Forsøker Lindboe å villede offentligheten om hva tilsyn er?

Selv virker hun ikke å ha betenkeligheter med å offentlig forsvare barnehageeiere som har brutt barnehageloven, og bekjenner slik en ukultur som tydeligvis finnes også hos toppledelsen i PBL.

Ved Gnist-barnehagene er det hentet ut 54 millioner kroner over ti år. Om forholdene ved Gnist Trøa i Trondheim skriver tilsynsmyndighetene følgende:

 «Vi opplever å møte en barnehageeier som bagatelliserer vår bekymring for barna, også i de tilfeller hvor barn er påført slagskader fra andre barn med påfølgende oppfølging av lege. Som tilsynsmyndighet har vi aldri opplevd en tilsvarende holdning hos personer med et profesjonelt ansvar for små barn.»

Når forholdene som er avdekket er så alvorlige at tilsynsmyndighetene ønsker å stenge en barnehage, på tross av den ekstra belastningen det vil medføre for både involverte familier og kommunen selv, bør man ta situasjonens alvor innover seg.

Det får man inntrykk av at Lindboe ikke gjør. I et innlegg i Adresseavisa insinuerer hun derimot at den «eksterne kartleggingen av barnehagens pedagogiske praksis, som PBL-eide Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager har utført» burde veie tyngre enn tilsynsmyndighetenes egne vurderinger. Uttalelsen er mildt sagt oppsiktsvekkende. 

PBL-direktøren synes å mene at barnehagelovens bestemmelser om hvem som er tilsynsmyndighet kan settes til side, og at «kartleggingene» til PBLs egen konstruksjon «Nasjonalt kunnskapssenter» bør veies likt, om ikke tyngre, enn tilsynsmyndighetenes utredning. «Senteret» er ledet av tidligere PBL-direktør Arild M. Olsen.

Uttalelsen føyer seg inn i rekken av uttalelser fra PBL hvor direktør Lindboe synes å forsøke så tvil og villede om hva tilsyn innebærer og hva tilsynsmyndighetene gjør.

Om tilsynssaken ved Månestråle barnehage uttalte Lindboe til Klassekampen at hunvil «vente med kritikk» fordi eier har klaget, og på barnehage.no skriver Lindboe at «det er problematisk når medlemsbarnehager blir mistenkeliggjort i offentligheten lenge før sakene deres er endelig behandlet og alle fakta er kommet på bordet».

Lindboe tar feil når hun hevder at fakta ikke er på bordet idet tilsynssaker blir omtalt i media. Bakgrunnen for at media kan lage oppslag, er at det foreligger dokumenterte forhold. Et økonomisk tilsyn innhenter en mengde dokumenter og underbilag som brukes for kontroll opp mot barnehageloven. Barnehageeiere får også anledning til å forklare seg ovenfor tilsynsmyndigheten, og blir gitt anledning til å uttale seg i offentligheten når media dekker saken.

Det er riktig at enkelte barnehageeiere har fått medhold fra Fylkesmannen i klagesaker. Men i stor grad har dette dreid seg om uriktig lovanvendelse, ikke hvorvidt det har fremkommet kritikkverdige forhold. En klage til Fylkesmannen er også en klage på vedtaket og begrunnelsen, men innebærer ikke nødvendigvis en ny faktainnhenting, slik Lindboe prøver å vri det til. Anledningen til å klage forutsetter at en tilsynssak er ferdig behandlet og at det er fattet vedtak.

Les også: Utdanningsdirektoratet etterlyser tydeligere regelverk i økonomisk tilsyn med private barnehager

Lindboe har også flere anledninger hevdet at mer tilsyn ikke er nødvendig fordi kontrollen med pengebruken i private barnehager er god nok, ved å vise til en særattestasjon revisor skal levere. En nylig gjennomgang fra Klassekampen viser derimot at regnskap godkjennes selv om barnehageloven er brutt og særattestasjon sendt inn.

Problemet er selvfølgelig at revisor ikke kan eller skal gjøre tilsynsmyndighetenes jobb. Det står i barnehageloven hvem som er tilsynsmyndighet. I tilsynsrapporten for Torshovhagen skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus også eksplisitt at «En revisor vil ikke direkte undersøke regnskapet sett opp mot kravene som oppstilles i barnehageloven».

Vi tror de fleste, som oss, blir triste når de leser om forholdene ved Gnist Trøa i Trondheim. Eller Månestråle i Oslo, hvor tidligere ansatte beskriver lokaler uten tilgang på sollys, møkkete og uhygieniske forhold, utslitte og utagerende barn. Samtidig som det avdekkes at eier av barnehagen har bevilget seg 1,6 millioner kroner i lønn og godtgjørelser. En lønn på direktørnivå, som barna betaler.

Det naturlige ville være at PBL-direktøren tar avstand fra denne type uansvarlig drift som rammer barn og ansatte. Dokumentasjonen fra Gnist og Månestråle bør være mer enn god nok til å se at her er det kritikkverdige forhold, mener vi. Men det gjør altså ikke direktør Lindboe. Hun venter heller ikke med å uttale seg, men rykker ut til forsvar for uansvarlige barnehageeiere ved uriktig å påstå at «fakta ikke er på bordet» og diskreditere tidligere ansattes vitnesbyrd.

Barneombud Lindboe etterlyste derimot i 2013 mer og bedre tilsyn med barnehagene, slik som for eksempel Inga Marte Thorkildsen og Oslo kommune nå faktisk har i igangsatt. Til VG uttalte Lindboe den gang: «Små barn er i en veldig særegen situasjon for de kan ikke si fra selv hvis noe ikke er bra nok. Derfor er det veldig viktig at vi har gode tilsyn med barnehagene.» Dette er vi helt enig i.

PBL kan ikke fortsette å påpeke svakheter ved dagens tilsynsordning og finansieringssystem som avledning. Eller drive brannslukking i media og angripe kritikere, når deler av ukulturen finnes selv i organisasjonens egen toppledelse. Barnehageeiere som setter profitt foran barnas beste må håndteres og organisasjonen må vise med handling at den tar grep.

For dem av oss som håpet at ansettelsen av Lindboe som PBL-direktør kunne bidra til å temme de kommersielle interessene i organisasjonen, bør i alle fall én ting være klart: Slik gikk det ikke. Det tidligere barneombudet har valgt først og fremst å bli barnehagemillionærenes talsperson, som sin forgjenger Arild M. Olsen. Det spørs om hun egentlig har offentlighetens støtte, og medlemmene i ryggen, dersom hun mener dette er riktig kurs framover.

Elin og Anders Skrede, varslere i PBL-barnehagen Risenga i Asker