Henrik Asheim uttaler seg forvirrende om lærerutdanningene, skriver professor emeritus, Karl Øyvind Jordell ved UiO.
Foto: Utdanning
Forvirrende fra Asheim – verken søkerne eller regjeringen har tilpasset seg
Det ville det være fordelaktig om departementet og statsråden i fremtiden i sine uttalelser skilte klart mellom lærerutdanninger for skolen og lærerutdanninger for barnehagen.
I en NTB-melding, gjengitt på Utdanningsnytt.no, der konteksten er grunnskolelærerutdanningene, står det:
«Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) presiserer imidlertid at antall kvalifiserte søkere til studiet har gått opp, til tross for en nedgang i søkertall.
– Det positive er at selv om antallet som søkte gikk ned, så ser vi at antallet kvalifiserte søkere som har fått plass, går opp, sier statsråden til NTB.»
Den siste setningen er forvirrende, fordi det i notisen korrekt heter at det var «… en nedgang i opptaket til grunnskolelærerutdanningen på henholdsvis 0,4 og 4,9 prosent for lærerutdanningen fra 1–7. trinn og 5–10. trinn.» Siden man må være kvalifisert for å få plass = bli tatt opp, gir ikke siste setning i sitatet fra Asheim mening. Til grunnskolelærerutdanningene har antallet kvalifiserte søkere som har fått plass, gått ned, ikke opp.
Det er mulig det her har skjedd en redaksjonell lapsus i NTB, og at Asheim refererer til alle lærerutdanninger, og ikke bare grunnskolelærerutdanningene. Tidligere i notisen refereres det nemlig til barnehagelærerutdanning. Tar man med disse, er det slik at man har fått en økning i det totale «antallet kvalifiserte søkere som har fått plass», først og fremst fordi der er økning blant barnehagelærere, på 9,1 prosent. I denne gruppen er alle med vitnemål kvalifiserte; det stilles ingen særkrav.
Men det ville det være fordelaktig om departementet og statsråden i fremtiden i sine uttalelser skilte klart mellom lærerutdanninger for skolen og lærerutdanninger for barnehagen. Når det går dårlig med rekrutteringen til de førstnevnte, er det selvfølgelig fristende å uttale seg om begge i en jafs, for å kunne gi inntrykk av at situasjonen likevel er positiv. Men det blir forvirrende og villedende.
I departementets pressemelding fra 24.7. fremmer Asheim en enda rarere uttalelse:
«Tidligere i vår var jeg bekymret over at færre hadde lærerutdanning som sitt førstevalg når de søkte. Derfor er jeg glad for at flere av søkerne er kvalifiserte enn tidligere. Det tyder på at folk har tilpasset seg det økte kravet til karakter i matematikk.»
Her er det knapt slik at folk har tilpasset seg. Det er departementets andre statsråd som har tilpasset seg pandemien og har avlyst eksamen. Man kan lure på om det i departementet er slik at den Høyre hånd ikke vet hva den Venstre gjør.
Når eksamen avlyses, beholder elevene standpunktkarakterene, som gjennomgående er bedre enn eksamenskarakterene. De slipper inn på lærerutdanningen med noe som i realiteten er et snitt på 3,4 eller 3,3. Hadde man lagt seg på dette nivået for noen år siden, hadde vi knapt hatt lærermangel i dag. Neste års søkere vil nyte godt av at de i år slapp eksamen i matematikk; i dette faget er det stor skilnad mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter. Dermed vil statsråden verken i år eller neste år ha et gyldig sammenlikningsgrunnlag for å se om folk har tilpasset seg mattekravet. Og virkningen av at eksamen ble avlyst vil gjøre seg gjeldende i flere år – ikke alle søker samme år som de er ferdig med videregående.
Faktum er at det er regjeringen ikke har villet tilpasse seg, men gjennom sine opptakskrav driver en opptakspolitikk som i realiteten innebærer en rasjonering av lærere i Nord-Norge og andre utkanter.
Det har jeg nettopp skrevet om, i et annet innlegg. Jeg kan likevel formidle et nytt hovedtall her: Når man tar hensyn til at det antall som faktisk møter opp til studier, bare er en andel av det antall som har fått tilbud, ser det ut til at man i år bare vil ta opp ca 65 studenter til lærerutdanningene for trinn 1-7 i Nord-Norge: Ca 30 i Tromsø og drøye 10 ved hver av de tre andre lærestedene.
Over to år vil man da ha fått en nedgang på ca 33 prosent i rekrutteringen innen denne lærergruppen. Og sett i forhold til 1980-åra, da lærerutdanningen gikk for full maskin i Nord-Norge, med to-tre klasser samt desentraliserte tilbud ved fire institusjoner, er nedgangen formidabel, fra anslagsvis 200 (når det tas hensyn til at lærerutdanningen senere er todelt) til årets 65 – det er en reduksjon på 68 prosent.
Hadde regjeringen foretatt en liten tilpasning til søkermassens kvalifikasjoner, kunne man tatt opp flere. Nå må barneskoleelever tilpasse seg til ufaglærte lærere. Det vet de ikke, og de vil ikke merke noe, for de vet ikke hvordan det ville ha vært, dersom de hadde fått en lærer med kompetanse i metodikk for den første lese- og skriveopplæringen.
Retttelse: I mitt innlegg om ‘Dystre tall for opptak til lærerutdanning’ som ble publisert 24.7., er der en feil, som er påpekt i en kommentar fra Gro Enger Bratland. De som ble tatt opp til lærerutdanning i år, hadde ikke sin matematikk-eksamen i år, men i fjor, og avlysningen av denne eksamenen hadde derfor ikke konsekvenser for dem. Men som det fremgår ovenfor, hadde avlysningen betydning for andre fag og dermed for kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5. Og bortfallet av matteeksamen i år vil ha effekt ved opptaket neste år.