Nå bør foreldre legge press på politikere og barnehageeiere

Som tillitsvalgt for Utdanningsforbundet snakker jeg med tillitsvalgte og andre medlemmer i forskjellige barnehager. Situasjonsbeskrivelsene fra mange barnehager nå er kritisk.

Bemanningsnormen er én ansatt pr. 6 barn over tre år, og én ansatt pr. 3 barn når barna er under tre år. Til vanlig gir bemanningsnormen full bemanning mellom halvannen til tre timer hver dag. Hele åpningstiden må jo dekkes inn av de ansatte, og de må ha tid til pauser og planlegging. Så jo lenger åpningstid, dess lengre tid med færre ansatte.

I høst har det vært ekstra mye sykdom og fravær, etter koronarestriksjonene har diverse smitte eksplodert. I tillegg er det mangel på vikarer, og vikarene blir også syke.

Barnehagelærere forteller om dager med for få ansatte, om avdelinger som blir slått sammen, planer som blir flyttet, ansatte som må bytte avdeling og barn som blir urolige av stadige endringer og ukjente vikarer.

Les også: Tar barnehageopprøret inn på Stortinget

Noen av dem forteller også om hvordan de orienterer styrere om dette uten at det fører til endringer.

Jeg forstår at styrere også er presset, men de må likevel ta ansvar for situasjonen i barnehagene deres!

Flere barnehagelærere forteller at de pleier å skrive hvem som er på jobb i dagsrapportene til foreldrene. Men selv om det tydeliggjør at de stadig går med minst én for lite på jobb, hører de sjelden noe fra foreldre som er bekymret eller som går til ledelsen og krever bedre bemanning på vegne av barna sine.

De som jobber på gulvet med barna, er vant med travle dager, de er vant med at ingenting blir som planlagt og de flytter på ansatte og planer for å få dagene til å gå rundt og gi et så godt tilbud som mulig. De smiler til foreldrene, for de vet at det er viktig at foreldre føler seg trygge.

De ansatte trenger politikere, foreldre, styrere og eiere som ser dem. Som kommer til dem og spør hvordan det går og hva de trenger, som leser meldinger og rapporter og forstår at bak ordene og tallene, er det et rop om hjelp. De trenger noen som våger å ta affære.

Foreldre kan legge press på politikere og barnehageeiere. De kan be om bedre bemanning og oppdatering om fravær og vikarbruk. Hente barna tidlig hvis de kan, melde fra til eiere om at det må være tilstrekkelig bemanning til at både omsorg og daglige behov blir oppfylt, og at planer blir gjennomført.

Politikere må skjønne at de har ansvar for at minimumsbemanning i barnehager ikke er «optimalisering», men nedskalering. Barnehagene må få nok ansatte til å kunne ivareta alle barns behov og fremme utvikling. Det krever at budsjettene gir rom for flere ansatte og nok vikarer.

Styrere må presse oppover til sine eiere for å skaffe vikarmidler. Og når det ikke går, enten det er på grunn av mangel på penger eller vikarer, er det dere som må sørge for at åpningstider blir begrenset eller avdelinger stengt når det ikke er nok ansatte til stede.

Dette er drastiske tiltak, men mindre drastisk enn at det skjer alvorlige ulykker fordi det er for få ansatte med barna!