Tilrettelegger hverdagen for at ansatte skal stå lenger i jobb

– Kom, nå da Lina, tuppa, tuppa, sier barnehagelærer gjennom tjue år, Arnfinn Blichfeldt Ærø (57).

Han strekker seg etter høna som flakser av gårde, akkurat som de åtte andre inne i hønse-huset, men en etter en hentes de ut til spa med femårsklubben. Nå skal sprukne høneføtter smøres inn med matolje, og hønene skal koses av ivrige barnehender.

I Læringsverkstedet Mattisgården naturbarnehage i Råde kommune i Viken fylke er det ikke bare hønene som behandles godt. Barnehagens ledelse jobber også aktivt med arbeidsmiljøet, og med personlig tilrettelegging og påvirkning for de ansatte.

Det mener de er en av årsakene til at de står lenge i jobben. Her er åtte av tolv ansatte over 46 år.

– Jeg tenker ikke over hvilken alder folk har, men hva de trenger for å ha det bra på jobben, sier styrer i barnehagen, Karen Kraugerud.

Les også: Barnehage belønner lavt sykefravær med biff

Tilrettelegger for hverandre

Med sine 29 år er hun den yngste av de ansatte i naturbarnehagen.

– Jeg er opptatt av at alle ansatte skal sees og lyttes til. Personlig tilrettelegging er viktig for meg. Sykefraværet her er lavt, og det tror jeg kanskje kan ha noe med å gjøre at vi hjelper og tilrettelegger for hverandre. Det skal være godt for den enkelte å være på jobb, og vi skal kunne snakke om hva som er utfordrende og hvordan ting kan bli bedre, sier hun.

Det kan barnehagens fire ansatte over 50 år bekrefte. Noen av dem har jobbet i over 20 år, andre i to, men felles for dem alle er trivsel og respekt.

– For meg er det å være aktiv og jobbe med barn et privilegium. Jeg er overbevist om at et aktivt liv gjør at helsen min er bedre. Når det er sagt, så er det jo slitsomt, men det er på en måte godt slitsomt, sier Mona Kathrine Johansen (51).

Etter 25 år som frisør var tiden inne for å bytte ut hår med unger.

– Jeg elsker det, sier hun.

Flere ansatte over femti

Én av fem ansatte i barnehagene er nå over 50 år. Det viser en ny rapport om seniorer i barnehagesektoren fra forskningsstiftelsen Fafo. Ifølge den har antallet nærmest doblet seg fra 2005 til 2015. I slutten av perioden var det over 20.000 seniorer i norske barnehager, noe som utgjorde hele 23 prosent av de ansatte.

En av årsakene til at det har blitt flere eldre, er at de eldste årskullene utsetter avgangen fra arbeid i større grad enn tidligere, ifølge rapporten.

– Vi er helt avhengig av at seniorene fortsetter å trives og heller vil komme på jobb hver dag enn å slutte eller bli pensjonister, sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk (SSP) i en pressemelding.

Én av ti faller fra

Slik er utviklingen i hvor mange av de over 50 år som forlater barnehagen, og hva som skjer med dem. «Andel sysselsatte» er de som har gått over i en annen jobb.

SSP har finansiert rapporten i samarbeid med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og KS.

For en av de eldste ansatte i Mattisgården naturbarnehage, Hilde Mariann Avdal på snart 62 år, er personlig frihet og det å kunne være med og styre hvordan hun vil jobbe, viktig, og en god grunn til at hun fremdeles elsker jobben.

– Vi får stort sett jobbe med det vi vil, vi blir lyttet til og møtt på en positiv måte, sier bestemoren til sju.

Hun er vant til unger både på og utenfor jobb, og trives med nysgjerrige, aktive barn, som skal stimuleres både fysisk og mentalt.

– Jeg føler at jeg blir hørt. Det er en bra ting for arbeidsmiljøet, sier hun.

Utfordringer

I tillegg til å analysere data fra Statistisk sentralbyrå, har Fafo-forskerne også gjennomført en nettundersøkelse blant over 5000 barnehageansatte over 50 år. De aller fleste trives på jobb med barna og kollegaene, og de opplever jobben som veldig meningsfull.

Men de peker også på noen særlige utfordringer:

Lav bemanning oppleves som et problem for mange. Over halvparten av seniorene oppgir at det ukentlig eller oftere ikke er full bemanning i barnehagen.

Blant de seniorene som hadde sluttet i barnehagejobben, mente flertallet at økt bemanning kan føre til at flere klarer å stå lenger i jobben.

Blant dem som søker seg over i andre jobber enn barnehage, oppgir mange helseproblemer, arbeidsbelastninger og stress som årsaker.

– Vi har spurt disse hva ved jobben som er stressende. Da peker de spesielt på lav bemanning og støy, sa forsker Tove Midtsundstad fra Fafo da hun presenterte rapporten.

Bedre vikarordninger

Redusert arbeidstid og økt bemanning er noe mange etterlyser som mulige tiltak.

– De ansatte peker på at de er for få på tidlig- og seinvaktene, hvor de både skal ta seg av barna og foreldrene som kommer for å levere og hente. Og i forbindelse med sykefravær hvor det ikke alltid settes inn vikarer. Det som er problematisk ved bemanning er at det koster, selv om man kan få en gevinst ved reduserte utgifter til helserelaterte ytelser, sa Midtsundstad.

Hun viste til at tidligere analyser av effektene av redusert arbeidstid viser små gevinster.

«Spørsmålet er da om økte kostnader til økt bemanning oppveies av reduserte kostnader knyttet til færre på helserelaterte ytelser, og selvfølgelig hvem som får gevinsten av redusert tidligpensjonering, versus hvem som bærer kostnadene ved økt bemanning,» skriver forskerne i rapporten.

De peker på bedre vikarordninger som et tiltak som «kanskje kan være effektfullt, og trolig langt rimeligere og lettere å få til».

Da Utdanningsforbundet og PBL innledet årets hovedoppgjør i starten av oktober, stilte forbundet krav om økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø, nettopp for at flere skal gis mulighet til å stå lenger i arbeid og at sykefraværet reduseres.

Partene ble enige om at det skal settes ned et partssammensatt utvalg som skal diskutere hvordan dagens tariffbestemmelser bidrar til et helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø som kan redusere sykefraværet og øke avgangsalderen. Utvalget skal også foreslå eventuelle endringer i tariffavtaler.

Tom, men fornøyd

I Læringsverkstedet Mattisgården naturbarnehage har de fjærkledte roet seg. Barna stryker dem forsiktig, og Arnfinn henter frem matoljen.

Han har jobbet i barnehagen i 20 år nå. Engasjementet for jobben og barna finner han i de magiske øyeblikkene, som inspirerer og setter spor i både ham og dem, forteller han.

– Vi har også en svært god styrer som gir oss frihet til å utforme opplegget selv. I tillegg samarbeider vi godt med hverandre, da blir arbeidsdagen god, sier Arnfinn.

Hans kollega Nina Andersen (53) har jobbet med unger hele livet, fra hun startet som trillepike som niåring, forteller hun.

– Det er et slitsomt yrke. Jeg er ganske tom når jeg kommer hjem, men det å bli sett av leder og kolleger på arbeidsplassen gjør at det er godt å jobbe, sier Nina.

Hun og de andre seniorene understreker at når barnehagestyrer Karen snakker om relasjonsbygging, tilrettelegging og åpen dialog om hvordan de har det og hvordan de vil ha det, er det langt ifra tomt prat.

– Godt lederskap fungerer, sier Arnfinn, på vei ut til ti ivrige femåringer.

Nå vil de spikke.