Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage for 2021

Adjunkter med tilleggsutdanning er den klart største stillingsgruppen i skolene. De har nå en gjennomsnittslønn på 620 000 kroner i året inkludert alle tillegg.

Jørgen Jelstad
Tekst
Publisert Sist oppdatert

6. april starter lønnsforhandlingene i kommunesektoren, og frontene er steile. Forrige uke vedtok Unio sin inntektspolitiske uttalelse før oppgjøret, hvor de krever mer til offentlig sektor.

«De to siste årene har ansatte i privat sektor tatt ut mer enn den kommuniserte ramma i frontfaget, og ansatte i offentlig sektor har blitt hengende etter lønnsmessig. Dette må kompenseres i årets tariffoppgjør,» skriver Unio.

Samtidig har det også vært klinsj på arbeidstakersiden, hvor LO, Fagforbundet og Fellesforbundet har gått til kraftig angrep på Unios krav om at utdanningsgruppene i offentlig sektor må prioriteres.

– De står for alles kamp mot alle, sa Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til VG i februar.

Høytlønnsgruppe i kommunene

Lærerne er spesielt misfornøyde foran årets oppgjør, ettersom de gjennom flere år har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunene.

En rapport utarbeidet av partene i 2020 viste at lønnsveksten til lærerne har blitt hengende etter resten av kommunesektoren etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004.

Seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip, mener noe stammer fra at lærerne brått ble lønnsledende innen sitt forhandlingsområde da de ble overført til KS-området.

– Da lærerne kom inn i kommunesektoren, hadde de som gruppe høy lønn sammenlignet med de andre ansattgruppene i kommunene. Det er én av faktorene som har virket negativt for lærernes lønnsutvikling, og dette er vanskelig å bøte på innenfor det forhandlingsregimet som er, sier han.

Så hvordan er egentlig lønnsnivået for lærergruppene nå?

Slik er snittlønnen

I forhandlingene er alltid tallgrunnlaget fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) viktig. Disse tallene kom forrige uke.

Her finner man også oversikt over gjennomsnittslønnen til ansatte i kommunesektoren, inkludert lærere i skoler og barnehager.

Her finner du TBSK-rapporten. Tallene over er hentet fra tabell 3.4.5a i rapporten (gjennomsnittslønn x 12).

Gjennomsnittslønnen må ikke forveksles med det som er garantilønnen etter lønnstabellen, ettersom den viser minstelønn ved forskjellige ansiennitetstrinn. Minstelønnen inkluderer ikke faste og variable tillegg, noe den totale snittlønna i tabellen over gjør.

Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger:

.

.

Hvorfor er snittlønna så høy?

Den totale gjennomsnittslønnen i flere av stillingsgruppene er høyere enn ved maks ansiennitet i lønnstabellen. Hvorfor er det sånn?

Årsaken er todelt. En stor andel av lærerne har maks ansiennitet. For adjunkter med tilleggsutdanning har rundt 70 prosent maks ansiennitet på 16 år. Mange lærere har også flere funksjonstillegg, for eksempel kontaktlærertillegg, som kommer oppå grunnlønnen. Begge disse faktorene dytter gjennomsnittet opp.

I tillegg er det slik at lønnstabellen oppgir en minstelønn, og lærere kan ha høyere grunnlønn enn minstelønnen.

Lektorene på vei inn skolen

Tallene fra rapporten til TBSK viser også at den klart største gruppen lærere i kommuner og fylkeskommuner er adjunkter med tilleggsutdanning.

Og mens lektorårsverkene er i kraftig vekst, er adjunkter uten tillegg og lærere med treårig utdanning på vei ned.

Krangler om tall

Før oppgjøret har KS og Utdanningsforbundet vært i en opphetet debatt om hvor omfattende problemet med ukvalifiserte lærere er. KS argumenterer for at det ikke er noen lærerkrise, mens Utdanningsforbundet mener KS viser lave ambisjoner for skolen.

6. april starter forhandlingene i kommunesektoren, og fristen for en løsning er innen midnatt 30. april.

22.03.22 klokken 11:00: Artikkelen ble oppdatert med grafikk som presiserer hvor mye faste og variable tillegg utgjør av gjennomsnittslønnen. I tillegg ble det presisert i ingressen at denne snittlønnen er inkludert alle tillegg. Det ble også lagt til et avsnitt som forklarer hvorfor snittlønningene blir så høye.

lærer ks kommune utdanningsforbundet unio barnehagelærer tariff lønnsoppgjør lønn skole

Dette krangler Utdanningsforbundet og KS om

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet.

.

.

Privat sektor drar i fra

De siste to årene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget.

