Kjøkkenassistenter tilbake i barnehagene i tilrettelagte stillinger

I vår var Ida ferdig med fire år med tilrettelagt opplæring på videregående.

– Når du går på tilrettelagt, har du rett til fem år på videregående. Men det var ikke aktuelt for meg. Absolutt ikke, sier Ida svært bestemt.

– Nok er nok, understreker hun.

Stillingen til Ida Falch Irgens Andersen er en del av satsinga «Flere i tilrettelagt arbeid», som Oslo kommune starta i 2019. Nå har bydelene og Helseetaten etaten etablert over 150 arbeidsplasser, de fleste i Oslo kommune, til personer med utviklingshemminger.

Brødmåltid

Siden august i år har derfor Ida møtt klokka ni hver morgen i Rønningjordet barnehage i Oslo. Der gjør hun i stand og rydder etter brødmåltidet for de 45 barna på en av de fire basene i barnehagen. Men det er ikke alltid alle barna er til stede. Derfor må hun kontrollere meldingene fra gruppene på basen om hvor mange barn som skal ha mat den dagen, og sette fram mat etter det. Meldingene klistrer personalet opp over kjøkkenbenken.

Ida dekker på ei mattralle for hver barnegruppe på basen, 4 traller i alt. På tralla er det, i tillegg til brød, tuber med ulike smøreoster, asjetter med smør, geitost og leverpostei, og skåler med frukt og grønt. De må være klare til klokka 11, når de ansatte kommer og henter tralla til gruppa si. Hun har ikke ansvar for innkjøp og planlegging av måltidet.

Håper på flere

Kjøkkenassistenter i barnehage er et nytt innslag i satsinga «Flere i tilrettelagt arbeid». Enn så lenge er det bare to: Ida og venninna hennes, som arbeider i en annen barnehage. To nye er i ferd med å bli ansatt. Helseetaten er i dialog med flere barnehager og håper på å ansette flere, opplyser Oslo kommune til Utdanningsnytt. Dette er en pilotfase på to år. Evalueringa av pilotprosjektet vil være bestemmende for videre utvikling.

Ida sier hun er svært glad for å være i jobb. Det viktigste er å treffe nye mennesker, små og store som av ulike grunner er innom kjøkkenet i løpet av dagen.

– Det kjedeligste er å vente på at oppvaskmaskina gjør seg ferdig. Da sitter jeg bare på en stol med mobilen, sier hun med et smil.

Tidsregnskapet går i pluss

Pedagogisk leder Marie Hurthi Steinkjer er fadder for Ida Irgens Andersen, med ansvar for opplæring, oppfølging og tilrettelegging.

– Opplæringa tok en dag. På dag to gjorde jeg alt aleine, smiler Ida.

Marie bekrefter det.

– For få ansatte til stede i barnegruppa er et hyppig diskutert barnehageproblem. Hvordan blir tidsregnskapet for tilstedeværelse når du må forlate barnegruppa for å følge opp assistenten?

– Idas kjøkkeninnsats avlaster bemanninga på avdelinga, trass i mitt oppfølgingsansvar. Tidsregnskapet vil gå i stadig mer pluss ettersom Ida kommer bedre inn i arbeidet, slår hun fast.

Pilotprosjekt

Arbeidsgiver betaler timelønn som er tjue prosent av lønn for stillingskategorien. Den kommer på toppen av uføretrygda.

– Dette er et pilotprosjekt. Hva er vurderingskriteriene?

Utdanningsnytt spør Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune.

– Vi har ikke egne vurderingskriterier for kjøkkenassistenter i barnehage. Vi vurderer hele satsinga ut fra om den har fått flere i arbeid. Og i den sammenhengen er tilbakemeldingene fra barnehagene viktig, sier hun.

Kompetanseutvikling

– Hvis ønsket er et bedre mattilbud i barnehagene hadde det vel vært bedre å ansette personer med kvalifikasjoner til å sette opp menyer og gjøre innkjøp i tillegg til å sette fram mat?

– Denne ordninga vil styrke matserveringa fordi det blir egne personer til å ta seg av det, ikke grunnbemanninga. Mange med tilrettelagt arbeid ønsker dessuten kompetanseutvikling. Vi kan for eksempel se for oss fagbrev i mat og restaurantfag gjennom ordninga fagbrev på jobb, eller andre ordninger. Dette åpner for flere muligheter.

– Barnehagene framstilles ofte som en virksomhet strekt pressa på personale. Hvor lurt er det da å bruke akkurat dem som arbeidsplass for arbeidstakere som trenger ekstra oppfølging, når den oppfølginga må tas av grunnbemanninga?

– Nå har jo barnehagene som deltar i pilotforsøket meldt seg frivillig. Generelt sett er erfaringa at det er svært få arbeidsplasser som ikke egner seg for inkludering, om bare viljen er der. Vi vil ha folk i jobb, og vi vil ha inkludering på arbeidsplassen, sier Rina Mariann Hansen.

Stine Sund, kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundet Oslo, sier at de ikke vil forskuttere noe om evalueringa av denne ordninga.