Statsbudsjettets virkning på barnehagene: Her er de viktigste punktene

Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7. oktober og justert ved tilleggsproposisjon av 30. oktober.

• NB! Denne artikkelen er hentet fra Første steg nr. 4/2015, og bladet gikk i trykken før Stortingets behandling er gjennomført. Det kan være endringer som ikke er med i omtalen nedenfor.

Endret finansieringssystem

I Første steg nr. 3 skrev jeg om Utdanningsdirektoratets forslag til nytt finansieringssystem for de private barnehagene som har vært ute på høring. Regjeringen har nå konkludert med ny forskrift framlagt 9. oktober som skal gjelde fra 1. januar 2016. Selv om statsbudsjettet ble lagt fram før forskriften, er alle endringene innregnet i budsjettforslaget.

Dagens system er at de private barnehagene får et tilskudd på 98 prosent av kommunens egne utgifter per barn. Har den private barnehagen høyere utgifter får de dekket disse opp til et tak på 100 prosent. Det gir full kostnadsdekning for dem som ligger fra 98 til 100 prosent, mens de som ligger under 98 prosent får mellomlegget som et rent profitt-tillegg. Det er penger kommunen betaler som ikke kommer barna til gode, men som går rett inn i eiernes lommer.

Fra 2016 av økes gulvet til 100 prosent. Tak og gulv vil sammenfalle, og profitt‑tillegget vil øke for alle som ligger under 100 prosent av kommunens kostnader.

Pensjon

En viktig del av kommunenes driftsutgifter gjelder pensjon. I det nye opplegget skal disse utgiftene trekkes ut før en beregner driftstilskuddet til de private barnehagene. Så skal en i stedet gi de private barnehagene et eget pensjonstilskudd på 13 prosent av kommunens driftsutgift per barn eksklusive pensjon. Det er anslått at med satsen på 13 prosent vil 90 prosent av de private barnehagene få fulldekket sine pensjonsutgifter, med andre ord at disse 90 prosentene har pensjonsutgifter lavere enn det nye tilskuddet. Dette blir da et eget profitt-tillegg. De 10 prosentene med pensjonsutgifter høyere enn tilskuddet vil få dekket ekstra­kostnaden etter søknad.

Det er uansett en fordel at en trekker ut pensjonsdelen fra den ordinære beregningen av driftstilskuddet. Samlet vil det gi en reduksjon i overføringene fra kommunen, og dermed også en samlet reduksjon i summen av profitt-tillegg i den nye tilskudds­ordningen.

Barn med spesielle behov

I dagens forskrift skal kommunale barnehager med en utgift per barn som overstiger 25 prosent av nivået i kommunens øvrige barnehager, ikke medregnes i snittkostnaden. Det er fordi kommunen har et ansvar for å gi tilbud til barn med særlige behov, og da er det naturlig at barnehager innrettet mot disse barna ikke skal påvirke tilskuddet til de private barnehagene. Denne regelen er fjernet i den nye forskriften, noe som gir økt tilskudd til de private barnehagene.

De fleste høringsinstansene mente en burde bruke nasjonale verdier for gjennom­snitts­kostnaden og ikke som i dag, kommunens eget snitt, når en beregnet tilskuddet. Det tas ikke til følge, fordi mange kommuner da ville få høyere tilskudd til private enn kommunens eget utgiftsnivå. Dermed videreføres et system hvor den enkelte kommune har et dobbelt insentiv til å kutte kostnader i egne barnehager, siden de da i tillegg får redusert også tilskuddet til de private barnehagene i kommunen.

For kapitaltilskuddet ble det bestemt at alle skal følge nasjonale satser basert på barne­hagens byggeår. Dette er et tilskudd som gis til eierens egenkapital, som forblir hos eieren ved eventuell omdisponering av bygningen til andre formål. Det er en gavepakke fra det offentlige til den private eiendomsbesitteren, som en velger å videreføre.

Endringer i rammetilskuddet

Det er anslått at oppjusteringen av profitt-tillegget fra 98 til 100 prosent av kommunens utgifter (også kalt likebehandling) isolert sett gir en økt utgift på 180 millioner kroner i 2016. De øvrige endringene i finansieringssystemet gir en innsparing på 338 millioner, primært ved at en reduserer overkompenseringen av pensjonskostnadene. Samlet effekt av disse endringene gir en netto innsparing av de offentlige utgiftene på 150 millioner kroner.

