Skal barn medvirke bare når det passer myndighetene?

Både grunnlov og utredningsinstruks gir en plikt til å inkludere barns synspunkt i saker som angår dem. I saken om fysisk inngripen mot elever har Kunnskapsdepartementet likevel valgt å ikke gjøre dette. Det er ikke godt nok.

Kunnskapsdepartementet har nettopp lansert en lovproposisjon hvor de foreslår en utvidet rett til fysisk inngripen mot elever som krenker andre psykisk, eller som vesentlig forstyrrer undervisningen. Dette er et forslag som kommer i tillegg til en allerede vedtatt lov om rett til å gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller eiendom.

De nye reglene om voksnes utvidede rett til fysisk inngripen overfor elever, har stor betydning for barn og unge. Det berører både de som utsettes for krenkelser og uro, de som blir utsatt for bruk av fysisk makt fra en voksen på skolen, og de som blir vitne til dette i klasserommet. Bruk av tvang mot barn er noe av det mest alvorlige man kan gi myndighet til.

Da er det vanskelig å forstå at Kunnskapsdepartementet har valgt å ikke innhente kunnskap fra barn og unge i arbeidet med denne loven.

Konsekvensene må utredes grundig

Grunnlovens § 104 er en saksbehandlingsregel som krever at konsekvensene for barn blir grundig utredet og at barns synspunkter er en del av kunnskapsgrunnlaget i all offentlig saksbehandling. Det er viktig å kartlegge både positive og negative konsekvenser, for å sikre at reglene ivaretar alle barns interesser best mulig. Kunnskap om konsekvenser for ulike grupper barn er også nødvendig for å vurdere om inngrepet er forholdsmessig og i tråd med grunnlovens §102, retten til personlig integritet.

Departementet skriver i proposisjonen at barn og unge har blitt hørt ved at flere av høringsinstansene representerer barn og unge. Slik Barneombudet ser det, er ikke dette tilstrekkelig for å ivareta barn og unges rett til medvirkning. Det er skuffende at Kunnskapsdepartementet har valgt å ta snarveier når det gjelder barns medvirkning i arbeidet med en ny lov, som helt åpenbart vil berøre mange elever. Det er også verdt å nevne at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget eksplisitt ba departementet om å innhente kunnskap fra barn og unge i denne saken.

Barn må medvirke i lovprosesser

I denne saken burde barn fått uttale seg om behovet for reglene, hvordan reglene kan utformes, positive og negative konsekvenser, og tiltak for å hindre negative konsekvenser. Innspill fra barn burde vært drøftet og vektlagt i beslutningsprosessen, og det skulle kommet frem av beslutningsgrunnlaget hvordan barns stemmer var innhentet, vurdert og vektlagt.

Dette er også grunnen til at regjeringen i vinter la frem en endring i veilederen til den generelle utredningsinstruksen i Staten, hvor det nå går tydelig frem at hensynet til barns beste skal ivaretas i statlige utredninger.

Lytt til barna i politikkutformingen

Barneombudet er bekymret for at andre hensyn enn barnets beste blir styrende i politikkutformingen, og at behovet for å løse utfordringene i skolen presser frem beslutninger som ikke tar tak i årsakene til problemet. I slike situasjoner er det en reell risiko for at beslutninger tas uten et godt nok kunnskapsgrunnlag, og at også andre hensyn enn barnets beste, som ikke er direkte uttalt og drøftet, likevel blir tillagt vekt.

Vi må forvente at myndighetene tar barn og unges rett til medvirkning på alvor, og ikke minst ser nytten av barn og unges kunnskap om egne liv for å gjøre gode beslutninger. Å bli hørt er en rett barn har, gitt i barnekonvensjon og grunnlov. Det er et demokratisk ansvar å ivareta synspunkter fra borgere uten stemmerett. Som en bonus til dette: Beslutningene blir bedre når de som blir berørt blir hørt.