– Alle som nå stiller krav, må senke skuldrene

– Mange er slitne nå. Helger og kvelder har vært brukt til å planlegge utfordrende hverdager helt siden barnehager og skoler stengte. Rådene fra helsemyndighetene har endret seg flere ganger, noe som gjør at kortene stadig må kastes og legges på nytt, sier Tormod Korpås, leder i sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

– Likevel stiger forventningene fra foreldre, myndigheter og politikere om at det meste bør være som før. Når smittevernreglene fortsatt skal følges, byr det på praktiske problemer som gjør at ledere kommer i en vanskelig skvis, sier han.

Forrige uke uttalte kunnskapsminister Guri Melby at hun mener åpningstidene i barnehagene bør utvides. De siste dagene har også diskusjonene gått om hvilket skoletilbud elevene rundt om i landet får. Torsdag denne uken gikk assisterende helsedirektør Espen Nakstad ut og sa at han mener skolene nå bør ha tilnærmet normal drift. Nakstad mener mange skoler har tolket smitteveilederne for strengt.

Men Tormod Korpås ber alle som nå stiller krav om å roe litt ned.

– Det spesielle med lederne er at de er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. De har også få muligheter til å avspasere. Kommer det en ny smittebølge til høsten, og barnehager og skoler igjen må stenge, er vi redde for at mange vil brenne seg ut. Derfor må alle som nå stiller krav, senke skuldrene og skjønne at våre ledere og personalet fortsatt står midt i en krise, sier han.

Les også: Utdanningsforbundet: Forståelig at skoletilbudet er forskjellig

– Må orke å stå i dette

Denne uken hadde Korpås et digitalt møte med medlemmene i lederrådet. Han frykter mange ledere ikke våger å snakke høyt om det arbeidspresset de har kjent på de to siste månedene.

– De har lagt ned en voldsom innsats, rett og slett fordi de tar lederansvaret på alvor, og særlig nå i en krisesituasjon. Samtidig vet vi at personalet, foreldre og politikere lett tar ut sin frustrasjon på lederne når problemer oppstår, sier Korpås og legger til:

– Arbeidsgivere må nå legge forholdene til rette, slik at våre ledere orker å stå i dette over tid. De må huske at når lederne nå er i ferd med å planlegge neste barnehage- og skoleår, så er det stor risiko for at nye endringer og omstillinger må skje på kort varsel.

Korpås mener at arbeidet med fagfornyelsen vil gjøre denne høsten ekstra krevende.

Reagerer ikke på ulikt tilbud

Han forteller også at rektorer og barnehagestyrere strever med å ivareta personalet like godt som før krisen.

– Verken opplæringsloven eller arbeidsmiljøloven er satt på vent. Det krever ekstra innsats av alle.

Han viser til at rektorer og styrere har tatt ansvar for å informere om rådene fra helsemyndighetene og at de må forsvare vanskelige avgjørelser de må ta.

Ifølge Korpås har lederne også brukt mye tid på foresatte og ansatte som har vært bekymret for smitteøkning etter gjenåpningen, og på å tilrettelegge for dem som er i, eller har nær familie som er i, risikosonen.

May Irene slutter som lærer på grunn av smittefrykt

Ledere har beregnet kohorter, målt avstander og sørget for ekstra vasking. Noen skoler og barnehager sliter med plassmangel, skaffe nok bemanning, tilstrekkelig med rengjøringspersonale og god nok skoleskyss.

Han synes ikke det er rart at barnehage- og skoletilbudet rundt om i landet varierer.

– Sånn må det være når smittevernreglene skal følges, gruppestørrelser skal være forsvarlige og transportmidler ikke skal fylles opp for mye.

Les også: Små skolegårder gir utfordringer med smittevern

Etterlyser ressurser

I tillegg, påpeker han, er den økonomiske situasjonen usikker mange steder.

– Jeg forventer nå at kommuner og fylkeskommuner tar sitt eieransvar på alvor og sørger for at skole- og barnehagebudsjettene økes slik at ledernes økonomiske handlingsrom også vil være der etter sommeren. Det rimer ikke hvis rektorer og barnehagestyrere skal forholde seg til myndighetenes krav og samtidig operere innenfor en ramme av allerede for knappe ressurser. Ledere trenger nå en forsikring om at nødvendige ekstrautgifter til bemanning og overtid kompenseres fullt ut.

Les også: Ap om skoletilbudet: – Arrogant av Melby å peke på kommunene

- Er det noe som har bidratt til å lette arbeidsbyrden for lederne?

– Avlysning av skriftlig og muntlig eksamen. Mange av våre medlemmer mener det ville vært umulig å gjennomføre i den situasjonen vi står i nå. Det har vært krevende nok for våre ledere og lærere å sørge for at elevene får en god digital opplæring.

Korpås sier at dersom smittevernregelene fortsatt skal være strenge, så er fjernundervisning noe ledere og personalet må forberede seg på å stå i over tid.

– Bedre enn fryktet

– Rektorer Utdanningsnytt har snakket med sier de har elever det har vært vanskelig å holde kontakten med under hjemmeskolen. Noen mangler vurderingsgrunnlag, og rektorene frykter færre vil fullføre videregående enn ellers. Deler du bekymringen?

– Det er det for tidlig å si noe om. Men jeg vet at skoler har brukt mye tid og krefter på å nå alle, og særlig elever i sårbare situasjoner. Noen har til og med gitt et tilbud på skolen, i den tiden skolene var nedstengt. Og selv om fraværsgrensen ble droppet, så har hver lærer oversikt over sine elever og de har gjort det de kan for at flest mulig skal få et vurderingsgrunnlag. Mitt inntrykk er at dette har gått langt bedre enn fryktet, takket være en enorm innsats fra ledere og lærere.