– I Oslo tar vi blant annet til orde for å gjeninnføre kjøkkenressursen, skriver Halvor Kolsrud, barnehagelærer og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo.
Flere barnehagelærere er til det beste for barna
Skal man kunne oppfylle rammeplanens 270 skal-formuleringer, er det helt avgjørende at barnehagelærerne har nok tid.
* Halvor Kolsrud er barnehagelærer og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo.
På utdanningsnytt.no 4. april stiller barnehagestyrer Mari Karlsrud spørsmål om økt barnehagelærerandel er til det beste for barna ettersom det fører til noe mer tid til planlegging. Dette er nok et spørsmål som stilles i mange barnehager hvor barnehagelærerandelen for første gang blir høyere enn 33 %. Heldigvis finnes det mange barnehager med lang og god erfaring med dette.
Norge har inntil nylig ligget dårlig an internasjonalt når det gjelder andelen barnehagelærere, ikke minst sammenlignet med våre skandinaviske naboland. I Sverige er andelen på ca. 50 % og i Danmark er den ca. 60 %. Det er på høy tid at Norge følger etter.
Det er bred forskningsmessig konsensus om at flere barnehagelærere er bra for kvaliteten i barnehagen. Og heller enn å stille spørsmål om dette, tenker jeg det interessante spørsmålet er hvordan man organiserer barnehagene med økt barnehagelærerandel best mulig. I 2015 skrev jeg en masteroppgave med tittelen «Morgendagens barnehage» hvor jeg prøvde å finne svaret på dette. Og det viste seg at det ikke var ett svar. Det var mange.
Hvordan man best organiserer barnehager med økt andel barnehagelærere, vil avhenge av en lang rekke faktorer. Hvordan er bygget vårt utformet? Hvor mange ansatte har vi på hver avdeling? Hvilke behov finnes i barnegruppene våre? Hvilke behov finnes blant de ansatte? Dette og mye mer vil tvinge fram ulike organisasjonsmodeller for ulike barnehager. Jeg har likevel sett ett fellestrekk hos barnehagene som lykkes. De samarbeider på tvers.
I min egen barnehage økte vi barnehagelærerandelen i 2008. Vi var aldri i tvil om at dette var et løft for barnehagen. Men vi så samtidig at det utfordret oss på en rekke nye områder. Hvordan skulle ansvaret fordeles? Skulle alle delta i ledermøter? Hvordan kunne alle bidra best mulig med sin kompetanse? Hvordan skulle vi utforme vaktlistene? Dette dannet grunnlaget for et langt og spennende utviklingsarbeid. Og en fellesnevner for svarene vi kom fram til var nettopp samarbeid. Vi måtte bryte med de tradisjonelle avdelingene, som på en dårlig dag kunne oppleves som fire ulike barnehager, og i stedet jobbe som et felles hus.
En av tingene vi gjorde rent konkret var å lage felles vaktlister for to og to avdelinger. Vi åpnet på morgenen på den ene avdelingen, og stengte på ettermiddagen på den andre. Den første og siste halvtimen var det såpass få barn til stede at vi så vi klarte oss med en mindre ansatt på hvert avdelingspar. Dermed lot vi den ene tidligvakten begynne en halvtime senere, og den ene senvakten begynne en halvtime før. På den måten fikk vi konsentrert bemanningen med en ekstra time hver dag, fem dager i uka. At vi samtidig måtte fordele 4 timer mer til planlegging i uka ble dermed en langt mindre utfordring.
Les også: For lite penger til bemanningsnorm i barnehagen
Å konsentrere bemanningen på den måten vil ikke gå for alle barnehager. Noen steder er ikke bygget utformet så det er mulig, andre steder kommer kanskje barna så tidlig at man trenger mer bemanning fra starten av. En løsning jeg har møtt i mange andre barnehager har vært å konsentrere planleggingstiden til en eller to enkeltdager. Man sørger for at barnehagelærerne har størsteparten av sin planleggingstid fordelt til en enkeltdag, og senker ambisjonsnivået for den dagen tilsvarende. Ved å fokusere på aktiviteter som er mindre voksenkrevende denne ene dagen løfter man den pedagogiske kvaliteten gjennom hele uka.
Kvalitet i barnehagene forutsetter god tid til planlegging, dokumentasjon og vurdering. Skal man kunne oppfylle rammeplanens 270 skal-formuleringer er det helt avgjørende at barnehagelærerne har nok tid. Tid til å vurdere hva medvirkning i praksis vil si for barnegruppa nå. Tid til å bearbeide den siste foreldresamtalen. Tid til å forberede en forrykende samlingsstund. Tid til å planlegge en meningsfull tur hvor alle barna får oppleve mestring. Tid til å følge opp hvert enkelt barn. Tid til å utøve sin profesjon.
Hovedproblemet ligger i at bemanningen i barnehagen ikke er tilstrekkelig. Mange steder har budsjettene blitt strammere for hvert år. Det kuttes i vikarressurs, det kuttes i styrerressurs, og det kuttes i støttesystemet, samtidig som åpningstidene utvides for å være konkurransedyktig. Da undrer det meg at det tegnes et bilde hvor det er planleggingstiden til barnehagelærerne som er problemet. I ytterste konsekvens er vi med på å undergrave vår egen profesjon når vi problematiserer planleggingstiden i stedet for ressursmangelen.
I mai gjennomføres årsmøter i alle Utdanningsforbundets fylkeslag. Her skal politikken for morgendagens barnehage formes. I Oslo tar vi blant annet til orde for å gjeninnføre kjøkkenressursen, sikre vikar fra første dag og innføre en bemanningsnorm for hele åpningstiden. Hver av disse tiltakene vil bety langt mer enn fire timer ekstra per uke. Jeg håper barnehagefolk vil slutte opp om disse kravene. Vi har sammen klart å få på plass en nasjonal grunnbemanningsnorm og en norm for barnehagelærerdekning. Vi skal klare dette også.
