Finansieringen av barnehagelærernes utdanning må styrkes

Vi er bekymret for kvaliteten i barnehagelærerutdanningen (BLU). En barnehagelærer skal kvalifiseres til å møte både barn og foreldre på gode og omsorgsfulle måter. Derfor representerer utdanningen ikke bare en tilegnelse av teoretisk kunnskap, men en reell danningsprosess der holdninger og væremåter må utfordres og utvikles i nært samarbeid med de som underviser.

Utdanningen har vært preget av tid til undervisning, tid for studenter og undervisere til å gå i dybden på sentrale tema, tid til refleksjon og veiledning og ikke minst praksis i barnehager. Praksis har vært veiledet ikke bare av praksislærere i barnehagen, men også av lærerne fra barnehagelærerutdanningen.

Vår bekymring er at vi mister mye av dette på grunn av en underfinansiering av BLU. Derfor er det nødvendig med en bedre finansiering. En bedre finansiering vil både ivareta en geografisk spredning av utdanningen og den kvaliteten vi mener er nødvendig. Finansieringen må dekke de faktiske kostnadene ved utdanningen.

En utdanning i endring

Det er åtte år siden BLU fikk en ny rammeplan (2013) som medførte radikale endringer. For det første innebar endringene en overgang fra å undervise i enkeltfag til å undervise i kunnskapsområder.

Det er positivt at fagene samarbeider, men grepet med å sammenstille grupper av fag i kunnskapsområder krever mer planlegging enn tidligere. For å få tid til denne planleggingen må lærerne ta av ressursene som egentlig skulle ha kommet studentene til gode. Vi får større klasser, noe som gjør at vi i større grad må drive med rene forelesninger, med begrenset tid til diskusjon og individuell oppfølging, og mindre tid til veiledning.

For det andre økte antall dager i praksis fra 80 til 100. Økt praksis er noe vi applauderer, men det er viktig å vite at praksis er dyrt. I BLU er det nødvendig med bare én student per praksislærer, blant annet fordi barnehagebarn skal slippe å forholde seg til for mange fremmede om gangen. De fysiske rammene legger dessuten sjelden til rette for store grupper.

Praksis i BLU er dermed dyrere enn praksisen i grunnskolelærerutdanningen (GLU), der flere studenter kan ha praksis sammen. Til tross for disse fordyrende endringene, ble det ikke tilført økte bevilgninger, verken som en enkeltstående bevilgning eller som øking av basisfinansieringen. Dette ser vi konsekvensene av i dag.

Det er viktig at basisfinansieringen av lærerutdanningene henger sammen med faktiske kostnader og den kvaliteten vi mener institusjonene skal tilby studentene.

Kunnskapsdepartementet gir basisfinansiering til studier ved universitet og høgskoler. Faktorene er kategorisert fra A til F der A er høyest. GLU ligger i kategori D, mens BLU ligger i kategori E. Konsekvensene av dette er at BLU har dårligere rammevilkår, og erfaring viser at BLU ved flere av universitetene og høgskolene går med stort underskudd. En kategoriheving ville ha avhjulpet situasjonen betraktelig.

Et tiltak for å spare penger er at lærerne ved institusjonene ikke får anledning til å følge opp studentene ute i barnehagene. Dermed mister utdanningen kontakten med praksisfeltet, og studentene får dårligere oppfølging. Strammere økonomiske rammer resulterer videre i at mer av undervisningen foregår som forelesninger i større grupper og fellesforelesninger for hele studentkullet.

Dermed blir den fleksibiliteten som er nødvendig for oppfølging av studentene, vanskelig å få til. I en utdanning som må vektlegge den enkelte students danningsprosess, er nærhet til studentene av stor betydning. Lærerutdannerne er rollemodeller og forbilder for studentene, noe de tar med seg videre inn i yrket som barnehagelærer. Dette får man ikke til i et stort auditorium.

Manglende status

Det kommer stadig nye krav til barnehagelæreres kompetanse. Likevel ser vi ikke at disse kravene følges opp med en styrking av BLU. Barnehagenes kvalitet er avhengig av dyktige barnehagelærere, men vi får ikke dyktigere barnehagelærere enn det utdanningen klarer å tilby.

Kategoriplasseringen av barnehagelærerutdanningen kan leses inn i en større sammenheng som handler om manglende status, noe Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen også understreker i sin sluttrapport. De fremhever at mens grunnskolereformen førte til en kategoriheving av GLU, fikk ikke BLU tilsvarende kategoriheving, selv om mange vil hevde at BLU-reformen var mer omfattende. Følgegruppa (s. 32) stiller spørsmålet om dette handler om den manglende statusen barnehagelærerutdanningen historisk sett har hatt i landet vårt.

Det er lenge siden Følgegruppa i sin sluttrapport tok til orde for at en kategoriheving av barnehagelærerutdanningen er nødvendig. Dette ble også påpekt i NOKUTs evaluering av BLU i 2010. Myndighetene har i lengre tid fått tydelige signaler om at noe må gjøres med finansieringen av BLU. Vi kan ikke vente lengre. Det må handles nå.