Inkluderende fellesskap i barnehagen krever nytenkning
Barnehagen skal det være et inkluderende fellesskap for alle barn. Dette krever nytenkning og kunnskapsutvikling både i utdanningssystemet og på forskningsfeltet.
Til høsten kommer en viktig stortingsmelding, Tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Den skal foreslå nye løsninger for å lykkes med spesialpedagogikk i skolen. Meldingen vil også legge føringer for barnehager. Derfor trenger vi en debatt om hvordan spesialpedagogiske tiltak kan bli en del av det ordinære tilbudet i barnehagen.
Fungerer ikke
Barnehagen rommer et stort mangfold av barn. Noen av dem får spesialpedagogisk hjelp. Det er godt dokumentert i forskningsrapporter fra blant andre NTNU Samfunnsforskning og Barneombudet, samt i bøker som Peder Haugs, at dagens spesialundervisning ikke fungerer i praksis.
Barn som får spesialpedagogisk hjelp står også i fare for å falle utenfor barnehagens fellesskap. Hvorfor klarer vi ikke å legge til rette for et fellesskap der alle barn er inkludert? Mangler vi kunnskap? Ressurser? Vilje? Eller får vi det rett og slett ikke til?
Bildet er komplekst og krever innsats på mange områder. For å skape endringer er det nødvendig å løfte tema og vilje til å tenke nytt innen det spesialpedagogiske fagområdet.
Tema er fraværende
Det er bekymringsfullt at tematikken glimrer med sitt fravær på arenaer der slike problemstillinger burde vært tema. Et eksempel er konferansen «Fremtidens spesialpedagogikk». I den grad barnehage og spesialpedagogisk hjelp nevnes, er det som oftest knyttet til oppfølging av enkeltbarn gjennom individuelle segregerte tiltak.
Et annet eksempel er avslutningskonferansen for det store forskningsprosjektet innen barnehagefeltet, GoBaN. Her presenteres mange spennende og viktige studier om hva som karakteriserer gode og trygge barnehager. Vi etterlyser studier som belyser pedagogiske praksiser der spesialpedagogiske hjelpetiltak inngår i det allmennpedagogiske tilbudet.
Etterlyser nytenkning
Å legge til rette for et mangfold av barn krever nytenkning og kunnskapsutvikling. Dette forutsetter samarbeid og felles fokus på alle nivå i utdanningssystemet og på forskningsfeltet.
Dersom både tematikken og de visjonære betraktningene er fraværende i diskusjoner som angår fremtidens barnehage, kommer vi ikke nærmere en løsning på de utfordringene vi står ovenfor. Det er derfor viktig at både forskere, utdanningsinstitusjoner, fagfolk og foreldre engasjerer seg i debatten om hvordan vi best kan støtte opp under barnehagens arbeid med å bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Vi må stå sammen for å evne å støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egen kulturelle og individuelle forutsetninger, slik Rammeplanen forutsetter.
