Dragkamp om barnetrygd på Arbeiderpartiets landsmøte

– Jeg fraråder å sette en økning av barnetrygd opp mot universelle velferdsordninger, sier leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen. Hun har sittet i utvalget som neste uke foreslår ny oppvekstpolitikk for Arbeiderpartiet.

• Derfor vil Høyre avskaffe barnetrygden

Utvalget er delt i synet på barnetrygd. Et mindretall med Kvisvik i spissen ønsker å øke den, mens flertallet heller vil bruke pengene på andre goder. Partiets landsmøte skal ta stilling til spørsmålet i april.

Kvisvik avviser at det blir dyrt om staten både skal øke barnetrygden og samtidig satse på andre goder, som for eksempel to timer gratis skolefritidsordning – et av utvalgets andre forslag.

– Den smarteste investeringen vi kan gjøre er å investere i unger og oppvekst. Det er skrekkelig dyrt på sikt å ikke investere i det, mener hun.

• Støre åpner for å diskutere økt barnetrygd med KrF

Økt barnetrygd er et av flere virkemidler mot barnefattigdom, mener Kvisvik.

– Hovedgrepet mot fattigdom er å sørge for at folk får og beholder jobb. Men det vil alltid være noen som ikke klarer det, og da må vi ha fokus på at unger ikke blir skadelidende, sier hun.

Kvisvik vil øke barnetrygden i tråd med prisveksten fra 1996. Satsen har stått stille på 970 kroner siden da, men 1. mars økes den litt, til 1.054 kroner per barn, som følge av at KrF fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene i høst. Enslige forsørgere får mer. En prisjustering fra 1996-nivå ville bety en sats på cirka 1.550 kroner per barn i måneden.

• KrF vil ha gratis barnehage fra og med barn nummer tre

Utvalgsleder og Lillesand-politiker Cecilie Knibe Kroglund mener imidlertid at pengene til barnefamilier kan brukes bedre på andre tiltak enn økt barnetrygd.

– Jeg vil heller bruke en milliard på skolemat enn 83 kroner ekstra i måneden på barnetrygd, sier Kroglund til NTB.

Hun og flertallet i utvalget ønsker ikke å droppe barnetrygden, men vil beholde satsen som i dag. I debatten om barnetrygd har det vært hevdet at tusenlappen per barn i måneden blir stadig mindre verdt. Men Kroglund mener det er til god hjelp.

– Kontantytelser fungerer for folk som har lav inntekt, man ønsker et godt sikkerhetsnett, sier hun.

Men i stedet for å bruke enda mer penger på kontantutbetalinger, vil fylkeslederen fra Agder heller bruke penger på universelle tjenester, som skolefritidsordning og barnehager.

– Jeg håper jo egentlig det er viktig for folk i Ap å sikre felles arenaer og tidlig innsats, sier hun, og har dermed håp om at landsmøtet vil støtte hennes syn.

Verken Kroglund eller Kvisvik vil behovsprøve barnetrygden for at pengene mer målrettet skal nå de som trenger det mest.

– Styrken i de universelle velferdsordningene er nettopp at de er universelle og ikke behovsprøvd. Det gir også bedre oppslutning om ordningene, sier Kvisvik.

Utvalget er for øvrig enige om at kommunen må holde barnetrygden utenfor når de skal regne ut hvor mye sosialhjelp en familie skal få. I en del kommuner blir trygden regnet som inntekt, og fører dermed til fratrekk i sosialhjelp for dem som trenger det.

Oppvekstutvalget er ett av fire utvalg som Arbeiderpartiet har satt ned for å utvikle ny politikk. Det er allerede lagt fram forslag på områdene migrasjon, arbeidsliv og distriktspolitikk. Alt skal behandles på landsmøtet i april.

(©NTB)