Barneombudet slår fast at elever ikke kan tvinges til å utøve yoga på skolen.
Foto: Pixabay
Elever kan ikke tvinges til yoga på skolen
– Kan jeg tvinges til å utøve yoga på skolen, spør ei jente. – Nei, sier Barneombudet
Den ni år gamle jenta spør på i den åpne spørretjenesten «Spør Barneombudet»:
«Kan jeg bli tvunget til å utøve religiøse ting som yoga på skolen hvis jeg og min familie mener det er imot det vi tror på», spør jenta.
«Hei og takk for spørsmålet ditt! Du og foreldrene dine kan be om fritak for aktiviteter dere mener kan oppleves som annen religion eller et annet livssyn, svarer Barneombudet, og viser til fritaksregelene.
Ikke i læreplanene
Yoga er ikke nevnt konkret i læreplanene, men Utdanningsdirektoratet sier at yoga kan brukes i skolen
– Det er rom for at lærerne har det med i opplæringen hvis de vurderer det som relevant. Ett eksempel kan være i kroppsøving – et fag som blant annet skal stimulere til bevegelsesglede, sier avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet til Utdanningsnytt.
Hun minner om at i kroppsøving skal elevene både få drive med tradisjonelle bevegelsesaktiviteter og eksperimentere og være kreative med alternative bevegelsesformer.
Brukes i skolen
At yoga brukes i både barnehage og skole er kjent. Men Utdanningsdirektoratet har ingen oversikt over omfanget.
Les denne! – Norske skolebarn bør ha yoga på timeplanen allerede fra første klasse
Det har heller ikke Jon Otterbeck, styreleder i Norsk Yogalærerforbund.
– Vi veit at det brukes i norsk skole, men ikke så mye som i en del andre land. Jeg vil tro det er vanligere i videregående enn i barneskolen, sier han.
Mye dill
– Jenta oppfatter at å utøve yoga er religiøst. Er du enig i det?
– Nei. Yoga bærer med seg indisk sivilisasjon, men det er ikke religion.
Moderne yoga
- En samlebetegnelse for yogaformer som har oppstått i møtet mellom vestlig og indisk tradisjon.
- Moderne yoga bygger på tradisjonell yoga, som er en av de ortodokse skolene i hinduisk filosofi, men har generelt et større fokus på de fysiske aspektene ved yoga.
- I vesten blir yoga i mindre grad forbundet med religion enn tradisjonelle former for yoga i India.
- For mange vestlige utøvere er yoga først og fremst en treningsform som består av fysiske øvelser, samt eventuelt pusteteknikker og meditasjon.
- Målet er gjerne bedre fysisk helse og mentalt velvære: Yoga fremmer styrke, fleksibilitet og mentalt fokus.
- Enkelte utøvere vektlegger forbindelsen til den klassiske yoga-tradisjonen i India, og særlig Patanjalis Yogasutra.
- Røttene til moderne yoga kan spores tilbake til midten av 1800-tallet, da enkelte briter tilknyttet koloniadministrasjonen i India begynte å praktisere yoga, og indiske intellektuelle ble kjent med vestlig filosofi og vitenskap.
- Fra 1990 og utover har yoga i økende grad blitt et massefenomen, og blir i stadig mindre grad ansett for å være en «alternativ» praksis i vestlige land.
- Det har også skjedd en re-eksport av vestlig-inspirert yoga til India, blant annet ved at indiske lærere som har oppholdt seg i vestlige land har vendt tilbake til India.
– Likevel er det ikke vanskelig å finne råd om å ta hensyn til fullmåne og nymåne når yoga skal utøves, unngå trening under visse månefaser og legge ekstra energi i andre. Kan ikke det gi assosiasjoner til religion?
– Det er mye dill! Sjøl bruker jeg for eksempel aldri eteriske oljer for å skape dufter i mine yogatimer. Det ødelegger konsentrasjonen. Men mange ønsker en yogatime med slike effekter før de går hjem for å se nyeste episode av «Åndenes makt». Jenta som ber barneombudet om hjelp må ha fått en yogalærer hun ikke liker, sier Otterbeck, og fortsetter:
– Det viktigste med yoga i skolen vil være at fokus og konsentrasjon skjerpes, understreker han.
Indre ro
– Kakebaking, vanlig mosjon, fugletitting og hagearbeid er bare noen av de mange aktivitetene folk sier gir dem indre ro og bedre konsentrasjon. Hvorfor kan det likevel se ut som om yoga har klart å kapre begrepet «indre ro»?
– Fordelen med yoga er at det er et verktøy for å holde kropp og sjel i orden som er gjennomtrent gjennom tusenvis av år, sier Jon Otterbeck.
– Yoga representerer en kroppsliggjørelse av en religiøs-spirituell praksis, som for den dedikerte utøveren betyr en fullstendig disiplinering av både kropp og sinn, sier Lars Jørun Langøien til forskning.no. Han har tatt en doktorgrad på Sosialantropologisk institutt ved NTNU der han har studert han studert utøvere av ashtanga yoga.
– Mange hevder at religionen er i ferd med å miste fotfeste i samfunnet vårt i dag, og yogaen passer godt inn i dette universet. Min oppfatning er at folk er på leting etter svar på de store spørsmålene i livet. I yogaen finner mange en ny form for mening, sier han.
