PBL mener private barnehager taper 158 millioner kroner

Med dagens ordning mottar private barnehager tilskudd som tilsvarer 98 prosent av kostnadene i de kommunale barnehagene. En ny finansieringsordning har vært på høring, og den innebærer en økning til hundre prosent finansering for de private barnehagene. 

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en ekstra bevilgning på 180 millioner kroner for å dekke økningen fra 98 til hundre prosent.

– Trekker inn 338 millioner 

En slik ordning har lenge vært en kampsak for Private barnehagers landsforbund (PBL). Men nå anklager de regjeringen for å drive et narrespill med årets statsbudsjett. PBL mener det er det dårligste barnehagebudsjettet siden 2003.

– Dere har fått gjennomslag for likebehandling av private og kommunale barnehager fra 2016, hvorfor er dere allikevel så kritiske til barnehagebudsjettet?

– Fordi de i statsbudsjettet tilfører 180 millioner til sektoren, men samtidig trekker inn 338 millioner. Med dette forslaget vil mange private barnehager få redusert sitt tilskudd i 2016 og få det økonomisk vanskelig, sier Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.

Han viser til at endringer i ordningen for pensjons- og kapitaltilskudd ifølge statsbudsjettet vil føre til 338 millioner kroner mindre i tilskudd til de private barnehagene i 2016. PBL mener det fører til et tap på 158 millioner kroner for private barnehager i 2016, ettersom det tilføres 180 millioner, men trekkes 338 millioner.

– Dette skjer samtidig som vi vet at det har vært kostnadsvekst i sektoren de siste årene, blant annet når det gjelder lønn og pensjon, sier Olsen.

– PBL misforstår

Kunnskapsdepartementet mener PBLs regnestykke baserer seg på en misforståelse og er galt.

– Økningen fra 98 prosent finansiering til hundre prosent finansiering innebærer en økt forpliktelse for kommunene i 2016 på 320 millioner kroner, sier ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Dag Thomas Gisholt.

Han forklarer at 180 av disse millionene tilføres som en ekstra bevilgning gjennom statsbudsjettet, mens de resterende 140 millionene allerede ligger inne i rammeoverføringene og må fra 2016 brukes på finansering av private barnehager.

– Prosentsatsen for en likeverdig finansiering av de private og kommunale barnehagene har gjennom flere år blitt trappet opp mot hundre prosent. Finansieringen av dette har hele veien blitt lagt inn som en del av rammeoverføringene, så dette er ikke noe nytt. 180 millioner kroner er merbehovet for å finansiere økningen i kommunenes forpliktelser overfor private barnehager knyttet til økningen fra 98 prosent til hundre prosent. Dette er lagt inn i statsbudsjettet for 2016, og kommer i tillegg til midlene som allerede ligger inne til formålet i kommunerammen, sier Gisholt.

Forskjellen mellom kostnaden på 320 millioner og innsparingene på 338 millioner utgjør dermed ifølge Kunnskapsdepartementet kun 18 millioner, ikke 158 millioner slik PBL hevder.

– Det som har endret seg, er at de private barnehagene nå får en rett til likeverdig finansiering på hundre prosent av utgiftene til kommunale barnehager, der de tidligere bare har hatt rett til 98 prosent, sier Gisholt. 

– Bør dekke faktiske pensjonskostnader

I PBL er de spente på hvordan en ny finansieringsordning for barnehagene ender opp. I forslaget som har vært på høring, er tilskuddet til å dekke barnehagenes kostnader til pensjon foreslått å være 14 prosent. PBL mener det er for tidlig å gi tilskudd til pensjonskostnader basert på en prosentsats.

– Det skjer så store endringer på pensjonsfeltet nå, og det gjør det vanskelig med en fast sats for alle. Vi vil at de private barnehagenes pensjonskostnader skal dekkes etter deres faktiske utgifter inntil et endelig pensjonssystem er på plass, sier Olsen.

– En god del private barnehager vil vel tjene på en fast sats, ettersom de vil ha lavere pensjonskostnader enn 14 prosent?

– Ja, og det mener vi blir galt. Samtidig viser våre beregninger at 26 prosent av barnehagene gjennom et slikt system ikke vil få dekket sine faktiske pensjonskostnader. Vi mener at en barnehage med gode ordninger og pensjonskostnader på 15-20 prosent bør få dekket dette fullt ut, på samme måte som en barnehage med en dårlig pensjonsordning på to prosent ikke bør kunne tjene på dette, sier Olsen.

– Hva med reduksjonen i selskapsskatten, vil ikke den komme private barnehageeiere til gode? 

– De to prosentene vil ikke utgjøre store beløp. Hvis vi tar utgangspunkt i det samlede overskuddet i 2013 for de barnehagene som hadde overskudd, ville to prosent skattelettelse utgjort rundt 14 millioner kroner totalt fordelt på alle disse barnehagene, sier Olsen.

– Men dere er vel fornøyde med at det blir likebehandling gjennom hundre prosent finansering fra 2016?

– Vi er fornøyde med hundre prosent, men vi må først være enige om hva det er hundre prosent av, sier Olsen.