kommunestyrene lokalt kan være pådrivere. Det er bred enighet om at personalet i skoler og barnehager må få mer tid til kjerneoppgavene, at vi ønsker mindre målstyring og redusert testpress. Mange kommuner har satt i gang med egne lokale tester i tillegg til de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og PISA-testene.
– Senterpartiet og Utdanningsforbundet gikk nylig ut med et forslag om å avskaffe PISA-testene fordi de styrer for mye av skolens virksomhet. Får dette forslaget støtte fra SV?
– Jeg mener det er gode grunner for å ha en kritisk gjennomgang av hvilke internasjonale undersøkelser vi skal delta i og ikke minst hvordan disse brukes. Derfor er det bra at dette forslaget nå fremmes, slik at vi får en grundig debatt om dette. Så langt har SV ikke tatt endelig stilling til om vi mener testene bør avskaffes. PISA-testene har jo også gitt oss verdifull informasjon. Det som er helt klart er at det totale omfanget av tester og prøver må ned. Rangeringer og misbruk av resultatene undergraver skolens arbeid og tilliten til lærerne. For å motvirke dette er SVs førsteprioritet å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver. Det har vi foreløpig ikke fått politisk gjennomslag for nasjonalt.
– Må utformes i nært samarbeid med lærerne og barnehagelærerne
– Venstres Iselin Nybø mener SVs forslag om en tillitsreform i kommunene er altfor lite konkretisert. Hva er din kommentar til det?
– Skolesektoren styres i dag på ulikt vis fra kommune til kommune og de har i ulik grad innført egne kartlegginger, prøver og tester i tillegg til de nasjonalt pålagte. Utfordringene lokalt er forskjellige og løsningene for hvordan en tillitsreform skal være, må derfor utformes lokalt. Poenget er nettopp at verken vi politikere eller skolebyråkratene skal detaljregulere hvordan skolesektoren og barnehagesektoren drives. Tillitsreformen må utformes i nært samarbeid med lærerne og barnehagelærerne selv. Prinsippene som må ligge til grunn er et bredt kunnskapssyn og et større faglig handlingsrom, sier Lysbakken.
– Mindre detaljstyring
– Kristelig Folkepartis Anders Tyvand viser til at SV allerede har fått flertall for å gjennomføre en nasjonal tillitsreform i utdanningssektoren. Han lurer på hva konkret SV mangler støtte til å få gjennomført nå?
– KrF lar regjeringen bruke et halvt år på å gjennomgå noe regjeringen allerede har vurdert og ikke foreslått inn i sin egen stortingsmelding, selv om det lå som en anbefaling fra Ludvigsen utvalget. Vi frykter at Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen nå bare kan skyve arbeidet med tillitsreformen ut i tid. For så langt er det lite som tyder på at regjeringspartiene støtter kravet om en tillitsreform i utdanningssektoren, sier Lysbakken og fortsetter:
– Det er veldig skuffende at de to selvoppnevnte lærerpartiene, Venstre og KrF, har bestilt en vurdering av en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet når de ansatte i hele utdanningssektoren har signalisert så klart og tydelig at det som skal til for å styrke tilliten mellom myndighetene og det pedagogiske personalet er mindre detaljstyring, mindre kontroll, mindre målstyring og færre tester. De ansatte vil ha mer tid til å følge opp hver elev og mer tid til barna i barnehagen, sier SV-lederen.
– Enkelte steder kan det se ut til at politikerne ikke er hovedårsaken til at testregimene opprettholdes, men skoleeiers behov for kontroll. Det har ført til at skoler fortsetter å gjennomføre de samme testene selv om de er gjort om fra å være obligatoriske til å bli frivillige. Hva tenker du om det?
– Det er først og fremst politikernes ansvar å gi føringer for hvordan skolesektoren skal styres og så påse at dette følges opp i praksis.
Slik endte stortingsdebatten
Under debatten om stortingsmelding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse» endte man opp med følgende vedtak: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enige med Ludvigsen-utvalget i at standardiserte prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag og kompetanser.
Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger vi i framtida» underbygger behovet for å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA-rangeringer og nasjonale prøver er del av dette.»
Videre heter det: «Flertallet mener derfor, i likhet med Ludvigsen-utvalget, at vesentlige endringer i skolens innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet: «Kompetansene elevene skal utvikle i fremtidens skole, er komplekse, og elevene skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger».
Vil gjenreise den profesjonelle læreren
I tillegg står det «Skal vi utvikle en skole der alle elever opplever mestring, og der undervisningen ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle lærerrollen.
Flertallet mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen.
Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. Flertallet mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling – og fellesskap.
Flertallet er kjent med den gode evalueringen fra ordningen med veilederkorpsene og mener en tilsvarende ordning kan være egnet for å utvikle gode profesjonsfellesskap.»
