Partene i barnehagestreiken ruster seg til tvungen mekling

Så langt er det få tegn til at isfronten mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta er i ferd med å smelte.

– Vi vil alltid lete etter måter å løse konflikten på. Men begge parter må være villige til reelle forhandlinger, sier kommunikasjonsdirektør direktør Marius Iversen i PBL til NTB.

Sist mandag møttes partene i barnehagestreiken til frivillig mekling hos Riksmekleren. Men allerede dagen etter ble forhandlingene brutt. Fra begge sider haglet beskyldninger om manglende vilje til å løse den fastlåste konflikten.

Tirsdag er partene pålagt å møtes hos Riksmekleren på ny.

Den nå fire uker lange streiken startet 17. oktober. Det er over 20 år siden sist det var streik i private barnehager. En undesøkelse som er utført av Respons analyse viser at et klart flertall, 82 prosent, støtter barnehageansattes krav.

– Vi er ikke vant til dette. Vi har strukket oss langt og egentlig lenger enn det barnehagene har økonomisk evne til å tåle. Men vil opplever dessverre liten eller ingen reell bevegelse fra motparten, sier Iversen.

Det avviser forhandlingsleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

– Vi har vært løsningsorienterte. PBL vet hva som skal til for at vi kan finne en løsning, sier han.

Til nå er 3.100 barnehageansatte tatt ut i streik. Mandag legger ytterligere 500 ned arbeidet.

– Urimelige krav

Striden dreier seg i første rekke om pensjon. De streikende krever at alle som er født etter 1968, skal meldes inn i den såkalte Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AF) til LO/NHO, som erstatter den gamle AFP-ordningen fra neste år. Ordningen sikrer et varig pensjonspåslag livet ut.

PBL mener kravet vil medføre at ansatte i private barnehager vil få bedre pensjonsordninger enn ansatte i kommunale barnehager.

– Det har vi ikke mulighet til å innfri, sier Iversen, som hevder at for enkelte barnehager vil kravet i snitt tilsvare en lønnsvekst på mer enn 15 prosent.

PBL sier også at de er enige om at dagens AFP-ordning i PBL-barnehager skal erstattes av en ny, men at partene er uenige om innretning og når det skal skje.

– Løftebrudd

Utdanningsforbundet mener på sin side at ansatte i private barnehager vil tape titusener i pensjon sammenlignet med offentlig ansatte.

– Det er helt rimelig at ansatte i PBL-barnehagene får like god pensjonsordning som det de har i offentlige og andre private barnehager, sier Skyvulstad.

Arbeidstakerorganisasjonene hevder også at PBL har brutt tidligere løfter om pensjon.

Samtidig har kommunale tilskudd til private barnehager som er i streik, seilt opp som en stadig mer aktuell problemstilling.

Tilskuddene står for nesten 90 prosent av barnehagenes inntekter. Det betyr at barnehageeierne i realiteten tjener penger på streiken siden de ikke betaler lønn til ansatte i streikeperioden.

I starten av streiken rådet KS kommunene til å fortsette å betale tilskudd, men denne uka snudde de og vil ikke lenger anbefale dette.

Flere kommuner, deriblant Oslo og Bergen, teller nå på knappene om de skal kutte tilskuddet til streikestengte barnehager.

– Det er ikke rimelig at private barnehager skal tjene penger på at barnehagen står tom, slår Linn Katrin Pilskog, byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen, fast overfor NTB.

– Utidig innblanding

PBL er, kanskje ikke overraskende, kritisk til kutt i tilskuddene.

– Vi oppfatter dette som en utidig politisk innblanding i det som er en lovlig konflikt. Det vil jo totalt endre dynamikken i den pågående streiken, sier Iversen.

Kommunene har heller ikke hjemmel til å kutte tilskuddene, noe som i verste fall kan føre til massepermitteringer, hevder Iversen.

– Flere har uttalt at når barnehager tjener penger på streiken, gir det et dårlig insitament til å finne en løsning?

– Det er en urimelig påstand. Våre medlemmer er veldig fortvilet over streiken. De blør omdømme og renommé, sier Iversen.

(©NTB)