Illustrasjonsfoto: Graja - Fotolia
Studenter samler underskrifter mot ny barnehagelov
1588 personer hadde fredag ettermiddag signert oppropet «Si nei til ny språkvurdering i barnehagen»
Oppropet er satt i gang av ei løst organisert gruppe av studenter ved masterstudiet i barnehagepedagogikk ved Oslo Met. De protesterer mot forslaget i ny barnehagelov som pålegger barnehagelærerne å vurdere barnas norskspråklige utvikling.
Gruppa har oppretta facebooksida «Ikke rør barnehageloven», og det er der oppropet ligger.
– Hvorfor gjør dere dette?
Utdanningsnytt spør student Hedda Westerhagen Jakobsen.
– Som masterstudenter er vi ei gruppe som samla sett har mye erfaring fra barnehagearbeid, både som pedagogiske ledere og som styrere. Og å arbeide med og vurdere barns språk, det er noe vi gjør i barnehagene hele tida. Men det virker ikke som om kunnskapsminister Melby har forstått at det er det vi gjør, sier Jakobsen.
Tillitsbrist
Regjeringens forslag vil gi barnehagelærere plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og krever en endring av barnehageloven. Lovendringen er i disse dager ute på høring med høringsfrist 26. februar.
Da regjeringen i 2016 ville pålegge barnehagelærerne å kartlegge alle barns språk før skolestart, skapte det en storm av reaksjoner. Det mobiliserte til barnehageopprøret der ansatte og fagpersoner på barnehagefeltet til slutt overbeviste regjeringen om å trekke forslaget.
Forslaget som nå skal på høring, innebærer plikt til vurdering, ikke til språkkartlegging, men flere barnehagelærer opplever det som en omkamp av forslaget som ble stemt ned i 2016.
– Dette ligner språkkartlegging i ny forkledning, sa Palma Kleppe, en av initiativtakerne til barnehageopprøret og nå utreder i tankesmien Manifest tankesmie, til Utdanningsnytt i desember i fjor.
Utdanningsforbundet er kritiske til forslaget.
Les også: Vurderingsplikt i barnehagen hjelper ikke de tospråklige barna
– Meningsløst å vurdere bare norsk
Barnehagelærerstudent Hedda Westerhagen Jakobsen sier forslaget oppfattes som en tillitsbrist, understreker hun.
– Verre er det likevel at vi kan komme til å måtte bruke tid på en unødvendig utfylling av skjema som vi kunne brukt i aktivt arbeid med barna, sier Jakobsen.
Hun er også opptatt av at kravet er uheldig i relasjon til hvordan arbeidet bør bygges opp for tospråklige barn.
– I forslaget er det norskkunnskapene isolert som skal vurderes. Men det viktige for tospråklige småbarn er å bygge opp et godt morsmål. Uten et godt morsmål har de ikke noe språk de kan koble norsken opp mot. Da blir det ganske meiningsløst å vurdere bare norsken.
– Det viktige for oss, det er å undersøke om et barn med mangelfullt språk har de samme problemene også på morsmålet. I så fall er det en mye alvorligere situasjon enn om det bare er norsken som ligger litt etter, sier Hedda Westerhagen Jakobsen.
Tidlig innsats
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er en av flere som forsvarer lovforslaget. Til Utdanningsnytt har hun forklart at plikten til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart er en del av regjeringens satsing på tidlig innsats.
– Vi vil sikre at alle barn gjennomgår en språkvurdering før skolestart, også de barna som ikke går i barnehagen, sier Tybring-Gjedde.
– De fleste barnehagelærere er gode på å drive med språktrening og språkutvikling og mange har allerede rutiner for å vurdere alle barnas norskkunnskaper. Samtidig rapporterer mange skoler om at de mottar seksåringer med svake norskferdigheter, som har behov for ekstra oppfølging. Målet med vurderingsplikten er å fange opp hvilke barn som kan trenge ekstra oppfølging, sier hun.
