Barnehagelærere er enige: Barnehagen var bedre under korona-tiden

82 prosent av danske barnehagelærere sa at det var færre konflikter blant barna i tida med smitteverntiltak. 87 prosent meinte tiltaka ga dem bedre tid til det enkelte barn.

Dette kommer fram i en rundspørring danske BUPL, som er fagforeningen for danske barnehagelærere, hadde blant medlemmene.

– Smittevernet ga oss mer tid til utsatte og sårbare barn. Og det er jo nettopp det vi ønsker, sier Lasse Bjerg Jørgensen, medlem av arbeidsutvalget i BUPL.

Mindre grupper

På grunn av smittevernet blei barna delt i mindre og ganske faste grupper, slik som i Norge.

– Det førte til færre konflikter mellom barna. Personalet så også at barn som før ikke gikk så godt sammen leikte fint med hverandre, sier Jørgensen.

I de store gruppene som er vanlige ellers skjer det lett at de barna som roper høyest får mest oppmerksomhet. Nå var det lettere for de ansatte å se alle, meldte barnehagelærerne.

Barnehagelærerne gleda seg også over at både barn og ansatte var mye mindre utsatt for vanlige sjukdommer, som forkjølelse og magesjuke. En grunn til det var bedre reinhold. Men de små gruppene var også viktig.

Bedre bemanning

Som en del av smitteverntiltaka fikk de danske barnehagene midlertidig ansette fler folk.

– Både færre barn og bedre bemanning har gitt oss vært gode, og svært viktige erfaringer med hva bemanning betyr for kvaliteten på arbeidet i barnehagen, fortsetter han.

– Det tok litt tid før dette kom på plass. Men i den tida holdt omlag halvparten av foreldra barna hjemme fordi de var redde for smitte, sier Lasse Berg Jørgensen.

– Færre barn per ansatt gir oss helt andre muligheter til å følge det enkelte barn opp tett og nært. Da vi i BUPL fikk høre fra medlemmene om alle de gode erfaringene bestemte vi at dette må vi dokumentere. Derfor laga vi rundspørringa. Nå kan vi vise politikerne at nok ansatte som har tett kontakt med barna, det gir resultater, sier Lasse Bjerg Jørgensen.

Folketinget har vedtatt at det i 2025 skal være tre ansatte på 18 barn over tre år, og tre ansatte på ni barn under i danske barnehager. Bevilgningene til barnehagene skal gradvis trappes opp for å nå dette.

– Vi er ennå langt unna denne normen, sjøl om det er ulikt fra kommune til kommune. Men så lenge vi hadde den ekstra bemanninga til smitteverntiltak kom vi mye nærmere, fortsetter han.

Smitteverntiltaka er nå avslutta i Danmark, og den ekstra bemanninga er trukket tilbake.

Lengter tilbake

– Ferietid er jo alltid spesiell i barnehagene. Men til høsten blir det fullt trykk igjen. Vi er tilbake til gammel bemanning, men skal fortsatt ha ekstra tiltak rundt reinhold og hygiene. Det er usikkert hva vi kan makte å ta med oss av de gode opplevelsene. Noen vil sikkert lengte tilbake til smitteverntiltaka, sier Lasse Bjerg Jørgensen.

Færre konflikter

Styrer Erlend Nilssen i Engmark barnehage i Bodø sier de har samme erfaringer som de danske barnehagelærerne.

– Det er færre konflikter når seks barn og en ansatt er i ei gruppe enn når atten barn og tre ansatte går sammen, bekrefter han. Også i Engmark barnehage har personalet snakka om å fortsette med flere tiltak når den tida kommer da de ikke er nødvendige som smittevern på samme måte som nå.

– Ulempen med de små gruppene er at de kan bli vel mye ekkokamre. Men det kan vi bøte på med å rullere på gruppene, sier han.

Undervurdert barna

– Ungene finner nye leikemåter og er roligere i de små gruppene. Det blir mindre uoverensstemmelser, og flere kommer med i leik sier Astrid Marsfjell Smevik i Fossbrenna barnehage i Namsos.

Hun meiner det er mer enn de små gruppene som skaper dette:

– De minste har spist ute hver dag i denne tida, uansett vær. Nå vil de ikke inn, det blir for kjedelig for dem. Siden alle ikke kan være inne samtidig er alle mye mer ute. Det har ungene takla så fint at vi har lurt på om vi tidligere har undervurdert dem. Den diskusjonen må vi fortsette, sier Smevik.

De ansatte synes også at det er store fordeler med at foreldra leverer og henter barna i porten, og ikke kommer inn i barnehagen.

– Da nytter det ikke å glemme igjen skittent tøy og matbokser. Dermed har vi innsett hvor mye tid vi har brukt på å styre med slikt, sier styreren.

Åpningstid og oppholdstid

Den viktigste diskusjonen om erfaringene under koronaepidemien meiner Astrid Marsfjell Smevik bør være å diskutere åpningstid og oppholdstid.

– Mange av de positive erfaringene kommer av at barna har hatt begrensa oppholdstid, og at det derfor har vært flere ansatte per barn til stede enn det vanligvis er. Vi bør diskutere om familien alltid skal kunne disponere barnehageplassen i hele åpningstida, sier Astrid Marsfjell Smevik.

Ro og oversiktlighet

– Barn med ekstra utfordringer har hatt stort utbytte av mange av endringene smittverntiltaka i barnehagene har ført med seg. Men også andre barn har tjent på tiltaka, sier Ulrika Oterholm, leder for pedagogisk fagsenter i bydel Nordstrand i Oslo.

-Inndeling i små faste grupper har skapt mer ro og oversiktlighet. De barna vi på fagsentret orienterer oss mot er svært avhengige av nettopp det. Men mange andre barn profiterer også på det, ikke minst fordi det blir lettere å få komme med i leiken, sier hun.

Ikke bare de små gruppene fremmer mer ro og oversiktlighet.

– Når ikke alle barn skal kle på seg samtidig er det lettere å konsentrere seg om påkledningen. At ikke alle barn skal være på samme sted og gjøre de samme tingene samtidig skaper mer ro, sier hun.

Dette meiner hun barnehagene i stor grad bør fortsette med etter at koronasmitten er over.

– Utfordringa kan bli å få tid til møter når man arbeider på denne måten. Og den felles refleksjonen i personalgruppa er svært viktig for kvaliteten i barnehagearbeidet. Men det bør være mulig, hvis man for eksempel er nøye med når på dagen man legger møter, sier Ulrika Oterholm.