Bæreslynger gir tryggere barn i tilvenningen

En ny ettåring starter i barnehagen, vil sitte på armen og gråter med en gang du setter det ned, fordi et annet barn trenger trøst. Kjenner du deg igjen? Det gjør pedagog Pia Rønver fra barnehagen Stenstrup i Svendborg i Danmark. Derfor fikk hun ideen til å bruke bæreslynge i tilvenningsperioden.

– Jeg opplevde at jeg alltid kom til kort når et nytt, utrygt barn startet i barnehagen. Det gjorde vondt langt inn i sjelen når jeg måtte sette barnet ned fordi et annet barn trengte meg mer. Jeg er den første personen barna skal forholde seg til når foreldrene ikke er der. Derfor er det avgjørende å skape god følelsesmessig kontakt og tilknytning. Det er fundamentet for all utvikling, sier Rønver.

Ideen med å bruke slynge fikk Pia Rønver i forbindelse med det store, danske forsknings- prosjektet Barnet i sentrum. Sammen med flere andre pedagoger filmet hun barn i slynger og diskuterte det med forskere i etterkant, for å se hvilken betydning den tette berøringen hadde for barna. Og resultatet er tydelig, ifølge lektor Ole Henrik Hansen, ved Danmarks institutt for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er forsker i prosjektet, der 300 danske barnehager har deltatt.

– Barna faller raskere til ro når de blir møtt på sitt behov for nærhet. Barnet utvikler seg bare i samspill og gjennom relasjoner, så derfor vil det være nær oss i stedet for å ligge alene i vogna. Slyngen er et effektivt verktøy for pedagogene i tilvenningen, sier Hansen. Han understreker at det gjelder spesielt barn som starter tidlig i barnehagen.

– I slyngen vil barnet speile seg i pedagogens følelser og på sikt vil det fremme empati. Forsøket viser også at slyngene ikke var til fysiske hindre for pedagogene i jobben, sier han.

Økt kjærlighetshormon

Det er mange fordeler med bæreslynge, ifølge forskerne. Berøring og nærhet frigjører kjærlighetshormonet oksytocin. Det virker beroligende på kroppen og demper frigjøringen av stresshormonet kortisol. Pia Rønver sier pedagoger bør være innstilt på å ha tett fysisk kontakt med barna, og mener det også kan være avstressende.

– Jeg nyter kroppskontakten, varmen og roen det gir både meg og barna. Det får en selvforsterkende effekt som vi begge har glede av, sier Rønver. Hun har bare fått positive tilbakemeldinger fra foreldrene.

Ingen parkeringsplass

Noen av pedagogene i forskningsprosjektet var bekymret for om bæreslyngene ville gjøre barna passive. Tvert imot bidro slyngen til at barna var mer involvert i de daglige aktivitetene og fellesskapet, ifølge Pia Rønver.

–Slyngen er ingen parkeringsplass, men et godt alternativ til å legge barnet fra seg, sier Rønver. Studien underbygger hennes erfaringer. Videoene viste at barnet i slyngen hadde samme fokus som pedagogen.

–Når jeg var opptatt med noe, fulgte barnet med og fikk følelsen av å være med på aktiviteter med andre barn. Det ble skapt et felles tredje, sier Pia som anbefaler andre pedagoger å prøve slynge.

–Faller et barn og slår seg trenger jeg ikke lenger legge barnet i armene fra meg. Nå er vi sammen om å trøste og sette på plaster, forteller pedagogen.

Behov for nærhet

Bruk av bæreseler i barnehagen er et interessant innspill til hvordan de minste barna i større grad kan føle seg ivaretatt i barnehagen, mener de norske tilknytningspsykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson. De har skrevet bok om hvordan pedagoger jobber med tilknytning i barnehagen.

–At barn roer seg mer i barnehager som bruker bæresele og slynger er forståelig ut fra den kunnskapen vi har om de minste barnas behov for fysisk kontakt og nærhet, sier Ida Brandtzæg til Første steg. Stig Torsteinson synes det er interessant at også de voksne opplever det som godt og beroligende å ha barnet inntil seg:

–Det bidrar sikkert igjen til at barnet i tillegg til fysisk kontakt, også opplever ømhet og godhet gjennom å bli båret i bæreselen, sier han.