Tar vi synet for gitt?
Barn med uoppdagede synsvansker risikerer å utvikle seg senere enn andre. Derfor må generell kunnskap om synssansen og synsutvikling får mer plass i barnehagelærer- og allmennlærerutdanningen.
Møt Asgeir på fire år. Han er en aktiv og sosial gutt, men har vansker med å leke med andre barn over tid. Når leken ikke går som han ønsker, trekker han seg unna og vandrer rundt for seg selv. Asgeir tar ofte kontakt med andre barn ved å dytte eller slå. Når de andre barna reagerer negativt, kan Asgeir bli frustrert og sint. Asgeir ber ofte om hjelp til å finne klærne sine i garderoben eller fargeblyanter som ligger rett foran ham. Han kan snuble over dørkarmer og i trappetrinn.
Synet er sjelden det første vi tenker på når et barn strever i lek og samspill, eller ikke finner klærne sine. Er vi for raske til å forklare Asgeirs utfordringer med for eksempel lav sosial kompetanse eller konsentrasjonsvansker?
Synsforstyrrelser koster
Når Asgeir strever med å opprettholde leken med de andre barna, kan det være fordi han har vansker med å tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk gjennom synet. Store deler av kommunikasjonen oss mennesker imellom er visuell. Til tross for at detaljsynet kanskje ikke er alvorlig svekket, vil mindre synsforstyrrelser likevel kreve mer energi av Asgeir, og han kan bli fortere sliten og frustrert. Det vil dermed kreve mer å plukke opp riktig fargeblyant fra esken med tegnesaker, til tross for at denne står rett foran han.
Forskning viser at synsvansker forekommer oftere enn vi tror, og kan være årsaken til flere vansker, også andre typer vansker enn de vi vanligvis forbinder med synet (Wilhelmsen, 2012). Det er begrenset oversikt over barn med synsvansker, men en gjennomgang av forskning på barns syn gjort ved The George Washingtons University i USA, konkluderer med at mellom 22 og 24 prosent av elever mellom 6 og 17 år har synsforstyrrelser.
Synets plass i grunnutdanningene
Synssansen er en drivende funksjon for å utforske og samhandle med omverdenen, og har stor betydning for utvikling og læring. For at Asgeir og andre barn med synsvansker skal få den hjelpen de trenger så tidlig som mulig, er det nødvendig at barnehage- og allmennlærere har grunnkompetanse om synet. Vi stiller spørsmål ved om det er tilfellet per i dag.
I barnehagelærerutdanningen er det lite fokus på spesialpedagogikk og sansetap. Det samme gjelder allmennlærerutdanningen. Dette vises blant annet i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2014. Det står gjerne noe om synsvansker i pensumbøkene som brukes, men temaet er viet relativt liten plass. Det er derfor rimelig å anta at synskunnskapen til de som jobber med barn til daglig er lav når dette temaet ikke vektlegges mer.
Mer pensum om synsvansker i pedagogiske utdanninger kan bedre sjansen for at synsvansker oppdages tidlig. I tillegg kan det øke bevisstheten rundt forekomsten av synsvansker og hvor man kan henvende seg for råd og veiledning.
Briller løser ikke alt
Vi tenker gjerne på briller når synet er dårlig. Briller bidrar stort sett til å korrigere nærsynthet, langsynthet, eller skjeve hornhinner. Synsvansker kan imidlertid komme av flere ulike årsaker, som forhold i øyet eller i hjernens synsbaner og/eller synssenter. Da kan det være nødvendig med tilrettelegging og pedagogiske tiltak i barnehage og hjem.
Eksempler på slik tilrettelegging er å markere trapper, dørkarmer og lekeapparat, eller bruk av hjelpemidler for forstørring. Personalet kan få veiledning av PPT i pedagogiske tiltak for å støtte barnets læring og utvikling. Dersom PPT ikke har nødvendig kompetanse, kan de søke om bistand fra Statped som har spisskompetanse på blant annet synsvansker.
Tiltak ga resultater
Asgeir gikk til øyelegen sammen med foreldrene, der ble det oppdaget at han er langsynt og trengte sterke briller. Han hadde også en skjult skjeling som går ut over samsynet når han er sliten og trøtt. Dette forklarte hvorfor han strevde da han skulle finne fargeblyantene og hvorfor han kunne snuble i karmer og trappetrinn. Etter at han hadde vent seg til å bruke briller så barnehagen en helt annen gutt. Han var ikke like urolig i samlingsstundene, og han fikk en bedre relasjon til de andre barna i barnehagen. Personalet ble bevisst på at han får svekket samsyn når han er sliten, og at han da blant annet kan streve med å se høydeforskjeller og beregne avstander i lek og samspill eller på tur i ulendt terreng.
Kunnskap er viktig
Ved mistanke om synsvansker må vi ikke vente og se. Det er viktig å sette i gang tiltak tidlig for å hindre forsinkelser i barnets utvikling. Velmente og gode pedagogiske tiltak er ikke tilstrekkelige dersom de ikke er direkte rettet mot årsaken til en vanske, som i Asgeir sitt tilfelle var en synsvanske. Kunnskap er en forutsetning for å oppdage vansker. Vi håper derfor at kunnskap om synssansen og synsutvikling får en større plass i barnehagelærer- og allmennlærerutdanningen.