Kommunene får ingen glede av dette. Staten tar hele innsparingen, ved at kommunenes rammetilskudd reduseres med 150 millioner, slik at netto blir uforandret.

Makspris

Maksprisen for foreldrebetaling var på 2480 kroner i måneden fra januar 2015, og ble økt til 2580 fra mai 2015. Maks-prisen for 2016 er satt til 2655 kroner Det er en økning på 2,9 prosent, på linje med forventet kostnadsvekst.

Fra mai 2015 ble det også innført et nasjonalt minstekrav, ved at en heltidsplass ikke skal koste mer enn 6 prosent av husholdsinntekten. Dette videreføres i 2016.

Det samme gjelder ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer for familier med lav inntekt, som også ble innført fra mai 2015. Det ble finansiert ved å overføre midler fra departementets øremerkede tilskudd til kommunale innvandrertiltak.

Øremerkede tilskudd

Det gis et øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Denne posten holdes reelt på samme nivå i 2016.

Som en del av tiltakspakken får kommunene 200 millioner kroner neste år som tilskudd til vedlike­hold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Kommunale barne­hager regnes som omsorgsbygg. Tilskuddet gis til kommunene i de seks kystfylkene fra Aust-Agder til Møre og Romsdal. Beløpet fordeles kommunene imellom ut fra innbyggertall, og de må betale tilbake det de ikke kan dokumentere at er brukt til formålet i løpet av 2016.

Kunnskapsdepartementets budsjettpost for utviklings- og kompetansetiltak i barnehagene økes med 137,6 millioner kroner. Det er en reell økning på 129,7 millioner regnet i dagens krone­verdi. Økningen framkommer ved en brutto budsjettert vekst på 139,2 millioner. Så trekkes det 1,6 millioner som et ledd i regjeringens generelle avbyråkratiseringsprogram, hvor alle administrasjonsposter trekkes med 0,6 prosent av fjorårets nivå.

Frie inntekter

Det er de frie inntektene (skatt pluss rammetilskudd) som finansierer de fleste kommunale tjenestene. For barnehagesektoren gjelder det kommunens egne driftskostnader fratrukket foreldrebetalingen og tilskuddene til de private barnehagene. De frie inntektene øker reelt med 4,2 milliarder kroner fra 2015 til 2016.

Endringer i befolkningens størrelse i de ulike aldre påvirker kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsbehovet er beregnet å vokse med 2,4 milliarder fra 2015 til 2016. I tillegg har departementet anslått at pensjonskostnadene vil øke med 900 millioner kroner ut over vanlig lønnsvekst.

Kommunesektoren har vært underfinansiert siden slutten av 1990-tallene Årlige under­skudd før lånetransaksjoner medfører økende gjeld og i sin tur økende gjeldskostnader. Ut fra gjeldsveksten kan rentekostnadene anslås å øke med 700 mill. kroner i 2016. Det er da sett bort fra den gjelden hvor kommunen ikke selv dekker rentekostnadene, slik som gebyrfinansierte tjenester og områder med statlig rentestøtte.

Frie midler

Så lister budsjettet opp tiltak på til sammen 1 milliard kroner som de forventer at kommunene skal gjennomføre med de frie midlene. Her finner en 400 millioner som skal dekke kostnader knyttet til «mer fleksibelt barnehageopptak», og 10 millioner som skal brukes «til informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet». Siden dette gis som frie midler er det helt opp til kommunene om de vil følge opp slike føringer. Det er på ingen måte gitt at disse midlene kommer barnehagene til gode.

Resultatet er at handlingsrommet er mer enn oppbrukt før en kommer til andre utgiftsposter, herunder den normale drift av de kommunale tjenestene (inkl. barnehagene). KS har anslått at bare å ta inn etterslepet i reparasjoner og investeringer vil kreve en innsats på 1 til 1,5 milliarder årlig, noe det ikke er midler til.

Det er ikke uten grunn at en i nasjonalbudsjettet for 2016 anslår et underskudd før lånetran­saksjoner for kommunesektoren på 22,3 milliarder.

• Jan Mønnesland er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Utdanningsforbundet.

Denne artikkelen var først publisert i Første steg nr. 4/2015

Hele utgaven leser du elektronisk her