Marianne Helgeland griper straks øyeblikket, når ungene tar initiativ til å lese. Fra venstre Sonia, Jakob, Nikolai, James og Samuel.
I Taremareby barnehage har de fast lesestund hver dag
For å øke leselysten blant barna satte barnehagen lesestund på dagsplanen og dekorerte hele avdelingen med utdrag av bøker, bilder og historier.
GuroWaksvikTEkst
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Kan du ikke lese for oss? spør Jacob og gir Marianne Helgeland en bok.
Annonse
– Ja, les for oss! sier Samuel.
Avdelingsleder Marianne Helgeland i avdelingen Sjøstjernene i Sandnes-barnehagen Taremareby responderer umiddelbart. Barna samler seg rundt henne, og hun begynner å lese fra «Brillebjørn på butikken».
Bøkene setter sitt tydelige preg på interiøret i avdelingen. I tillegg til bøker så godt som overalt er det bilder, tekstutdrag og illustrasjoner fra bøker på vegger, gulv og bord. På veggen henger en støvel. Den illustrerer løsningen på et mysterium fra boka «Hvem gikk med utesko inne?»
– Ved å gjøre litteraturen mer tilgjengelig har leselysten økt. Det er verken tidkrevende eller komplisert, sier pedagogisk leder Marianne Helgeland.
– Tredimensjonale former gjør bøkene enda mer spennende. Da vi leste Pippi Langstrømpe forleden, laget jeg fletter med ståltråd i. Det krever ikke så mye, bare jeg kommer på det, sier hun.
I øyehøyde
Avdelingens satsing på bøker og leseglede begynte for alvor da Helgeland tok videreutdanningen Barns språkutvikling og språklæring på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2020. På den tiden var barnehagens bøker plassert i en liten lesekrok. Etter en ukes loggføring registrerte Helgeland at barna sjelden ba om å bli lest for, og at de voksne tok få initiativ.
– I barnehagen skjer det mye hele tiden. Bøker blir ikke alltid godt nok prioritert, og av og til glemt. Jeg ville se hva som måtte til for å fenge ungene, forteller Helgeland.
Hun bestemte seg for å gjøre litteraturen mer tilgjengelig og tok for seg rom for rom.
– Jeg plasserte bøker flere steder i øyehøyde, slik at barna kunne se og gripe dem. Jeg kopierte også forsider og illustrasjoner fra bøker og limte dem på gulv og vegger. Hensikten var at barn og voksne skulle bli minnet om at lesing og bøker er en mulig aktivitet i hverdagen, forteller Helgeland.
Etterpå foretok hun en ny loggføring. Den viste at leselysten og initiativet til å lese hadde økt betraktelig, både hos voksne og barn i den Espira-eide barnehagen.
Holder trykket oppe
– Under prosjektperioden dokumenterte du at det ble lest mye mer enn før. Men hva skjedde etterpå? Klarte dere å holde trykket oppe?
– For meg har det blitt en måte å jobbe på. Jeg holder det varmt, går på biblioteket og introduserer ofte nye bøker. Det er ikke mye som skal til. Lese kan vi gjøre i de fleste situasjoner. Mens en av oss smører skiver, kan en annen lese for barna. Under fruktmåltidet leser vi nesten alltid. I dag er barn så opptatt av nettbrett, og bøkene har forsvunnet fra mye av undervisningen på skolen. Jeg synes det er viktig å gi barnehagebarna muligheten til å bli glade i bøker, sier Helgeland.
Ifølge forskerne er høytlesing viktig for barnas utvikling. Lesesenteret i Stavanger lister opp flere grunner til at høytlesing er viktig: Å bli lest høyt for er et viktig skritt for å bli en god leser selv, barn som blir lest høyt for utvikler fantasi, barna får et rikere språk og lesing er et viktig redskap for læring.
Skandinavisk forskning har imidlertid vist at det leses lite i barnehagene. Høytlesing brukes for å skape ro blant barna, ifølge en av studiene i en synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen fra 2006–2014. Barna hadde få bøker å velge mellom og høytlesning ble brukt til avslapning og disiplinering.
– Statusen til lesing er ikke like høy som et språktreningsprogram, og det krever mer av den enkelte pedagog å lese systematisk over tid. Barnehagelæreren burde ta opp en profesjonskamp og si at vi kan lese for barn, og det er mer effektivt enn standardiserte drillprogram, sier professoren.
Språkgrupper
Etter at de gjorde om på rutinene i Taremareby barnehagen ser Marianne Helgeland at det leses mer enn før, også på de andre avdelingene. Lett tilgjengelige bøker fører til at ungene oftere tar initiativ til å lese.
– Når ungene ber oss om å lese, tar vi tak i det med det samme. Det nytter ikke å si: «Ja, det kan vi gjøre senere». Vi legger det vi holder på med til side, og leser. Det er viktig å gripe øyeblikket der og da, sier hun.
Hver fredag er det språkgruppe på avdelingen. Da jobber hun mye med begreper, med bøker som utgangspunkt.
– Det er ufattelig mye læring i hvert enkelt ord. Holder vi på med «Pulverheksa», snakker vi om begrepene karneval, heks og prins. Vi reflekterer over hvor prinsen bor. Vi stopper opp, ser på bilder og spør. Å reflektere sammen med barna er givende. Min glede med å lese smitter over til barna. Vi voksne er rollemodeller, sier Helgeland.
Hun erfarer at lesing gir ungene mye. De snakker om bildene på vegger og gulv, både med hverandre og de voksne.
– Bøkene gir barna felles referanse og felles forståelse, sier hun.
Også i garderoben henger det bilder av bøker, og foreldrene får vite hvilke bøker de holder på med. Barnas engasjement for bøker smitter over på foreldrene, som melder tilbake at de setter pris på avdelingens leseglede.
– Vi jobber mye i små grupper. Det gir oss mulighet til å lese mer, det ville ikke gått med 18 barn. Jeg føler jeg har funnet min måte. Nå vil styreren at jeg skal snakke om min modell på et personalmøte, sier Helgeland.
Annonse
Lesing på dagsplanen
Også i småbarnsavdelingen Steinbiten er leseglede blitt et satsingsområde. I år har avdelingen prøvd noe nytt.
– Tidligere hadde vi månedens bok, og la vekt på fokusord. I år gjør vi det på en annen måte. Vi setter av en halv time til lesestund hver dag fra klokken 8.30. Vi ville teste ut dette kontra tidligere praksis. Resultatet er at vi leser mye mer, også gjennom resten av dagen, forteller pedagogisk leder Bente Hegdal.
Barna deles i grupper og går rett fra frokostbordet til en halvtimes lesestund.
– Det er viktig å ha lesing på planen, ellers blir det ofte ikke noe av. Vi vegrer oss som regel for å avbryte barn i lek for å lese. Slik vi gjør det nå, vet ungene hva vi skal, og de gleder seg, sier Hegdal.
Hun ser at lesingen har positive ringvirkninger. Relasjonen til ungene blir bedre.
– Vi ler, bruker humor og kobler sammen det vi leser med ting barna forteller de har gjort i barnehagen eller hjemme. Jeg føler jeg blir bedre kjent med dem. Vi bygger opp en sterkere relasjon, sier Hegdal.
Kristian og Malak kommer løpende. De vil lese. Hegdal griper øyeblikket.
– Hva med «Hurra for lille kanin»? spør hun.
Barna nikker ivrig og setter seg i armkroken hennes. Hegdal blar om, peker og spør.
– Se, lille kanin er lei seg. Hva skal vi gjøre?
– Trøst, sier Kristian, – da blir lille kanin glad.