Hvordan kan det skje? Rammen fra frontfaget er et anslag, og først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis frontfagsrammen var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste to årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at lønningene i privat sektor i denne perioden har dratt fra.

Kampen om etterslepet. Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i dette oppgjøret.

Striden om frontfagsmodellen. Norm og tak er to ord som stadig dukker opp. Fagforeninger i offentlig sektor mener arbeidsgiver bruker rammen fra frontfaget som et absolutt tak i lønnsforhandlingene. Dette til tross for at rammen kun skal være en veiledende norm. Disse fagforeningene mener frontfagsmodellen ikke fungerer etter hensikten hvis kun offentlig sektor følger rammen fra frontfaget.

Hva mener arbeidsgiversiden? KS forhandler på vegne av kommunene. De peker på at kommuneansatte de siste årene samlet sett har hatt litt bedre lønnsvekst enn frontfaget. Derfor mener de frontfagsmodellen fungerer som den skal, hvor det veksler fra år til år hvem som får mest av privat og offentlig sektor, men hvor utviklingen over tid viser tilnærmet lik lønnsvekst.

Siste fem oppgjør viser at lærerne sakker akterut:

15 år med svakere lønnsvekst

Før oppgjøret i 2020 utarbeidet partene en rapport, hvor de spesifikt så på lønnsutviklingen for lærere med godkjent utdanning (lærer, adjunkt, lektor).

Rapporten viste at:

  • lærerne har hatt 14 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.
  • årsakene i nokså liten grad kan forklares med strukturelle forhold som lavere ansiennitet i lærergruppen over tid eller endringer i kompetanse i gruppen.
  • det meste av gapet oppsto før 2009, mens forskjellene har vært mindre etter det.

KS peker på at lærerne uansett er blant de høyest lønnede i kommunesektoren. Når oppgjørene gis som prosenttillegg, vil det gi størst lønnsøkning i kroner for de med høyest lønn i utgangspunktet.

Utdanningsforbundet mener dette er som det skal være, siden lærere er en gruppe med lang utdanning, og at det derfor er irrelevant for å forklare dårlig lønnsutvikling.

Klinsj om lærerrekruttering

Hvor vanskelig er det å få tak i arbeidskraft? Det står ofte sentralt i lønnsforhandlinger.
Hvis arbeidsgivere sliter med å få tak i folkene de trenger, kan de være mer villige til å øke lønningene.

Han viste til en undersøkelse fra KS hvor kun fem prosent av kommunene svarte at det var «meget utfordrende» å rekruttere lærere, mens over halvparten mente sykepleierrekruttering var «meget utfordrende». Han argumenterte for at eldrebølgen gjør at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg, altså fra barnehager og skoler til eldreomsorg og helsetjenester.

Han mener KS underspiller at flere tusen ukvalifiserte lærere jobber i norsk skole, at det virker som KS ikke har noen intensjon om å bytte ut disse med kvalifiserte lærere. Handal viste også til en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte blant 300 rektorer, hvor 25 prosent svarte at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere til ledige stillinger.

Dette mener KS

... om lærernes lønnsutvikling

Kommunene har hatt kraftig økning i ansatte med høyere utdanning. KS viser til at det trekker opp lønnsveksten for de ansatte som ikke er lærere, uten at det stammer fra resultatene fra lønnsoppgjørene.

Lærerne er blant de høyest lønnede i kommunal sektor. Da lærerne ble en del av KS-området i 2004 var lærernes lønnsnivå om lag 15 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunen. I 2019 var snittlønnen fortsatt rundt åtte prosent høyere, ifølge KS.

Lærerne får de samme sentrale tilleggene som andre med samme utdanningsnivå i kommunene. KS mener det ikke gir mening å se isolert på lønnsutviklingen for lærere, fordi den oppdelingen ikke eksisterer i tariffavtalene. De peker på at det er stor variasjon i utdanningslengde, lønnsnivå og lønnsutvikling innenfor lærergruppen.


... om pandemiårene

  • Lærerstreiken forskjøv virkningstidspunktet for lønnstilleggene i fjor. Det reduserte lønnsveksten med 0,2 prosent for lærerne.
  • Bemanningssituasjonen under pandemien: Flere lærere uten godkjent kompetanse er brukt, det har trukket lønnsveksten ned.
  • Lærerne har fått mindre i lokale forhandlinger sammenlignet med andre grupper.

Kilder TBU-rapport 2022, nettsidene til Utdanningsforbundet og KS, rapporten «Partssammensatt utvalg: Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området», Kommunal Rapport, Dagsavisen, E24.

Powered by Labrador CMS