Barnehagekjempe saksøker staten

De siste 15 årene har Læringsverkstedet stått for et omfattende oppkjøpsraid i barnehagesektoren. I dag eier de over 250 barnehager.

Mandag møter Læringsverkstedet staten i retten. Stridens kjerne er hvordan de har finansiert oppkjøp. Staten mener kjeden bryter barnehageloven ved å lempe oppkjøpskostnader over på barnehagene. 

En kartlegging fra Utdanningsnytt og E24 viser at Læringsverkstedet er kjeden som har kjøpt soleklart flest barnehager siden 2007. Til sammen har tidligere eiere dratt inn over 1,5 milliarder kroner på å selge barnehager til kjeden.

Rettssaken dreier seg om tilbakebetalingskrav på til sammen 1,8 millioner kroner fra to barnehager i Skien. Men hvis Læringsverkstedet taper kan konsekvensene bli langt større enn dette.

I klagebehandlingen, da saken lå hos Utdanningsdirektoratet, omtalte Læringsverkstedet selv konsekvensene som «meget dramatisk» for sektoren. 

– Dersom Kunnskapsdepartementet sitt vedtak skal legges til grunn kan det bety at private barnehageeiere får konfiskert verdiene av sitt arbeid over mange år, dersom de ønsker at noen andre skal overta driften av barnehagene sine, skrev Læringsverkstedets administrerende direktør Trude Sydtangen til Utdanningsnytt tidligere i år.

Eierne av Læringsverkstedet er Hans Jacob og Randi Sundby, som i 2022 flyttet til Sveits.

Offentlige tilskudd prises inn

Rettssaken handler om hvordan Læringsverkstedet har finansiert oppkjøpet av to barnehager i Skien. Når noen kjøper en barnehage, vil en del av prisen bestå av bygg, inventar og andre håndfaste verdier. 

I tillegg vil det finnes verdier som ikke håndfaste på samme måte. Dette dreier seg blant annet om forventede inntekter fra offentlige tilskudd, merkevare og personalet. Denne verdien kalles goodwill.

I oppkjøpet av de to barnehagene utgjorde goodwill drøyt 20 millioner kroner. Det utgjør henholdsvis 26,5 og 43 prosent av barnehagenes verdier, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Læringsverkstedet må finansiere denne kostnaden fra oppkjøpet. Det har de gjort ved å lempe den over på barnehagene. 

Kunnskapsdepartementet mener det utgjør et brudd på barnehageloven. I departementets vedtak skriver de:

«Dette vil åpenbart gå utover barna i barnehagen ved at det blir mindre igjen av tilskudd og foreldrebetaling til den daglige driften av barnehagen.»

Kan få store konsekvenser

Utfallet i rettssalen kan få store konsekvenser for Læringsverkstedet. Hvis Læringsverkstedet har brukt tilsvarende oppkjøpsmodell ved kjøp av de andre barnehagene i konsernet, er det snakk om store summer.

Dersom kjeden taper rettssaken, kan det bli satt i gang flere lignende tilsyn.

Læringsverkstedet er ikke enige i at de har brutt barnehageloven. Økonomidirektør Atle Hørlyk viser til et tilsvarende tilsyn fra Oslo kommune i 2020, der kommunen kom frem til at oppkjøpene var innenfor regelverket.

– Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet anerkjenner at barnehagen kan belastes kapitalkostnader knyttet til fysiske eiendeler. Det samme mener vi skal gjelde for ikke-fysiske eiendeler, kalt goodwill. Vi er ikke i tvil om at dette er kostnader knyttet til godkjent barnehagedrift, skriver Hørlyk i en e-post. 

På direkte spørsmål om hvilke andre barnehager i kjeden som er kjøpt opp på tilsvarende vis, svarer han generelt, uten å oppgi noen barnehager.

Advokat Viljar Johnsen Nerheim fører saken for Kunnskapsdepartementet. Han skriver at saken reiser spørsmål om hvilke kostnader en privat barnehage kan føre i sine regnskaper.

– For Kunnskapsdepartementet er dette viktig, fordi svaret kan få betydning for i hvilken grad offentlige tilskudd kommer barna til gode, skriver Johnsen Nerheim.

Saken dreier seg om tilbakebetalingskrav for regnskapsåret 2017, og det har skjedd endringer i barnehageloven etter dette.

– Derfor er det først når vi får dommen at det er mulig å gjøre vurderinger av hvilke konsekvenser den kan få, skriver Johnsen Nerheim.

 Etter publisering har Utdanningsnytt lagt til utdypende opplysninger. Disse dreier seg om at Læringsverkstedets tidligere uttalelser om «meget dramatisk», dreier seg om sektoren som helhet, og ikke Læringsverkstedet spesifikt. Sitatet til Sydtangen er også blitt utvidet.