Nytt år – og nye regler for private barnehager

I juni 2022 vedtok Stortinget flere endringer i barnehageloven. Disse trådte i kraft ved årsskiftet i år.

Nå sier loven at hver private barnehage skal være et såkalt selvstendig rettssubjekt, som betyr at de må være registrert som et eget selskap med eget regnskap. Målet er at det skal være enklere å følge pengestrømmen i de private barnehagene.

Men endringen vil også medføre betydelige merkostnader. Ifølge regjeringen beregninger vil det koste 61 millioner kroner å innføre det nye systemet og det vil medføre en årlig ekstrakostnad på 103 millioner kroner.

PBL, Private barnehagers landsforbund, har vært svært kritisk til regelendringen. De mener de nye reglene for private barnehager er fordyrende og unødvendige.

Da utdannings- og forskningskomiteen behandlet lovforslaget i mai i fjor ble derfor resultatet at det nye lovkravet om å registrere seg som eget selskap i første omgang ikke skal gjelde for barnehager med færre en 30 barn.

Det likte imidlertid SVs Freddy André Øvstegård dårlig.

– Vide unntak fra kravene i denne loven gjør at flere hundre barnehager ikke må organisere seg som selvstendige rettssubjekter. Åpenhet og tilsyn trengs for alle private barnehager, advarte han i fjor.

Les også: Barnehagemillionær Eystein Sævareid Aase flytter til Sveits

Nye satser for tilskudd

Den nye barnehageloven sier også at barnehager som hovedregel ikke skal drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagedriften og innebærer en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Og for å følge opp de nye bestemmelsene har departementet også fastsatt en ny økonomiforskrift til barnehageloven som trådte i kraft 1. januar.

Fra årsskiftet forskriftsfestes også nye nasjonale satser for tildeling av tilskudd til private barnehager, i tråd med den årlige justeringen.

Alle kommuner skal bruke de nasjonale satsene når de utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager.