Voksne dominerer samlingsstunden i barnehagen

Marianne Ree har studert barn og voksne i barnehager i ulike situasjoner og har funnet ut at det er tre ulike mønster for kommunikasjon. Ree oppdaget tre ulike mønster når voksne kommuniserer med flere barn om gangen. Mønstrene kan defineres som kontrollerende, støttende og gjensidige kommunikasjonsmønster. Ree har funnet at det er spesielt en kommunikasjonsform som er uheldig.

– I et kontrollerende kommunikasjonsmønster står voksne for initiativene og barnas medvirkning begrenses, sier Ree som har skrevet doktorgrad om temaet ved Universitetet i Stavanger. Marianne Ree er utdannet barnehagelærer og arbeider som universitetslektor ved UiS.

Tre typer kommunikasjon

Den støttende kommunikasjonen åpner til enn viss grad for deltakelse, men ut fra enkeltbarn, og personalet er lite orientert mot fellesskapet i en slik kommunikasjon.

– I et støttende kommunikasjonsmønster deltar barna i fellesskapet, men på en mer passiv og individuell måte, sier Ree.

Det gjensidige kommunikasjonsmønsteret fungerer best:

– I den siste varianten inneholdt kommunikasjonen åpne og reflekterende spørsmål og det ble brukt personlige pronomen som «vi», «dere» og «oss». For at barna skal delta aktivt i barnehagens aktiviteter må også de voksne ha tillit til barna, sier Ree.

En viss voksenkontroll er bra

Forskning har tidligere vist at barnehageansatte i Norge er nærværende og omsorgsfulle. Likevel er det flere ting som kan bli bedre.

Intervjuene Ree gjorde med de ansatte viste at i enkelte situasjoner kan en viss voksenkontroll og målstyring øke barnas muligheter til å være aktive i samlingsstunden.

– Forutsetningen er at de voksne fokuserer på fellesskapet, sier Ree.

Doktoravhandlingen «Vilkår for barns medvirkning i fellesskap i barnehagen» er knyttet til forskningsprosjektet «Gode barnehager for barn i Norge».