Barnehagen har brukt bildekk for å skape en egen gravesone i sandkassa. De har laget et utekjøkken og brukt stokker og stubber for å skape flere soner i uteområdet.Foto: EnCompetence
Det er stor forskjell på hvor mye barna leker i barnehagen
Det viser studie. Lekemiljøet betyr også mye for barnas lek Det er mulig å gjøre noe med.
Det var store individuelle forskjeller blant barn når det
gjaldt hvor mye de lekte i frileken. Noen barn lekte nesten hele tiden, mens
andre barn gikk mye rundt uten å ha noen å leke med, sier første-
amanuensis Ole Johan Sando ved Dronning Mauds Minne Høgskole for
barnehagelærerutdanning (DMMH). Han er en av forskerne bak studien EnCompetence
og har undersøkt hvilken betydning det fysiske miljøet inne og ute i barnehagen
har for barn.
Forskerne har undersøkt lekemiljøet blant 80 barn i 8 norske
barnehager, både barnehager med stor naturtomt og barnehager midt i byen.
Forskerne undersøkte barnas lek, trivsel, involvering og fysiske aktivitet.
Sando ble overrasket over hvor stor forskjell det var mellom barn i hvor mye de
lekte. En del barn gikk over halvparten av tiden rundt uten å ha noe å gjøre,
fordi de ikke klarte å komme inn i leken eller ble avvist. I mange av
barnehagene i studien hadde barna liten tilgang til materialer uten å måtte
spørre voksne.
– Jeg trodde sykler bidro til fysisk aktivitet, men ble
overrasket over at så mange barn satt i ro på syklene, og at mange barn var
lite aktive i utetiden, sier Sando. Barna som var lite aktive inne, var også
lite aktive ute.
– Studien viser at et mangfold av materialer er viktig for å
stimulere til lek både inne og ute, sier Sando. Det gjelder både leker som
biler, spader, bøtter og sykler med definert bruk og udefinerte materialer som
stoffer, planker, pinner og stubber.
Lite fysisk lek inne
– Det er lite fysisk lek inne og lite rollelek ute i
barnehagen, sier professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH. Hun er
prosjektleder for studien. Hun sier liten tilgang til materialer, som klær og
tøy, kan forklare hvorfor det er lite rollelek ute.
– Mange av barnehagene har ting i boder, og det er ikke der
barna setter i gang sin lek, sier professoren. De yngste barna i studien må gå
langt for å finne materialer å leke med.
– På tiden det tar å finne materialer ute, kan leken dø ut,
sier professoren. Hun anbefaler barnehagene å ha lekesoner som kan inspirere
til rollelek ute.
– Når barna dramatiserer, kan et utekjøkken bli til en
restaurant, der barna lager sandkaker, leiregrøt eller lapskaus. Barna må ha
materialer som kan inspirere dem til å holde på i lang tid, sier Sandseter.
Hopperommet forsvunnet
En forklaring på at det er lite fysisk lek inne, kan være at
hopperommet er forsvunnet.
– Hopperommet ble lett et rom med mye støy og aktive gutter
der man kunne lukke bråket inne. Det ble en trykkoker-
følelse, sier Sandseter. En av barnehagene i studien hadde en egen sone med
skumgummimadrasser på avdelingen. Der var det masse fysisk lek. En annen
barnehage byttet ut møbler i voksenstørrelser med møbler i barnestørrelser som
barna kunne snu og klatre på.
– For å få til fysisk lek inne handler det om å tenke
utenfor boksen. Barn skal ikke klatre i gardinene, men vi må tenke over hvorfor
vi har de reglene vi har. Skru fast bokhylla, så går det an å sitte i den,
påpeker Sandseter.
Endringer ga økt trivsel
Endringene i det fysiske miljøet førte til mer lek, viser
studien.
– Et lekemiljø som inviterer til lek og gjør det mulig å
leke med andre barn, bidrar veldig sterkt til barnas trivsel, sier Sando.
Forskerne så også at barn som leker, er veldig involverte.
– En forutsetning for dybdelæring er at barna er engasjerte
og involverte. Leken gir barna gode forutsetninger for læring, sier Sando. Han
oppfordrer barnehager til å la barna ta med seg pinner, kongler og
naturmaterialer tilbake til barnehagen når de er på tur.
– Tenk på pinner som en ressurs, i stedet for en utfordring
som noe de kan få i øyet eller fekte med, sier Sando.
Annonse
Trenger ikke være dyrt
Barnehagene i studien fikk 10 000 kroner til å forbedre både
inne- og utemiljøet. Noen gjorde endringer både inne og ute, andre bare det ene
stedet. Noen fikk kabeltromler gratis fra en lokal bedrift, som de bygde hytter
av. Andre fikk avdanka ripsbusker og vekster som ble til soner med natur. En
gammel kjøkkenbenk og europaller ble til et utekjøkken foreldrene snekret på
dugnad.
– Det er utrolig hva du kan få til for en billig penge hvis
du er kreativ, sier Sandseter. Et råd er å la materialene stå til dagen etter,
slik at barna kan fortsette leken.
– I en del barnehager er det ordning og reda som rår. Ha en
dialog med renholderne, og rydd heller frem materialer som kan inspirere barna
til lek når de kommer morgenen etter, sier Sandseter. Dekk bordet i
familiekroken eller bygg et halvt tårn. En barnehage som begynte med dette,
fikk høre av foreldrene at det var lettere å levere barna, fordi de gikk rett
inn i lek.
– Å bruke 10–15 minutter etter at barna har dratt, til å
sette frem ting til morgendagen er en liten investering i tid, hvis morgenen
etter blir inspirerende og moro for barna, sier professoren.
Ulike typer lek
Symbolsk lek er rollelek, fantasilek og dramatisk lek der barna skaper sitt eget univers.
Konstruksjonslek er lek som handler om å bygge og konstruere.
Funksjonell lek er den fysisk aktive leken, bevegelseslek og lek som utfordrer grov-
motorikken. Barn kombinerer ulike typer lek. De kan klatre (funksjonell lek)
mens de leker Spiderman (symbolsk lek).
Kilder: førsteamanuensis Ole Johan Sando og professor Ellen
Beate Hansen Sandseter ved DMMH.
EnCompetence
En studie for å finne ut hvilken betydning det fysiske
barnehagemiljøet har inne og ute.
Målet er å gi barnehagene kompetanse til å utvikle barnehagenes inne- og utemiljøer.
Det er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt
kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.