Høring om ny barnehagelov: Uenighet om private barnehagers organisering

I Kunnskapsdepartementets utkast til ny barnehagelov foreligger det blant annet forslag om begrensinger i private barnehagers lånemuligheter og organisasjonsform. Da fristen for å sende inn høringsfrist gikk ut 26. juli, var det publisert godt og vel 200 høringssvar fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, kommuner, fylkesmannsembeter, enkeltbarnehager og enkeltpersoner.

Krav om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt

Kunnskapsdepartementet har foreslått at det innføres et krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Da vil hver barnehage utarbeide et årsregnskap som vil være offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Det vil gjøre det lettere for tilsynsmyndigheten å kontrollere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med barnehageloven med forskrifter.

Utdanningsforbundet gir sin klare støtte til dette forslaget, og påpeker at de eventuelt økte administrasjonskostnadene dette vil gi enkelte barnehageeiere, blir mer enn oppveid av de fordelene forslaget gir.

LO støtter også forslaget, men mener at det kan gis unntak for regelen for barnehager med færre enn ti barn.

Fylkesmannen i Oslo og Viken støtter forslaget og mener det ikke foreligger behov for å gjøre unntak fra denne regelen. Fylkesmannen i Agder skriver «Dette er grunnleggende. Fylkesmannen i Agder støtter at barnehagen skal være selvstendige rettssubjekter, for å muliggjøre tilsyn.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) støtter ikke kravet, de mener forslaget vil innebære økt byråkrati, mer administrasjon og at offentlige tilskudd må brukes til andre formål enn det som er til barnas beste.

* Les også: Private barnehager vil ha krav om tariffavtale for alle ansatte

Norlandia Barnehagene anfører at forslaget vil medføre økte kostnader knyttet til spesielt administrasjon og revisjon uten at man vil oppnå mer transparens enn med dagens regelverk.

Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak

Blant forslagene som har flest kommentarer, er det som gjelder forbud mot at private barnehager skal kunne stifte gjeld på andre måter enn ved å ta opp lån i et finansforetak. I høringsnotatet begrunnes forslaget blant annet i at det reduserer risikoen for at private barnehager inngår låneavtaler som ikke er relevante for barnehagedriften. «Det er vanskeligere å spore hva lånet er ment å finansiere når barnehagene tar opp andre typer lån enn vanlige banklån. For eksempel er långiverne i et obligasjonslån normalt ikke kjent for låntaker. Det er dermed ikke kjent hvem som er kreditor. Dette er noe som kan komplisere tilsynet med barnehagene», skriver departementet.

Forslaget får støtte fra LO, som blant annet påpeker at det vil «… begrense den finansielle risikoen ved barnehagevirksomheten og markedskonsentrasjonen ved oppkjøp, som vi har sett ved flere anledninger har blitt finansiert gjennom blant annet obligasjonsmarkedet.»

NHO er av motsatt oppfatning, de skriver: «De private aktørene må fortsatt kunne organisere sin virksomhet fritt etter ordinære forretningsmessige vilkår og ha alle ordinære finansieringsformer tilgjengelig.»

De største private barnehagekjedene er på linje med NHO. Norlandia Barnehagene mener at et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak vil være sterkt konkurransevridende i forhold til kommunenes muligheter. Det vil også innebære at man internt i et konsern ikke kan yte bistand til mindre lønnsomme barnehager gjennom internlån, skriver de i sitt svar.

Utdanningsforbundet gir sin klare støtte til begrensningen i finansieringsmuligheter, med henvisning til lavere risiko i barnehagene og økt transparens i barnehagedriften. Forbundet mener at det reduserer risikoen for at foreldrebetaling og økonomiske tilskudd ikke kommer barna til gode.