«Barnehageansatte kan hjelpe barn med problemer med å klare seg»

Barnehagene har en særegen posisjon, fordi de møter nesten alle barn i det norske samfunnet. I 2010 var hele 90 prosent av alle førskolebarn mellom 1–5 år i barnehage (NOU 2012). Dette gjør at personalet har en unik mulighet til å utgjøre en forskjell i et barns liv. Ved å jobbe med å gi alle barn tro på seg selv og sine egenskaper kan vi være med på å skape mennesker som takler utfordringer de møter på en god måte. Det norske samfunnet fanger opp mange barn som lever under omsorgssvikt eller med andre former for risiko i livet sitt. Men det er også barn som ikke blir sett. Mange lever i risiko som kan påvirke deres helse betydelig.

Denne artikkelen er et forsøk på å vise at arbeid med resiliens i barnehagen er viktig, spesielt for barna som ikke blir hjulpet av systemet. Ved hjelp av forskning på motstandsdyktige barn, altså barn som har klart seg mot alle odds, vil jeg vise hvordan barnehagen kan jobbe bevisst med resiliens.

Hva er resiliens?

Det finnes ulike definisjoner på resiliens. Men alle har det samme utgangspunkt-et. Resiliens er en direkte oversettelse av det engelske ordet resilience som beskriver en gjenstands mulighet til å gjenopprette original form etter å ha blitt strukket, presset eller lignende (Gunnestad, 2006, s. 1). Andre betegnelser på norsk kan være motstandsdyktighet eller robusthet. Forskeren Michael Rutter er en stor bidragsyter til resiliensforskningen og har i sin definisjon valgt å fokusere på at resiliens ikke behøver å være en spesifikk egenskap, men prosesser som foregår i et menneske.

Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Gjengitt etter: Borge, 2010, s. 14).

Som vi ser i Rutters beskrivelse handler resiliens om barn som i løpet av oppveksten opplever en form for risiko. Resiliens kommer derfor først til syne når en form for risiko, eller fare er til stede.

Jeg vil vise hvordan barnehagepersonalet kan være med på å påvirke prosessene som kan beskytte barn fra psykiske vanskeligheter både nå og senere i livet. Selv om resiliens beskrives som foranderlige prosesser under risiko, kan barnehagen fremme egenskaper i barnet som er fordelaktig i møte med risiko.

Ingen resiliens uten risiko

Resiliens er sterkt knyttet opp mot risiko. Uten risiko er det ikke behov for resiliens. Så hva er risiko? Ifølge Det Store Norske Leksikon handler risiko om usikkerhet og fare for tap (SNL, 2014). I denne sammenhengen er risiko ulike faktorer som utgjør en trussel for den positive utviklingen til et barn. Disse faktorene kan deles inn i tre deler. Den første er individuell risiko som er faktorer i barnet selv. Det kan være alt fra biologisk medfødte problemer, barnets status eller barnets personlighet. Om et barn for eksempel er veldig sjenert eller svært utagerende påvirker det igjen hvordan omgivelsene reagerer på barnet.

Den andre er familiebasert risiko som gjerne er knyttet til de voksne rundt barnet. Risikofaktorer her kan være alkoholmisbruk, mentale eller somatiske problemer, omsorgssvikt og mye mer. Den siste delen er samfunnsmessig risiko som større katastrofer, blant annet terrorangrep eller naturkatastrofer som flom eller jordskjelv. Herunder regnes også fattigdom som er en stor samfunnsmessig risiko for mange barn i verden (Borge, 2010, ss 54-57).

Det å ha en person nær man stoler på kan være en viktig beskyttelsesfaktor

Beskyttelsesfaktorer

Beskyttelsesfaktorer er motsetningen til risikofaktorer. Det som beskytter barnet og hjelper barnet i å utvikle resiliens mot utfordringene de kan oppleve i seg selv, familie eller samfunn.

Werner og Smith (1992) startet en undersøkelse på øya Kauai i staten Hawaii fra 1955, hvor de fulgte 505 mennesker fra fødsel og rundt 40 år frem i tid. De betegnet et barn som et risikobarn hvis det hadde flere risikofaktorer i livet sitt. Dette kunne være medisinske problemer, fattigdom, omsorgssvikt, vold i hjemmet eller alkoholiserte foreldre. Å klare seg bra betydde at man ikke utviklet noen spesifikke lærevansker, psykiske problemer eller kriminalitet. Det de fant ut var at både individuelle faktorer ved barnet og ved nettverket rundt barnet hadde betydning. De barna som klarte seg godt ble betegnet som glade barn, barn som var lett å like, noe som gjorde at folk rundt dem reagerte positivt tilbake. Disse barna viste selvsikkerhet, var selvstyrt og hadde god kommunikasjonskompetanse (Werner & Smith, 1992, s. 54). Dette er mye av det som har med barnas personlighet å gjøre, men jeg vil komme nærmere inn på hvordan barnehagen også kan være en støtte.

Det andre Werner og Smith fant ut var at de resiliente barna hadde en rolle-modell de stolte på og så opp til. En de kunne identifisere seg med og føle seg trygg på. Dette behøvde nødvendigvis ikke å være en forelder, men kunne også være eksempelvis en lærer (Werner & Smith, 1992, s. 57). Dette er også noe man som barnehagelærer burde legge merke til og huske på. Det å ha en person nær man stoler på kan være en viktig beskyttelsesfaktor.

Beskyttelsesfaktorer deles ofte opp i tre deler: Faktorer i nettverket rundt barnet, faktorer i barnet selv og mening, verdier og tro. Med sistnevnte menes det at hvis barnet ser en mening i hverdagen og forstår hvordan ting henger sammen blir hendelser enklere å takle og forstå (Gunnestad 2014).

Barnehagens betydning

I denne delen av artikkelen vil jeg se nærmere på beskyttelsesfaktorer som har vist seg viktige og som barnehagen kan ha stor innflytelse på og jobbe med.

Barnehagen kan være en beskyttelsesfaktor og kan bidra til å forebygge psykiske vansker. Ved å være en trygg tilknytning, hjelpe barna til mestring, til å bearbeide vonde opplevelser og gi barna en følelse av sammenheng, vil barnehagen kunne beskytte barna mot negativ utvikling (Killén, 2013, s. 187). Barnehagen er et fellesskap som beskytter hvis barnet føler seg som en del av det. Det er personalet sin oppgave. Barnehagen har en omsorgsfunksjon som beskytter hvis barnet føler seg tatt vare på. Ved å se barnet, vise empati, engasjere seg positivt i barnet og anerkjenne barnets følelser kan barnehagen gi omsorgen enkelte hjem ikke har kapasitet til å gi. Dette krever at de ansatte er sitt ansvar bevisst og har kunnskap om hva som beskytter barna.

Trygg tilknytning

Det er én beskyttelsesfaktor som går igjen i all resiliens forskning, og det er en trygg tilknytning. At barnet har en person det stoler på og som barnet kan ha et trygt og forutsigbart forhold til (Gunnestad, 2014, s. 328). For barn som av ulike grunner ikke har en trygg tilknytning i hjemmet kan en barnehagelærer være denne personen og representere trygghet og stabilitet for barnet.

Kari Killén (2013) har lagt vekt på at en trygg tilknytning utenfor familien kan være avgjørende i forebyggende arbeid og at profesjonelles omsorgsfunksjoner burde styre hverdagen. Å se barnet som det er, engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet, vise empati og ha realistiske forventninger til barnet er egenskaper alle i barnehagepersonalet bør jobbe med. På den måten kan du sørge for at alle barn har minst en trygg tilknytning i barnehagen og på den måten er du med på å fremme resiliens.

Ved å få takle utfordringer som kan virke litt vanskelige får barnet en mestringsfølelse. Barnet får tro på seg selv og sine egenskaper.

Positivt selvbilde

Å styrke barnets selvbilde og gi det tro på seg selv er noe av det viktigste personalet i barnehagen kan gjøre for å fremme resiliens. En måte å gjøre dette på er å være et støttende stillas. Å gi barna utfordringer i det Vygotsky kalte den proksimale utvik-lingssone. Dette er utfordringer som er litt vanskelige for barnet, og hvor det kanskje trenger litt støtte fra en annen for å få det til. Det skal være en oppgave som er ganske kjent og litt ukjent (Gjengitt etter: Gunnestad, 2014, s. 341). Ved å få takle utfordringer som kan virke litt vanskelige får barnet en mestringsfølelse. Barnet får tro på seg selv og sine egenskaper.

Gunnestad (2014) kaller dette for stålsettende utfordringer og legger trykk på at når et barn tidligere har gått gjennom vanskelige situasjoner og klart seg, vil det få en positiv forventning om også å klare nye problemsituasjoner. Barnehagen kan hele tiden jobbe med dette for å gi barna troen på seg selv ved ikke å gjøre alt for barna, men heller la barna prøve selv og støtte når det er nødvendig for at barnet skal mestre. Personalets jobb er å sørge for at barnet lykkes.

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse defineres som det å kunne samhandle positivt med andre (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 19). Et barn med god sosial kompetanse vet hvordan det tar kontakt med mennesker rundt seg for å få informasjon, eller hjelp når det trenger det. Dette kan være med på utviklingen av resiliens (Gunnestad, 2009, s. 34).

Sosial kompetanse hjelper deg også til å få venner og til å være en del av et fellesskap, noe som er beskyttende. Barnehagen er et utmerket sted for utvikling av sosial kompetanse, noe også rammeplanen understreker (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 19).

Opplevelse av sammenheng

Sense of coherence eller opplevelse av sammenheng er en beskyttelsesfaktor Aaron Antonovsky (1987) har sett på som viktig. Begrepet er delt opp i tre faktorer: Forståelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Et barn som opplever vanskelige situasjoner, som en syk mor eller en skilsmisse, kan få hjelp til å takle situasjonen av barnehagelæreren. Ved å snakke med barnet om hva som skjer slik at barnet får oversikt, kan det hjelpe barnet ut av den vanskelige situasjonen.

