Høyre vil at foreldre skal varsles automatisk om alt skolefravær

– Landsmøtet vedtok en stor fraværsoppfølgingspakke. Vi vet at stort fravær fra skolen er alvorlig. Fravær er en indikator på at det ikke går så bra med eleven enten faglig eller sosialt, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.

Nå vil partiene at foreldre skal varsles dersom deres sønn eller datter er borte fra skolen. I et av punktene i partiets ferske program heter det at foresatte skal få automatisk beskjed ved alle typer fravær.

Tybring-Gjedde forteller at det skal gjelde elever i grunnskolen.

– Dette er en del av den tiltakstrappen vi vil kreve at skolene og kommunene skal ha. Det handler om et godt skole og hjem-samarbeid, sier hun.

Inspirasjonen til vedtaket har Høyre blant annet hentet fra Vollebekk skole i Oslo. Der har de innført en fraværsgrense allerede fra 1. trinn. Med fravær over 10 prosent følges en tiltakstrapp som skolens personale har fått opplæring i.

Nøyaktig hvordan tiltakstrappen skal være vil ikke Høyre legge seg bort i.

– Det vi har foreslått er at skolene må ha tiltak som skal settes i verk når fraværet er tilstede og øker. Dialogen med foresatte er en del av dette. Jeg håper også det vil bety at man kobler på andre nødvendige instanser, som helsesykepleier, barnevern og ppt, dersom skolefraværet er stort og alvorlig, sier Tybring-Gjedde.

Les denne: Vetle hadde null fravær – vant iPad

At fravær kan være tegn på problemer som må tas tak i, er Elevorganisasjonen enig i. Men de mener ikke en automatisert varslingstjeneste er svaret.

– Vi er skeptiske til dette. Dette fungerer mest som et "hei-se-på-oss-vi-gjør-et-fraværs-tiltak", sier påtroppende leder, Edvard Botterli Udnæs.

– Ved fravær bør læreren ta en prat med eleven i første omgang. Deretter skal eventuelt foresatte og andre varsles. Høyre har gode intensjoner, men dersom de hadde hatt større vilje til å se dypere inn i fraværspolitikken, ville ikke dette vært løsningen de hadde servert.

Mer tid og ressurser

Botterli Udnæs peker på at det kan være utfordringer hjemme som gjør at eleven ikke kommer på skolen.

– En slik direkte melding til foresatte kan skape mer støy og utfordringer hjemme.

Elevorganisasjonen ønsker at det skal utarbeides planer for hvordan skolen og elevene sammen kan jobbe for å hindre fravær. Men understreker at de stoler på lærerens skjønn til å vurdere når fravær er bekymringsfullt, og når foreldre må varsles.

– Vi ønsker oss et regelverk, men vil heller at lærerne skal få nok tid og ressurser til å kunne følge opp elevene enn en automatisk varslingstjeneste, sier Edvard Botterli Udnæs.

Frykter konsekvensene av pandemien

Denne uken uttalte forsker ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger, Trude Havik til Utdanningsnytt at hun er bekymret for om skolevegring vil øke som en følge av koronapandemien.

– Vi vet at skolevegring ofte oppstår eller øker etter langvarig fravær fra skolen. Det kan skyldes at de ikke ha hatt god og jevnlig kontakt med lærere eller medelever, og at de opplever å falle fra både faglig, sosialt og emosjonelt, sa Havik.

Tybring-Gjedde deler hennes bekymring.

– Jeg frykter hva pandemien vil bety for skolefraværet. Fraværsstatikken fra Innlandet viste en dobling i antallet elever med mer enn ti prosent fravær i pandemien. Det kan ikke bare skyldes smittesituasjonen. Jeg er redd mange elever er langt mindre motivert for skole nå, og at vi skal se utslag av det i fraværsstatistikken, sier hun.

– Fravær faktisk en viktigere indikator på hvordan noen klarer seg i skolen enn både karakterer og nasjonale prøver, men vi vet alt for lite om elevenes fravær i grunnskolen. I videregående har vi fraværsgrensa, men vi må innse at dette er problematikk som starter mye tidligere i skoleløpet. Med en tiltakstrapp som vi foreslår, får vi satt inn innsatsen mye før.