– Vi har en veldig god sak i et oppgjør med veldig lite penger

– Her lukter det bare Antibac og ikke penger!

Den spøkefulle kommentaren fra en som vandret inn i forsamlingen slo an tonen før startskuddet gikk for årets lønnsoppgjør i kommunesektoren.

– Jeg har vært veldig tydelig på at dette oppgjøret har nesten ikke økonomi å fordele, sa forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.

0,1 prosent

På vei inn fra en bildeseanse utenfor Kommunenes hus i Oslo sto alle forhandlingslederne og ventet lenge på grønt lys. I år har de blitt vant til å vente, ettersom oppgjøret er flere måneder forsinket grunnet pandemien.

Penger er det også lite av i en kriserammet økonomi. Rammen i frontfagoppgjøret, som er førende for forhandlingene i alle andre grupper, endte på 1,7 prosent.

Av denne rammen er 1,6 prosent spist opp av overheng, det vil si hvor mye av årets oppgjør som allerede ble kvittert ut i løpet av fjoråret. Det er med andre ord ikke så mange promille å forhandle om.

– Vi skal kjempe for reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio som forhandler på vegne av Utdanningsforbundets medlemmer.

Mener det er 50 000 å ta igjen

En langvarig strid mellom KS og Utdanningsforbundet har handlet om hvordan lønnsutviklingen til lærerne faktisk har vært de siste årene. Lærerorganisasjonen har ment at den har vært betydelig dårligere enn for andre grupper i kommunesektoren, noe KS ikke har vært enig i.

Under fjorårets oppgjør ble partene enige om at et partssammensatt utvalg skulle se på dette for å rydde uenighetene av veien. Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) har gjennomført analysene i rapporten.

Den slår fast at lærergruppene har hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kommunesektoren i perioden 2004-2019, og da særlig i perioden fram til 2009. Utdanningsforbundet mener gapet utgjør 50 000 kroner, hvis den gjennomsnittlige lærerlønnen skulle fulgt lønnsutviklingen til resten av sektoren.

Forbundet har sett på rapporten som et sterkt kort før årets oppgjør, men så kom koronaen og nærmest feide pengene av bordet før forhandlingene.

– Vi har en veldig god sak i et oppgjør med veldig lite penger, sier Handal.

Han sier at lærerne må belage seg på at de må bruke flere oppgjør på å ta igjen gapet de mener rapporten viser.

– Hvor lang tid tar det å tette et gap på 50 000 kroner?

– Det er helt umulig å forutsi. Det kommer an på motpartens vilje til å løse problemet, sier Handal.

– Partene har vært enige

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sier lønnsutviklingen til lærerne er et resultat av forhandlingene som har vært opp gjennom årene.

– Og stort sett har partene vært enige i resultatene, sier Gangsø.

Han peker på at rapporten viser at lærerne ser ut til å ha hatt en lønnsutvikling siden 2009 som er på lik linje med resten av sektoren.

– Utdanningsforbundet flagger rapporten som en støtte for det de har sagt hele veien gjennom flere år med forhandlinger. Men dere er ikke enige?

– Vi ser den faktiske lønnsutviklingen fra år til år, og den er et resultat av forhandlingene som har vært gjennomført og som det nesten alltid har vært enighet om, gjentar Gangsø.

– Mener dere det er utfordringer knyttet til lærerrekruttering framover som blant annet bør kunne løses gjennom lønn?

– Utdanningsforbundet og KS har aldri vært uenige i at det har vært en utfordring å rekruttere god og kvalifisert arbeidskraft.