Å jobbe forebyggende ved å gi barna en opplevelse av sammenheng kan gjøres for eksempel i samlingsstunder. Å filosofere med barna over ulike situasjoner og livshendelser kan hjelpe alle barn til å se helheten av situasjoner bedre. Man kan sette opp et skuespill, eller lese en bok om skilsmisser for eksempel og snakke med barna i mindre grupper etterpå om hva de tenker om problemstillingen: Hvorfor foreldre skiller seg og hva som er fint og dumt ved det.

Barn som ikke får servert tilstrekkelig med næringsrik mat i hjemmet har ekstra behov for at retningslinjene blir fulgt i barnehagen

Kunnskap om ernæring

Ernæring er minst beskrevet i forskning på resiliens, men er likevel avgjørende for at barnet skal være opplagt og klar for å mestre utfordringer. Helsedirektoratet har gitt ut heftet Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen som legger vekt på at barnehagen har stor innflytelse på barns matvaner og helse. På tross av fokuset de siste årene på et sunt kosthold i barnehagene viser en kartlegging i 2005 at mange barnehager fortsatt serverer mye søtsaker ved markeringer og feiringer og glemmer grønnsakene og de grove kornproduktene helsedirektoratet anbefaler (Sosial- og Helsedirektoratet, 2007).

Barn som ikke får servert tilstrekkelig med næringsrik mat i hjemmet har ekstra behov for at retningslinjene blir fulgt i barnehagen. Det krever et personale med kunnskap om å servere fullverdige måltider med alle næringsgrupper kroppen behøver. Og kunnskap til å kunne gi veiledning til foreldre. Helsedirektoratet har lagt til rette for at det skal være relativt enkelt å gi barna næringsrik mat. Likevel viser en undersøkelse gjort av en mastergradsstudent ved NTNU at kunnskapsnivået om ernæring hos mange barnehageansatte er for dårlig til å kunne følge retningslinjene (Hofstad & Toftaker, 2014).

Å gi barn tilstrekkelig med næringsrik mat legger grunnlaget for lek og læring (Langholm & Tuset, 2013, s. 11). Maten som blir servert skal gi barna mulighet til optimal vekst og utvikling. Med næringsrik mat i kroppen vil et barn ha energi til å takle utfordringer det møter. Dette er en god begynnelse på utvikling av resiliens. En kropp som ikke får tilført det den trenger fungerer ikke maksimalt. Det kan gi utslag som ukonsentrerte og slitne barn. Da er det vanskelig å utvikle resiliens gjennom vennskap og mestring.

Tro på seg selv

Ikke alle barn i det norske samfunnet blir fanget opp av systemet når de trenger hjelp. Barn som av ulike grunner har behov for å være robuste, slik at de kan fortsette å ha en positiv utvikling på tross av utfordringer de møter. Alle mennesker vil møte store og små utfordringer i løpet av livet, og alle vil takle dem forskjellig på bakgrunn av personlighet og erfaringer, men også egenskaper som kan trenes opp.

Et bevisst barnehagepersonell som jobber for å styrke utviklingen av resiliens hos barn er viktig, fordi ikke alle barn får hjelpen de trenger. Barn med tro på seg selv, som opplever mening og som har en stabil barnehagelærer ved sin side vil kunne komme styrket ut av utfordringer, mot alle odds.

• Frida Falknor Jensen er pedagogisk leder i Torshovtoppen barnehage.

Litteratur

Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: How people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass Publishers.

Borge, A. I. (2010). Resiliens: Risiko og sunn utvikling (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Gunnestad, A. (2006). Resilience in a Cross-Cultural Perspective: How resilience is generated in different cultures. Hentet April 24, 2015 fra Immigrant-instituttet: http://www.immi.se/intercultural/nr11/gunnestad.htm

Gunnestad, A. (2014). Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp. I P. Sjøvik (Red.), En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg., ss 324-352). Oslo: Universitetsforlaget.

Hofstad, S., & Toftaker, J. (2014, Juni 29). - Matkunnskapen i barnehagene er en skam. Hentet Mai 7, 2015 fra NRK: http://www.nrk.no/trondelag/mangler-kunnskap-om-kosthold-1.11802153

Killèn, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner: Forebygging er alles ansvar (3. utg.). Oslo: Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Langholm, G., & Tuset, E. H. (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Norges offentlige utredninger. (2012:1). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

SNL. (2014, Mai 30). risiko. Hentet April 29, 2015 fra Det store norske leksikon: https://snl.no/risiko

Sosial- og Helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oslo: Sosial- og Helsedirektoratet.

Werner, E., & Smith, R. (1992). Overcoming the odds: High Risk Childrens from Birth to Aduthood. Cornell: Cornell University Press